Vi har ei lita ei som akkurat har fyllt 1 år, og i det siste har begynt å nekte å sette seg ned i stolen når hun skal spise. Dette er det samme om alle spiser sammen ved bordet eller hun spiser alene. Hun absolutt nekter å sette seg ned. Gjør kroppen stiv, hyler og gråter skikkelig. Når hun først har fått satt seg ned og fått mat så blir hun umiddelbart glad og fornøyd igjen, men dette begynner å bli ganske slitsomt. Flere som har vært borti dette og har noen tips? Synes ikke det er noe særlig å skulle tvinge henne. Det er mye av det samme med bleieskift, klesskift og tannpuss.
Ettåring nekter å sitte i stolen sin
- Trådstarter Lilly88
- Opprettet
Vi hadde akkurat samme utfordring med gutten vår i den alderen, og det var utrolig frustrerende. Det som fungerte for oss var å gå vekk fra stolen de gangene han ga tydelig uttrykk for at han ikke ville sitte der. Ikke lenge, men vi tok en kikk ut av vinduet eller så på et bilde på veggen. Så prøvde vi igjen. Vi kunne også legge en leke på bordet ved stolen, som han fikk når han satte seg. Denne faset vi ut igjen da han aksepterte stolen.
Ikke sikkert det er en fasit for alle, men det fungerte godt for oss. Nå er han 20 måneder, og vi har ikke hatt noen utfordringer med stolen på lang tid
Ikke sikkert det er en fasit for alle, men det fungerte godt for oss. Nå er han 20 måneder, og vi har ikke hatt noen utfordringer med stolen på lang tid
Vi tok av bøylen på tripptrappen vår da lille var rundt 14 mnd, fordi hun bare reiste seg og prøvde å GÅ UT av stolen hele måltidet 
Etter dette sitter hun uten bøyle inntil vårt bord, og når hun skal sette seg, så klatrer hun opp i stolen selv. Det er alltid gøy
Hvis ikke dette er et alternativ, så hva med å gi henne gaffel eller skje som hun kan få holde og gjøre seg klar til å spise med. Ofte er trikset litt avlending for å unngå tvang, hyl og skrik i situasjoner som man uansett må gjennomføre.
Og å snu sitasjoner som hun har begynt å mislike. Feks ved tannpuss. Har dette blitt noe som barnet ikke vil, og har opplevd at de blir tvunget til å gjøre, kan situasjonen snus ved positiv forsterkning, tøys og ros. Den første uka dropper man helt å pusse tenner, lag en rutine hvor barnet leker med tannbørste og sutter på tannkremen først. Deretter tar du tannbørsten og når du nørmer deg barnets munn, stopper du RETT før du ser barnet vri seg vekk og nekte. Også sier du med overentusiastisk stemme "jaaaa, så flink du er." Gjenta dette 2-3 ganger hver kveld. Forhåpentligvis får du såvidt pusset noen av fortennene i slutten av uka, og lett over hele munnen etter 2-3 uker. Men det krever litt tålmodighet og tid Dette er kanskje viktigst for tannpuss fordi det er noe man bare måå gjøre, og som er viktig å ha et godt forhold til hele oppveksten.
For klesskift så kan jeg holde opp 2 ulltrøyer, og la jenta mi få velge. Da er hun mye mer mottagelig og "eier" sin egen sitasjon hvis du skjønner
Se hvilke områder du kan gi litt valgfrihet og mulighet for at lille for bestemme noe, forbered gjerne med å si 5 minutter i forveien at "nå skal vi snart spise", legg frem klær og si "nå skal vi snart kle på deg".
Men ellers er det vanlig for alderen da. De forstår villt mye i forhold til hvor ekstremt lite av det de faktisk kan få sagt. Og de ønsker å gjøre ting når det passer dem selv, og mangler forståelse for feks at man må ha på klær ute ellers blir man kald og syk.
Begge mine har vært som du beskriver rundt 12 mnd, men yngste mer enn eldste - så noen har sterkere vilje enn andre. En del ting blir lettere når de blir eldre og kan snakke litt, men alt går i ulike faser, så språket løser kanskje ikke alt heller, hehe. Men yngste er nå 21 mnd og snakker veldig mye for alderen, setninger på 2-4 ord, og det hjelper absolitt en del. Men ikke for alt da, hun kan likevel klikke fordi hun har henta seg en smekke og sier "yogurt", men likevel ikke skjønner hvorfor vi ikke alltid kan gi henne yoghurt asap likevel.
Anfebaler veldig å lese en bok av Hedvig Montgomery. Feks barnehageårene 2-5 år eller den for 0-2 år.
Etter dette sitter hun uten bøyle inntil vårt bord, og når hun skal sette seg, så klatrer hun opp i stolen selv. Det er alltid gøy
Hvis ikke dette er et alternativ, så hva med å gi henne gaffel eller skje som hun kan få holde og gjøre seg klar til å spise med. Ofte er trikset litt avlending for å unngå tvang, hyl og skrik i situasjoner som man uansett må gjennomføre.
Og å snu sitasjoner som hun har begynt å mislike. Feks ved tannpuss. Har dette blitt noe som barnet ikke vil, og har opplevd at de blir tvunget til å gjøre, kan situasjonen snus ved positiv forsterkning, tøys og ros. Den første uka dropper man helt å pusse tenner, lag en rutine hvor barnet leker med tannbørste og sutter på tannkremen først. Deretter tar du tannbørsten og når du nørmer deg barnets munn, stopper du RETT før du ser barnet vri seg vekk og nekte. Også sier du med overentusiastisk stemme "jaaaa, så flink du er." Gjenta dette 2-3 ganger hver kveld. Forhåpentligvis får du såvidt pusset noen av fortennene i slutten av uka, og lett over hele munnen etter 2-3 uker. Men det krever litt tålmodighet og tid
Dette er kanskje viktigst for tannpuss fordi det er noe man bare måå gjøre, og som er viktig å ha et godt forhold til hele oppveksten.For klesskift så kan jeg holde opp 2 ulltrøyer, og la jenta mi få velge. Da er hun mye mer mottagelig og "eier" sin egen sitasjon hvis du skjønner
Se hvilke områder du kan gi litt valgfrihet og mulighet for at lille for bestemme noe, forbered gjerne med å si 5 minutter i forveien at "nå skal vi snart spise", legg frem klær og si "nå skal vi snart kle på deg".
Men ellers er det vanlig for alderen da. De forstår villt mye i forhold til hvor ekstremt lite av det de faktisk kan få sagt. Og de ønsker å gjøre ting når det passer dem selv, og mangler forståelse for feks at man må ha på klær ute ellers blir man kald og syk.
Begge mine har vært som du beskriver rundt 12 mnd, men yngste mer enn eldste - så noen har sterkere vilje enn andre. En del ting blir lettere når de blir eldre og kan snakke litt, men alt går i ulike faser, så språket løser kanskje ikke alt heller, hehe. Men yngste er nå 21 mnd og snakker veldig mye for alderen, setninger på 2-4 ord, og det hjelper absolitt en del. Men ikke for alt da, hun kan likevel klikke fordi hun har henta seg en smekke og sier "yogurt", men likevel ikke skjønner hvorfor vi ikke alltid kan gi henne yoghurt asap likevel.
Anfebaler veldig å lese en bok av Hedvig Montgomery. Feks barnehageårene 2-5 år eller den for 0-2 år.