Et vanskelig valg...

Oktober2020❤️

Oktober2020❤️

Flørter med forumet
Jeg blir sikkert halshugget her nå, men jeg har desverre blitt gravid. jeg har stått fast på nuvaring i et år, men nå har det altså skjedd.. Jeg og kjæresten har hele tiden vært enige om at vi ikke ønsker barn. Jeg har to fra før, han ingen. Men nå som det har skjedd, har jeg blitt så i tvil. Ene morningen vil jeg ta abort, i neste så vil jeg ikke, og sånn holder det på. Jeg har time til abort om litt over 2 uker, så føler et press der også. Pluss på kjæresten, som for allt i verden IKKE ønsker seg barn..

Noen som har vært i samme situasjon? Hva endte dere opp med? Dette er et jævlig valg....
 
Har dessverre ingen erfaringer eller gode råd og komme med. Håper du finner ut av hva du ønsker før du har time. Mitt eneste råd er kanskje at du må være helt sikker på at valget du tar er DITT valg, og ingen andres. En abort man egentlig ikke ønsker kan være en stor psykisk påkjenning. Det vet jeg etter å ha mistet flere ganger.
 
Så leit å lese at du har det på den måten. Vet veldig godt følelsen da jeg for mange år siden måtte ta en tung avgjørelse selv. Husk at det er din kropp og dine følelser. Hva kjæresten sin mener er faktisk ikke viktig når det gjelder dette. Det er du som må gå igjennom kanskje anger, psykiske påkjennelser hvis du gjennomfører noe du egentlig ikke ønsker. Hvis han da ikke godtar at du muligens ønsker å beholde er han veldig respektløs ovenfor deg. Vet veldig godt hva jeg prater om da jeg selv følte meg tvunget til en abort fra både tidligere kjæreste og hans familie. Veldig vondt og jeg slet veldig med det mange år senere. Tenk deg ihvertfall godt om, og gjør det hvertfall fordi du ønsker det å ikke hva noen andre ønsker.

Masse lykke til kjære deg :-)
 
Høres ut som du er veldig usikker.
Som de over nevner, her tror jeg det er veldig viktig at valget du tar er DITT valg.
Kanskje det hadde vært godt for deg å snakke med en nøytral person utenfra.
Har du hørt om Amathea? Det er en veiledningstjeneste for gravide. De er veldig flink og god å prate med om man er usikker.
Og de er helt nøytral. Hjelper deg å rydde litt tanker og ser på mulighetene sammen med deg.
 
Altså barnet er i utgangspunktet ikke ønsket fra noen av oss. Da jeg traff samboeren min, ga han klart utrykk for at han ikke ønsker barn, noe jeg syntes det var helt ok, fordi jeg har to barn med to forskjellige fedre, og ville helst slippe å få et til med en 3.far. Så det året vi har vært sammen har vi vært enige, og jeg har selv sagt at skulle det skje noe, er abort det rette. Men, så skjedde det jo, og når jeg først bærer dette fosteret, ble jeg i tvil. Eller, vekselsvis i tvil og sikker på at abort er det rette.
 
Mars2016baby skrev:
Altså barnet er i utgangspunktet ikke ønsket fra noen av oss. Da jeg traff samboeren min, ga han klart utrykk for at han ikke ønsker barn, noe jeg syntes det var helt ok, fordi jeg har to barn med to forskjellige fedre, og ville helst slippe å få et til med en 3.far. Så det året vi har vært sammen har vi vært enige, og jeg har selv sagt at skulle det skje noe, er abort det rette. Men, så skjedde det jo, og når jeg først bærer dette fosteret, ble jeg i tvil. Eller, vekselsvis i tvil og sikker på at abort er det rette.
Klikk for å utvide …
Fortell han om dette.finn en løsning sammen
 
Mars2016baby skrev:
Jeg blir sikkert halshugget her nå, men jeg har desverre blitt gravid. jeg har stått fast på nuvaring i et år, men nå har det altså skjedd.. Jeg og kjæresten har hele tiden vært enige om at vi ikke ønsker barn. Jeg har to fra før, han ingen. Men nå som det har skjedd, har jeg blitt så i tvil. Ene morningen vil jeg ta abort, i neste så vil jeg ikke, og sånn holder det på. Jeg har time til abort om litt over 2 uker, så føler et press der også. Pluss på kjæresten, som for allt i verden IKKE ønsker seg barn..

Noen som har vært i samme situasjon? Hva endte dere opp med? Dette er et jævlig valg....
Klikk for å utvide …
Som flere sier; husk at det er ditt valg til slutt, og du må føle deg komfortabel med det! Tenkt deg scenarioet; hva om det blir slutt mellom dere?
Siden du har barn fra før vet du hvor fantastisk det er, men det gjør ikke han;) så om du velger å beholde, så er det nok ikke verdens undergang når barnet kommer oppi hendene hans for første gang! Men det er noe med det å være enige og ønske barnet velkommen:)
 
Hei. Jeg synes dette høres veldig tøft ut for deg. Jeg vil først og fremst gi deg en god klem :Heartred.

Jeg støtter forslaget om å ta kontakt med Amathea her oppe. De kan hjelpe.

Så vil jeg spørre deg om du har tenkt på adopsjon? Det vil bli veldig vanskelig å gi bort barnet ditt, men kanskje vil dette være et valg du lettere kan leve med på sikt? Man vet jo at barnet kommer til noen som ønsker seg det veldig.
Vi for eksempel, som har slitt veldig i flere år og jeg som nå er 38 år ville vært overlykkelig for å fått muligheten til å adoptere hvis jeg ikke hadde blitt gravid selv. Er det virkelig slik at det er mer akseptert at en kvinne tar bort sitt barn enn at hun bærer frem sitt barn til noen andre?

Det er et vanskelig valg, ingen tvil om det. Prøv å finne ut hva som er best for deg og hva du kan ha det godt med. Jeg er enig med andre her i at det er DITT valg.

Lykke til. Håper du velger noen som kan hjelpe og støtte deg :Heartbigred
 
Høres ut som du er usikker, så da ville jeg tenkt meg om en ekstra gang. Jeg tror at man aldri angrer på ett barn, men at man angrer seg hele livet om man tar feil valg.
Lykke til med valget.
 
Huff, det er virkelig ingen god situasjon å være i! Valget er ditt, og det er et stort og viktig valg, som fortjener å bli tenkt godt igjennom før du bestemmer deg.

Min sambo ville også at jeg skulle ta abort første gang jeg var gravid. Jeg gikk på p-piller og det var ikke planlagt. Han hadde barn fra før av, i tillegg til at forholdet vårt var ganske komplisert. Det var en ekstremt vanskelig tid, og vi valgte faktisk å ta en lang pause fra hverandre mens jeg var gravid. Det å vite at barnet ikke var planlagt og at han egentlig ikke ville ha det, var en enorm psykisk påkjenning som jeg har slitt mye med. Jeg beholdte barnet, noe jeg i ettertid aldri har angret på, og idag bor vi sammen og han er en fantastisk pappa for datteren vår. Jeg elsker han og har tilgitt han for det som skjedde, selv om jeg aldri kommer til å glemme.
Nå venter vi nr 2, som var planlagt og lenge ønsket. Forholdet vårt er stabilt og bra, og det er så herlig å bare kunne glede seg over graviditeten.

Beklager at jeg ikke kan komme med noen bedre råd til deg, men det er virkelig ikke et enkelt valg og til syvende og sist er det nok bare du som vet hva som er best for deg og din familie.

Stor lykke-til-klem (uansett hva du bestemmer deg for)!
 
Gledeståre skrev:
Hei. Jeg synes dette høres veldig tøft ut for deg. Jeg vil først og fremst gi deg en god klem :Heartred.

Jeg støtter forslaget om å ta kontakt med Amathea her oppe. De kan hjelpe.

Så vil jeg spørre deg om du har tenkt på adopsjon? Det vil bli veldig vanskelig å gi bort barnet ditt, men kanskje vil dette være et valg du lettere kan leve med på sikt? Man vet jo at barnet kommer til noen som ønsker seg det veldig.
Vi for eksempel, som har slitt veldig i flere år og jeg som nå er 38 år ville vært overlykkelig for å fått muligheten til å adoptere hvis jeg ikke hadde blitt gravid selv. Er det virkelig slik at det er mer akseptert at en kvinne tar bort sitt barn enn at hun bærer frem sitt barn til noen andre?

Det er et vanskelig valg, ingen tvil om det. Prøv å finne ut hva som er best for deg og hva du kan ha det godt med. Jeg er enig med andre her i at det er DITT valg.

Lykke til. Håper du velger noen som kan hjelpe og støtte deg :Heartbigred
Klikk for å utvide …
Støtter forslaget om adopsjon!
 
Ta kontakt med amathea eller noen andre som har god erfaring med rådgivning og hjelp rundt abort!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp