Vi er på vei for å levere pappa på et alders hjem..... Fy faen og vondt det gjør. Jeg er sliten etter disse dagene som "varnevakt" og i morgen må jeg på jobb. Har spurt all familie om de kan ta han, men de fleste jobber. Jeg føler meg som en mega dårlig datter.
Angrer så at jeg sa ja til dette, men jeg vet jo at han ikke kan være alene hjemme i morra! Jeg vet også at mamma vil føle at det er lettere å ta det med ro hvis "problemet" ikke er lagt over på meg, men dette er vondt. Og jeg vet at det ikke er for alltid, men det føles som om det er et steg inn i en ny tid. Det er en bekreftelse på at pappa er syk. Det blir liksom så ekte så reelt....
Sporty måtte bare lufte meg litt...
Angrer så at jeg sa ja til dette, men jeg vet jo at han ikke kan være alene hjemme i morra! Jeg vet også at mamma vil føle at det er lettere å ta det med ro hvis "problemet" ikke er lagt over på meg, men dette er vondt. Og jeg vet at det ikke er for alltid, men det føles som om det er et steg inn i en ny tid. Det er en bekreftelse på at pappa er syk. Det blir liksom så ekte så reelt....
Sporty måtte bare lufte meg litt...