PP10 er i gang. Inntatt første letrozol.
Ingen følelser enda. Fortsatt nummen fra slutten av forrige pp. På tirsdag skal vi til legen og takke ja til en plass på ivf listen. Det er ganske stort. Men det er ca 10 mnd fra henvisning til man er i gang her så vi god tid til å prøve å bli gravide selv, og venne oss til tanken på ivf.
Jeg elsker jo fertilitetslesning på etsy. De forrige fikk rett. De tippet desember, og gravid var jeg. Gikk bare ikke veien.
Nå tipper de mars/april. Så vi får se om de er like gode denne gangen. Haha, lov å håpe.
Kjenner følelsene er ekstra store når mensen kommer, men ekstra flat når prøvingen starter. Det er som om jeg begynner hver pp med «går nok ikke denne gangen heller. Bare å forberede seg på det» til de en enorm nervøsitet dagene før TR kommer, og en ekstra stor skuffelse når TR faktisk er her. Store følelser og mye nummenhet. For en kombinasjon!
Men.. nå gikk det ikke sist gang. Jeg gråt. Vi trøstet. Vi sørget. Og så må livet gå videre.
Ja, det er trist. Det er urettferdig. Det regelrett SUGER. Men det er et faktum.
Vi må se fremover. For sønnen vårs del. Hjelper ikke å grave seg ned i sanden.
Ikveld skal jeg ut med en venninne. Spise god mat. Drikke god vin. For hvert feilende forsøk skal jeg ut p gjøre noe jeg ikke kan gjøre som gravid.
Jeg har jo sluttet å drikke vin fordi det kan redusere fruktbarhet samme med mengden kaffe jeg inntar. Men nå skal jeg faktisk kose meg med ett glass eller to. For det fortjener jeg!
God helg!
