Hei, tusen takk for at du deler.
Først vi jeg bare si at jeg er så lei for at du har hatt det så vanskelig med å bli gravid og mistet.. Det er virkelig ikke en opplevelse jeg unner noen.
Men samtidig er det så deilig å høre at man ikke er alene om disse følelsene, tankene og opplevelsene. Så tusen tusen takk.
Det å akseptere at slik ble det for dere er en utrolig stor jobb, men jeg skjønner så innmari godt hva du mener med at en tung bør ble lettet fra skuldrene.
Jeg har selv grublet litt i det siste om hvor langt jeg er villig til å la dette gå før jeg sier at nok er nok.
Idag har 2 bekjente annonsert deres graviditet til meg og jeg har gått rett i kjelleren. Jeg ønsker jo ikke å være denne personen her. Hva slags forbilde er jeg for min sønn nå? Mye dårlig samvittighet over hele linjen.
Mannen min sier så fint: drit i hvor langt alle andre er i prosessen, vi skal kun fokusere på oss, her og nå. Så det jobber jeg med. Å ikke la meg påvirke av alt som skjer hos andre. Forholde meg (noe) positiv. Prøve å ikke la det være mine eneste tanker ila en dag. Men siste uken før menstruasjon.. ai ai ai. Da sluker det meg hel 
Jeg ønsker dere lykke til på veien videre. Og så håper jeg så inderlig at nå som du tenker at det ikke blir flere barn - da kommer det en overraskelsesbaby! Tvi tvi!!
