Tusen takk til dere som deler at dere også har kjent på disse følelsene. 
Jeg unner ingen disse følelsene men samtidig er det så godt å høre at vi er flere.
Idag har jeg tatt første dose letrozol. Er veldig nervøs for bivirkningene men satser på at det går bra. Det er jo noe med å være følelsesmessig ustabil før man stapper kroppen full i hormoner 
Etter å ha holdt på så lenge - og spesielt etter spontanaborten så føler jeg at prøvingen har gått over i en ny fase: ingen forventning-fasen.
Jeg har trippet og gledet meg til mensen skulle komme, tisset på en million tidlig-tester fordi jeg har vært så spent. Mens denne runden tok jeg kun en gravditetstest for å være 100% sikker før jeg tok første pille.
Jeg forventer ikke at det skal klaffe. Med eller uten medisiner. Det føles som at det aldri kommer til å klaffe for oss. Nærmest gitt opp.
Men kanskje det er like greit for da blir ikke skuffelsen like stor når menstruasjonen faktisk kommer.
Ellers prøver jeg å nyte hverdagen med sønnen vår. Det er vel eneste tiden ila en dag hvor jeg ikke tenker på dette med å bli gravid. Hva skulle jeg gjort uten han
Nå må jeg bare finne noen måter å roe ned kroppen. Ikke bære denne indre uroen med meg. For jeg er helt sikker på at det påvirker fruktbarheten!
