Et stort ønske om amming på nr 2

Lillemy98

Blir kjent med forumet
Hei, jeg er nå gravid med nr 2. Og med nr en var ammingen litt av et styr! Jeg fikk det rett og slett ikke til! Det var riktignok pga alt for kort tungebånd. Han ble klippet, men det hjalp bare litt. Så denne gangen vil jeg være godt forberedt! Jeg har hele livet nesten gledet meg til ammingen, så det er veldig sårt for meg at jeg ikke fikk det til. Så jeg vil gjerne høre deres løsninger på ammeproblem av alle typer. Så kanskje jeg kan roe hodet mitt litt. Spiller ingen rolle om det var kort tungebånd eller ikke :anyone
 
Fikk høre dag 2 på sykehuset etter fødsel at baby hadde for dårlig sugeteknikk til at jeg kom til å klare amme han. Han klarte ikke skape nok vakuum og de fant ikke noe forklaring på hvorfor. Var ikke kort tungebånd (som jeg tror påberopes alt for raskt når amming ikke går helt etter planen forresten. Mange private aktører som tjener penger på å klippe, men ikke det du spør om:wacky:). Jeg nektet å godta det og etter samtale med en venninne som er barnelege begynte vi å trene opp sugeteknikken med en sprøyte (uten spiss selvsagt!) og lillefingeren. Hver gang han sugde på lillefingeren min fikk han en liten sprut melk i munn. Belønningssystem ;) Vi gjorde det i 3 dager så var han sterk nok til å få ut melk av puppen. Ble bare sterkere og sterkere. Ammet døgnet rundt de første månedene, men hadde ikke en eneste dag med såre pupper så synes vi var veldig flinke.

Et annet tips - ikke stress. Det gjør alt verre, men det er ikke lett når man sitter der og helt desperat vil få det til. Skjønner jo det :happy: Lykke til!
 
Hei, jeg er nå gravid med nr 2. Og med nr en var ammingen litt av et styr! Jeg fikk det rett og slett ikke til! Det var riktignok pga alt for kort tungebånd. Han ble klippet, men det hjalp bare litt. Så denne gangen vil jeg være godt forberedt! Jeg har hele livet nesten gledet meg til ammingen, så det er veldig sårt for meg at jeg ikke fikk det til. Så jeg vil gjerne høre deres løsninger på ammeproblem av alle typer. Så kanskje jeg kan roe hodet mitt litt. Spiller ingen rolle om det var kort tungebånd eller ikke :anyone
Vi fikk ikke til ammingen den første måneden, lille skjønte ikke teknikken og var ikke sterk nok i suget. Jeg fikk sår på begge bryst og det var bare herk men likevel prøvde vi oss frem litt hver dag og til slutt ble det bra nok og det ordnet seg heldigvis etterhvert.

Lille fikk aldri ordentlig sugegrep men godt nok til å ikke lage sår. Hun ammer fremdeles nesten bare på brystvorten men det merkes ikke spesielt lenger (hun er snart 2 år) :wacky:

Ønsker deg masse lykke til og at ammingen blir bedre ved neste baby:Heartred
 
Siden stramt tungebånd kan være arvelig og førstemann har det, er sjansen ganske stor for at neste også kan få det ble vi fortalt da vi var hos spesialist. Så vi forbereder oss på samme mølla med den kommende babyen med fullstendig klipp (diamantklipp) hos privat spesialist og ikke klipp av bare strengen i det offentlige. Det reddet ammingen vår forrige gang. Så det kan jo være noe å tenke på om du mistenker stramt tungebånd denne gangen også. Ellers er det noen i Ammehjelpen som er mer oppdatert på tungebånd enn andre, som helt sikkert kan hjelpe med ammeveiledning om ammepoliklinikken kommer til kort? Noen helsesykepleiere har også blitt knallgode på ammeveiledning, hør med helsestasjonen din. Søk hjelp er det viktigste jeg lærte sist.

Håper det løsner for deg denne gangen, og at du får god hjelp med teknikk og avkreftelse/bekreftelse ang stramt tungebånd.
 
Fikk høre dag 2 på sykehuset etter fødsel at baby hadde for dårlig sugeteknikk til at jeg kom til å klare amme han. Han klarte ikke skape nok vakuum og de fant ikke noe forklaring på hvorfor. Var ikke kort tungebånd (som jeg tror påberopes alt for raskt når amming ikke går helt etter planen forresten. Mange private aktører som tjener penger på å klippe, men ikke det du spør om:wacky:)

Bare en liten kommentar ang stramt tungebånd. Hvis du tar en titt i Støttegruppa for stramt tungebånd på Facebook, ser du at de fleste private aktører er restriktive på å klippe. Ja, de tjener penger og ja, det er dyrt, men det er helt nødvendig for veldig mange.Som mamma til et tungebåndsbarn som ikke fikk hjelp i det offentlige selv om det ikke var noen som helst tvil om "diagnosen", er det litt provoserende å lese at man syns det ofte påberopes stramt tungebånd når ammingen går i stå. Som om det er en moteting, som enkelte barneleger/jordmødre/barnepleiere på barselavdelingene i det ganske land kaller det. Vi gikk privat og ble godt informert om at spesialisten ikke klipper halvparten av de hen får inn til konsultasjon. Så det er nøye vurderinger hos de seriøse private (det er et fåtall imorgen som har spesialisert seg på tungebånd), så at de klipper bare for å klippe og tjene penger er jo sprøyt. Finnes nok useriøse aktører også, men hører man rundt først (som i tungebåndsgruppa) finner man kjapt de sorte fårene.

Foreldre til tungebåndsbabyer trenger virkelig ikke at stramt tungebånd undergraves av "mannen i gata fordi det gikk bra med ammingen for dere". Den holdningen møter vi nok av i helsevesenet, dessverre.
 
Bare en liten kommentar ang stramt tungebånd. Hvis du tar en titt i Støttegruppa for stramt tungebånd på Facebook, ser du at de fleste private aktører er restriktive på å klippe. Ja, de tjener penger og ja, det er dyrt, men det er helt nødvendig for veldig mange.Som mamma til et tungebåndsbarn som ikke fikk hjelp i det offentlige selv om det ikke var noen som helst tvil om "diagnosen", er det litt provoserende å lese at man syns det ofte påberopes stramt tungebånd når ammingen går i stå. Som om det er en moteting, som enkelte barneleger/jordmødre/barnepleiere på barselavdelingene i det ganske land kaller det. Vi gikk privat og ble godt informert om at spesialisten ikke klipper halvparten av de hen får inn til konsultasjon. Så det er nøye vurderinger hos de seriøse private (det er et fåtall imorgen som har spesialisert seg på tungebånd), så at de klipper bare for å klippe og tjene penger er jo sprøyt. Finnes nok useriøse aktører også, men hører man rundt først (som i tungebåndsgruppa) finner man kjapt de sorte fårene.

Foreldre til tungebåndsbabyer trenger virkelig ikke at stramt tungebånd undergraves av "mannen i gata fordi det gikk bra med ammingen for dere". Den holdningen møter vi nok av i helsevesenet, dessverre.
Det var ikke meningen å provosere eller fornærme deg. Synes kanskje du trekker det jeg skriver litt vel langt og at du tillegger meg en del meninger jeg ikke har sagt noe om. Åpenbart et sårt tema og som sagt var det ikke meningen å støte noen. Vi fikk beskjed av 3 såkalte spesialister om å klippe tungebånd (det skulle være årsaken til dårlig vakuum) så det jeg skriver kommer faktisk av erfaring og ikke oppspinn eller «sprøyt» som du kaller det. Vi har rett og slett to ulike erfaringer og det burde ikke oppleves som provoserende.

En liten tilleggskommentar: hadde du faktisk lest det jeg skriver så hadde du oppfattet at ammingen ikke gikk helt knirkefritt her heller. Det er sykt provoserende å bli ilagt holdninger man ikke har. Det vil jeg gjerne ha meg frabedt.
 
Last edited:
Nr 1 og nr 2 var premature og sugesvake + at jeg ikke produserer nok melk selv on jeg pumpet 24/7. Jeg møtte rett og slett veggen med begge to pga all pumpingen og etterhvert å prøve å amme i tillegg når de etterhvert ble sterke nok. Måtte kaste inn håndkle og gå over til mme. Når nr 3 kom så tok jeg et valg, mamming før amming. Jeg valgte rett og slett å kun gi råmelk og deretter mme. Noen vil nok si at jeg er en dårlig mamma som valgte å gi opp før jeg prøvde og at jeg er egoistisk som satte mine behov foran babyen. Men en nedkjørt mor er ikke nødvendighvis det beste for babyen. Poenget med innlegget er at jeg vet så altfor godt hvor sårt det er å ikke få til amming og vil bare nevne at hvis du ikke får det til med nr 2 heller så er du ikke en dårlig mor! Mme er en fullgod plan B :)
 
Jeg var gjennom flere av utfordringene som førstegangsmor. En veileder i ammehjelpen kalte det "oppstartsutfordringer", det er ikke noe man gjør feil, man trenger hjelp i starten. Det er en god grunn til at Ammehjelpen ble stiftet på 60-70 tallet.

Jeg var ikke forberedt på alt før jeg fødte, så jeg leste mye på ammehjelpen.no underveis. Der finner man svar på alt. Og de er fine å snakke med om man tar kontakt.

Det jeg kunne ønske noen sa til meg før fødsel var:

- amming tar mye tid den første måneden, og det er HELT normalt (kom som en overraskelse på meg).

- jobb med teknikk fra første stund, selv om det er sårt (jeg sluttet å øve på teknikk for det var så vondt å koble baby på nytt hele tiden, men det viste seg å bare gjøre det verre).

- den berømte brystsprengen! (Ikke melkespreng).
Brystsprengen kommer etter et par dager og den kan vare 3-5 dager. Det er ømt og vondt, men det går over. Det som er veldig viktig da, er å bruke "tulipangrepet/cottermans grep" før du legger til baby. Dette gjør at barnet får lettere til å suge, det er ikke lett på et stein hardt bryst, da vil barnet bare suge på knoppen og det blir vondt.
Cottermansgrepet er enkelt, fort gjort og helt genialt! Les på ammehjelpen.

- brystknoppene vil være ømme/såre de første ukene, men det går over. Virkelig.

- øv, øv og øv på teknikk.

- smør med en god ammesalve for å lindre.

- oppsøk hjelp med en gang hvis du oppdager sår/sprekker (jeg gikk med dette flere uker og det ble infeksjon og brystbennelse, gikk over med en gang da jeg fikk antibiotika av fastlegen).

- følg rådene fra ammehjelpen underveis i ammingen/oppstarten.
Det er viktig med mye nærkontakt hud mot hud i starten for å få melk. Og melken, den vil komme. Men det er normalt at det vil ta 3-7 dager før den kommer.
Snakk med ammehjelpen om råd.

Det er viktig med riktig hjelp tidlig, så bli på barselavdelingen en dag ekstra og bruk tiden der godt.
Be om veiledning/hjelp på helsestasjonen hvis du trenger det.

Ha baby mye inntil deg, det er viktig for å få melken i gang.

Det hele vil kanskje føles intenst i starten, men det blir bedre og bedre med tiden. Alt fra 1-3 mnd.
Jeg følte ammingen var godt etablert etter en gang mellom 2-3 mnd, og det var en enorm mestringsfølelse og mye glede, som jeg sitter igjen med nå hvor jeg fullammer barnet mitt på 4,5 mnd :)

Lykke til!
 
For min del hjalp skjold, da brystknoppene mine er ganske små. Finn noen som passer godt så de ikke gnager når lille suger. Jeg fikk først for store, og det var ikke helt optimalt. Nå som hun er større klarer hun fint å ta tak om hun ikke er for oppkavet.
 
For min del stemte det overhodet ikke at "det går over" med sårheten. Virkelig, ble drittprovosert til slutt av alle som sa at "Jammen da gjør du det feil".

Nei. I følge både helsesøsteren, ammespesialisten på helsestasjonen, og ammehjelperen som kom hjem til meg og så på, gjorde jeg det helt rett, og det var ikke noe som helst galt med teknikken.

Så nei, det stemmer ikke at det går over for alle, og at det er du som gjør det feil om ikke.

Jeg måtte bruke melkeoppsamlere omtrent hele ammeperioden, ikke fordi jeg lakk, men fordi de holdt klærene unna brystvortene. Det var uutholdelig med noe som berørte dem, og da var melkeoppsamlerne gull.

Ellers slet jeg veldig med klumper i puppene, så måtte gå med tykke ullinnlegg selv midt på sommeren, og kunne ikke amme utendørs selv i hetebølge og 30 grader.

Men jeg ville vel heller rådet til å ikke være så oppsatt på at du SKAL amme. Da blir det fort et nederlag om du ikke får det til.

Jeg gjorde også den tabben at jeg var alt for oppsatt på at jeg SKULLE amme, og ungen skulle få så mye morsmelk som mulig. Det endte jo bare med at jeg slet meg ut med å pumpe og pumpe og pumpe når jeg endelig fikk gitt klistremerke-deluxe-babyen min til mannen. Den tiden burde jeg heller brukt til noe annet, som ga meg energi og glede. Det gjorde ikke noe som helst positivt for meg å sitte fremoverbøyd festet til en melkemaskin...

Neste gang håper jeg jeg klarer slå meg til ro med at det er helt ok å delamme, og til og med ikke amme i det hele tatt om ting er like dritt som det var forrige gang. Mamming foran amming.
 
Jeg hadde veldig såre brystvorter de to første ukene, og fikk sprekker og sår. Gruet meg til hver gang babyen skulle spise, og hadde vondt hele tiden mens hun spiste selv om hun hadde et greit sugetak. Fikk tips om å lufttørke på sykehuset, men det gjorde det bare verre. Brukte mye tid til å lese på ammehjelpen. Det som funket var å hele tiden smøre med ammesalve, og å bruke engangsammeinnlegg. Det viktigste var å holde brystvortene fuktige med ammesalve slik at sårene kunne gro fra innsiden og ut. Når de tørker dannes det små skorper som sprekker opp hver gang babyen skal ha mat. Hadde jeg visst dette fra dag en hadde jeg nok hatt en litt enklere start. Så jeg vil virkelig anbefale å kjøpe inn ammesalve fra Multimam, og smøre hele tiden. Likte også ammeinnleggene fra Rema1000, de var de mykeste. Purlan er veldig tykk og var vond å smøre på. Brukte også kompress fra Multimam når jeg kom hjem, og skulle ønske jeg hadde hatt de på sykehuset også. Lykke til med baby og amming :)
 
For min del stemte det overhodet ikke at "det går over" med sårheten. Virkelig, ble drittprovosert til slutt av alle som sa at "Jammen da gjør du det feil".

Nei. I følge både helsesøsteren, ammespesialisten på helsestasjonen, og ammehjelperen som kom hjem til meg og så på, gjorde jeg det helt rett, og det var ikke noe som helst galt med teknikken.

Så nei, det stemmer ikke at det går over for alle, og at det er du som gjør det feil om ikke.

Jeg måtte bruke melkeoppsamlere omtrent hele ammeperioden, ikke fordi jeg lakk, men fordi de holdt klærene unna brystvortene. Det var uutholdelig med noe som berørte dem, og da var melkeoppsamlerne gull.

Ellers slet jeg veldig med klumper i puppene, så måtte gå med tykke ullinnlegg selv midt på sommeren, og kunne ikke amme utendørs selv i hetebølge og 30 grader.

Men jeg ville vel heller rådet til å ikke være så oppsatt på at du SKAL amme. Da blir det fort et nederlag om du ikke får det til.

Jeg gjorde også den tabben at jeg var alt for oppsatt på at jeg SKULLE amme, og ungen skulle få så mye morsmelk som mulig. Det endte jo bare med at jeg slet meg ut med å pumpe og pumpe og pumpe når jeg endelig fikk gitt klistremerke-deluxe-babyen min til mannen. Den tiden burde jeg heller brukt til noe annet, som ga meg energi og glede. Det gjorde ikke noe som helst positivt for meg å sitte fremoverbøyd festet til en melkemaskin...

Neste gang håper jeg jeg klarer slå meg til ro med at det er helt ok å delamme, og til og med ikke amme i det hele tatt om ting er like dritt som det var forrige gang. Mamming foran amming.
Dette med ømme brystknopper hadde jeg også en mpned eller to, før jeg klarte å gå med klær inntil uten bh.. det var fryktelig ubehagelig.
Men mener å huske det gav seg etter ca 2 mnd.
Jeg tenkte hele tiden "skal jeg ha det slik i ett år fremover...hvor lenge klarer jeg å holde ut mon tro.." men så plutselig sluttet det å være ømt og fintfølende. Kan fint gå i tskjorte uten bh nå.
 
Her og hadde vi stramt tungebånd, merket at hun glapp sugetaket hele tiden på sykehuset og mye klikking men de sa bare at det var normalt..

Ved nestemann skal jeg kreve et skikkelig tungebåndsklipp på sykehuset hvis ammingen starter likt, og da mener jeg diamantklipp, altså 3 klipp, samt at det er sykt viktig med tøyøvelser etterpå, minst like viktig som selve klippet, for munnen gror ekstremt fort.

Så de som sier tungeklipp ikke har hjulpet kan også ha fått for lite klipp eller ikke fått info om tøyingen i ettertid :) - til info!

I tillegg levde jeg med multimam på puppene, de var verdt hver krone! Mellom hver amming så bytta jeg pupp og hadde alltid en klistra på puppen den første uka! Langt over anbefalingene men det funka for meg, bare husk å vaske puppen før ungen kobler seg på igjen.
 
Back
Topp