Et spørsmål fra en fortvila hundeeier

spispilladisjøl

spispilladisjøl

Gift med forumet
Må nesten henvede meg litt til dere når det kommer til den (For øyeblikket) forbanna hunden vår.

Hun er ei lita gneldre og det har bare blitt værre etter at vi fikk ei lita tulle i huset. Som om hun skal passe ekstra på. Hun bjeffer når hun hører noen i gården/hører noen kommer/ringeklokken/lyder.

Det som er litt morsomt er at vi prøvde oss på denne "vannspray"metoden. Så hver gang noen skulle komme avtalte vi på forhånd at de skulle ringe å legge på via tlf rett før de kom, slik at vi kunne stå klar med flasken. Dette har jo bare ført til at hun bjeffer hver gang tlf ringer - fordi hun tror noen kommer, hahahaha! Smart hund er hun, men det funket ikke særlig, kan jo ikke løpe etter henne med denne sprayen til enhver tid når man har en baby på armen.

Om jeg tar frem godbitene så bjeffer/knurrer hun også, fordi hun skjønner at vi da skal bestikke henne, så selv den beste godbiten blir liggende. Hun skjønner at det er galt, for hun løper inn i buret sitt og gjemmer seg rett etter hun har bjeffet, også knurrer hun videre inni der.

Jeg henveder meg til dere med dette da jeg har sett tidligere at det er noen kloke hundeiere her. Føler at jeg har prøvd det meste - nå skal vi flytte i 4mannsbolig, klarer vi ikke få noe ordne på denne bjeffingen så vil jeg tro at klagene renner inn og vi må se oss nødt til å kvitte oss med henne, det er jo ikke et ønske.

Siden vi flytter - og alt ellers blir nytt, kanskje det finnes en måte å få det inn med engang at så mye bjeffing er uaktuelt ? Vi flytter i 2 etasje, jeg er redd hun kommer til å bjeffe nonstop fra det ringer på, til jeg har gått NED, og tatt med meg besøket OPP.

Hun er en liten Dverg pinscher på 2.5 år.
 
Vel, dvergpincheren til et vennepar av meg er vel 7 år nå, å gjør fortsatt sånn [8D] han er finfin å trene men ikke på bjeffinga. skikkelig vakthund!
 
Ja :\ Men den bjeffingen hun har begynt med etter at tulla kom er fæl. Hun bjeffer som om hu blir mishandlet, eller som om livet står på spill. Ender med at babyen skvetter og gråter. Blir ordentlig fortvila.

Har ikke hjulpet å kjefte/ta henne, ikke rosing, ikke vann.

Det er uaktuelt med slik støt-greie. og disse sitronduftgreine - de sprayer jo av nys og host og slike ting også, da er det lite poeng
 
Du kan prøve å lære henne en "stille" kommando.
Si stille (eller et annet ord av ditt valg :P ) og gi godbit, gjør dette om og om og om igjen, helt til hun snur seg mot deg når du sier stille.
Så kan du prøve å få noen til å f.eks. ringe på døra og så sier du stille. Da vil hunden som oftest snu seg mot deg og forvente en godbit og "glemme" at hun skulle bjeffe.
Verdt et forsøk i alle fall :)
 
ORIGINAL: Raeso

Du kan prøve å lære henne en "stille" kommando.
Si stille (eller et annet ord av ditt valg :P ) og gi godbit, gjør dette om og om og om igjen, helt til hun snur seg mot deg når du sier stille.
Så kan du prøve å få noen til å f.eks. ringe på døra og så sier du stille. Da vil hunden som oftest snu seg mot deg og forvente en godbit og "glemme" at hun skulle bjeffe.
Verdt et forsøk i alle fall :)


Hun blokkerer ut godbiter og alt. Jeg kan feks underholde henne, stå med den beste godbiten i verden - men hun ignorerer den totalt om det ringer på døren. Men er jo verdt et forsøkt. Har prøvd med at hun skal legge seg, bli, osv. hun er v anligvis veeeeeldig lydig, men hun blir rett og slett teit når det kommer folk
 
Snu rollen i hjemme. hun tror kanskje det er hun som er lederen i flokken nå, især hvis du ikke klarer å følge opp oppdragelsen av henne etter at babyen kom. Det er ikke ment som kritikk. jeg har to hannhunder, og da minste gutten vår kom til verde, ble hundene vanskeligere å ha med å gjøre hjemme. markerte, bjeffet og var i hundre hele tiden. det var vanskelig for meg å få tiden til å strekk til, både til oppdragelse av dyra, lange lufteturer og samtidig ta meg av 2 barn.
Men jeg vet at det er ikke så mye annet som hjelper enn å behandle en hund som en hund, vis at du er ledere, og ikke finner deg i bjeffing og andre rampestreker. Følg med på henne, og irettesett hunden FØR hun gjør ugang.
Lykke til[:)]
 
ORIGINAL: Raeso

Du kan prøve å lære henne en "stille" kommando.
Si stille (eller et annet ord av ditt valg :P ) og gi godbit, gjør dette om og om og om igjen, helt til hun snur seg mot deg når du sier stille.
Så kan du prøve å få noen til å f.eks. ringe på døra og så sier du stille. Da vil hunden som oftest snu seg mot deg og forvente en godbit og "glemme" at hun skulle bjeffe.
Verdt et forsøk i alle fall :)



Veldig bra forslag, vil bare legge til at dette kan ta lang tid å få lært inn. Et slikt problem dere har er ikke avlært på en, to, tre.

Vi driver og lærer vår til å gå og legge seg på teppe når det ringer på. Han lager ikke lyd men er så glad når det kommer folk, blir litt mye kan man vel si.

Har ikke tid til å forklare hvordan vi trener det inn akkurat nå[:D]
 
Høres ut som hun er redd, en vakthund pleier ikke å gå unna og knurre, den står på sin post og bjeffer. Hun er kanskje redd noen kan skade barnet? Så hun ikke føler eg så tøff, så hun prøver febrisk å skremme dem bort og ikke få dem inn i huset.
 
Nja, kan være!

men, når det kommer noen (inngangen er nede) så SPURTER hun i superfart bort mot døren her oppe mens hun bjeffer og står der til folk kommer inn, da piper hun og logrer med halen. Det er når jeg kommer etter henne for å ta henne at hun løper å gjemmer seg mens hun fortsetter å bjeffe.

hun er så UTROLIG glad i besøk (besøk = ekstra kos), så jeg tror ikke hun er redd egentlig.. Er nok mere meg hun blir redd for - for hun vet at jeg tar henne om hun bjeffer som en gal. noen ganger, om hun vet jeg løper etter henne, så løper hun inn i buret sitt og bjeffer slik at jeg ikke skal få tak i henne. haha.. så jeg tror nok det bare er mere en bevist sak på at hun bare SKAL og MÅ bjeffe..
 
ORIGINAL: Frøken Lillan

Nja, kan være!

men, når det kommer noen (inngangen er nede) så SPURTER hun i superfart bort mot døren her oppe mens hun bjeffer og står der til folk kommer inn, da piper hun og logrer med halen. Det er når jeg kommer etter henne for å ta henne at hun løper å gjemmer seg mens hun fortsetter å bjeffe.

hun er så UTROLIG glad i besøk (besøk = ekstra kos), så jeg tror ikke hun er redd egentlig.. Er nok mere meg hun blir redd for - for hun vet at jeg tar henne om hun bjeffer som en gal. noen ganger, om hun vet jeg løper etter henne, så løper hun inn i buret sitt og bjeffer slik at jeg ikke skal få tak i henne. haha.. så jeg tror nok det bare er mere en bevist sak på at hun bare SKAL og MÅ bjeffe..


kanskje besøket da burde begynne å overse hunden totalt, slik at det ikke lenger er noe spennende med besøk?
 
har en liten sånn gneldre bikkje selv (eller moren min har henne nå) og har også prøvd den vann metoden osv osv..(ingenting funker). passer henne innimellom, da kan jeg ikke gå ut av døra uten henne for da står hun bare å bjeffer[&o]

men har også en stor hund, blanding av husky å belgisk schæfer... hun er psykisk skadet rett å slett å freaker helt ut når noen kommer pga hun er tidligere misshandlet.. men har likevel mer kontroll over henne enn den lille fille bikkja når det kommer til bjeffing å besøk osv!!

eneste som funker er å stoppe situasjonen før den oppstår om du skjønner, men hjelper jo ikke når det ringer på så den sliter vi med å... det er noe med de små å være gneldrette altså[8D]
 
ORIGINAL: Rakosy

ORIGINAL: Frøken Lillan

Nja, kan være!

men, når det kommer noen (inngangen er nede) så SPURTER hun i superfart bort mot døren her oppe mens hun bjeffer og står der til folk kommer inn, da piper hun og logrer med halen. Det er når jeg kommer etter henne for å ta henne at hun løper å gjemmer seg mens hun fortsetter å bjeffe.

hun er så UTROLIG glad i besøk (besøk = ekstra kos), så jeg tror ikke hun er redd egentlig.. Er nok mere meg hun blir redd for - for hun vet at jeg tar henne om hun bjeffer som en gal. noen ganger, om hun vet jeg løper etter henne, så løper hun inn i buret sitt og bjeffer slik at jeg ikke skal få tak i henne. haha.. så jeg tror nok det bare er mere en bevist sak på at hun bare SKAL og MÅ bjeffe..


kanskje besøket da burde begynne å overse hunden totalt, slik at det ikke lenger er noe spennende med besøk?


[&o]
Stakkars voven.
Syns ho hørres sjalu ut jeg.
Og prøver alt ho kan for og hokde oppmerksomheten på seg.

Men jeg har null peiling på hunder da, ser for meg hunden som et søsken jeg nå.
 
Var det jeg trodde først, at hun var sjalu.. Hun er litt sjalu, på samboeren når han holder på med datteren vår. Bare slik at hun logrer og vil være med. Men virker ikke som det når jeg holder på, Jeg trakk meg litt unna da jeg ble gravid, så med meg har det gått gradevis.

.. men vi har engasjert henne i ting. latt henne få være med å bade tulla, hunden står å slikker vannet av hodet hennes, hun får være med under stelling, en av oss holder henne så hun kan se. Bla bla.. Men det har ikke hjulpet det heller.

Huff, synes dette her er skikkelig trist jeg altså. At vi ikke klarer å finne ut av en metode. Men ser nesten ut til at jeg får ringe til en som jobber med hunder og adferd. Det hjelper ikke at hun blir ignorert av besøket heller, det har vi også prøvd.. Vi har også sagt at hun skal legge seg i kurven, og så fort besøket har satt seg osv, så kan hun komme å hilse. Har også prøvd at besøket ignorerer med det samme de kommer, men når hunden har roet seg og er stille, så får hun hilse.
 
Her har vi den lille gneldreren min! Hun er jo SÅ lydig og fin ellers, får jo masse skryt av henne sånn sett, hvorfor vil hun ikke lære å slutte å bjeffe! Kanksje jeg bare må innse at disse rakkerne er og blir vakthunder.. Hadde jo vært en ting å bjeffe ettpar boff, men den forferdelige bjeffingen tar kaka!

Kan kanskje si at om jeg står forran henne, mellom henne og døren - så tier hun stille, fordi hun vet at jeg da står klar til å ta henne om hun bjeffer. Da står hun bare å knurrer og ser på alt annet enn meg..

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp