Frøken1993
Blir kjent med forumet
Ingen hører meg! Jeg roper og roper, men kun familie og nære hører meg! Fram til uke 15 gikk jeg med hverdagslig morgenkvalme, ømme bryster blablabla.. Det er jo helt vanlig..
Så!, fikk jeg to uker med fri, hvor alt var greit, ingen spesielle plager.. Så smeller det til igjen..
Uke 17, da kommer alt tilbake, i mye større grad. Kvalmen varer hele dagen, kaster opp flere ganger, får ikke i meg nok mat til å bli mett, lavt blodtrykk, hodepine, bekkenplager, kaldsvetting, og ikke minst supertrøtt og sliten.
Uke 17+2, er ikke i stand til å jobbe, så reiser til legen for å få hjelp, alt han sier er spis mindre og oftere, noe jeg allerede gjør. Og drikk vann.
Får en ukes sykemelding.
Reiser hjem, gjør som legen sier, i en uke, blir ikke bedre overhode, og reiser tilbake for å få lenger sykemelding.
Da kommer denne replikken lirende ut fra legen:
"Jeg har vært gravid før, så jeg vet hvordan det er".
Nå begynner jeg å bli drittlei av å høre det der. Alle er forskjellige!
Og jeg er drittlei dette, og det føles som om kroppen prøver å drepe meg, og all min livsglede! Er det noen der ute som har det sånn? Kan ikke legen bare lytte til meg?
Det blir litt sånn, "jeg har det helt jævlig, men legen sier jeg er frisk så da er jeg vel det.."
Hjelp!!!
Så!, fikk jeg to uker med fri, hvor alt var greit, ingen spesielle plager.. Så smeller det til igjen..
Uke 17, da kommer alt tilbake, i mye større grad. Kvalmen varer hele dagen, kaster opp flere ganger, får ikke i meg nok mat til å bli mett, lavt blodtrykk, hodepine, bekkenplager, kaldsvetting, og ikke minst supertrøtt og sliten.
Uke 17+2, er ikke i stand til å jobbe, så reiser til legen for å få hjelp, alt han sier er spis mindre og oftere, noe jeg allerede gjør. Og drikk vann.
Får en ukes sykemelding.
Reiser hjem, gjør som legen sier, i en uke, blir ikke bedre overhode, og reiser tilbake for å få lenger sykemelding.
Da kommer denne replikken lirende ut fra legen:
"Jeg har vært gravid før, så jeg vet hvordan det er".
Nå begynner jeg å bli drittlei av å høre det der. Alle er forskjellige!
Og jeg er drittlei dette, og det føles som om kroppen prøver å drepe meg, og all min livsglede! Er det noen der ute som har det sånn? Kan ikke legen bare lytte til meg?
Det blir litt sånn, "jeg har det helt jævlig, men legen sier jeg er frisk så da er jeg vel det.."
Hjelp!!!
