Et lite håp om at det er sant!

Trenger tips !
Trenger tips for å få til å sove... Sov bare 2 timer i natt, aner lite om hvorfor men kan være store muligheter siden jeg akkurat fant ut at jeg er gravid. Er meget redd for at det samme skal skje i natt... :O Hodet surrer som bare det på natt med meg så..
 
Gratulerer! Ja, tankene melder seg på nettene. Ikke så enkelt å bare skru di av uansett hvor mye man vet at man brude.
 
Gratulerer! Eg vart og gravid på første forsøk etter eg slutta på pilla, så trudde ikkje det skulle gå så fort! Og så kjenner eg ingen gravidsymptom som eg har hatt tidligere, så begynner å lure...
Er meir opplagt, søv mindre, men har rare drømmer og litt stikking i mage og rygg. Ingen ømme bryst eller kvalm som før...
 
Gratulerer! Eg vart og gravid på første forsøk etter eg slutta på pilla, så trudde ikkje det skulle gå så fort! Og så kjenner eg ingen gravidsymptom som eg har hatt tidligere, så begynner å lure...
Er meir opplagt, søv mindre, men har rare drømmer og litt stikking i mage og rygg. Ingen ømme bryst eller kvalm som før...
Takk, ja det gikk veldig fort.. Var ikke klar over at det kun gå så fort:) jeg har ikke så mange symptom enda jeg hell. Litt dårlig matlyst og litt øme bryst. Men er veldig spent på gangen videre!
 
Jeg lurer på en del ting...
Er det flere som får nesten som et angstanfall etter at en fikk vit at man var gravid ? Jeg får plutselig anfall for å gråte, skjelver, blir litt uvel og får en del negative tanker.. Er en del redd og rastløs. Sliter med å være alene.... Selv om jeg har hatt lyst på barn. Føler det er vemodig å gi opp "det gamle liv".
 
Første gang jeg var gravid gråt jeg mye første trimester. Både en kombinasjon av hormoner og alt alt var nytt og skummelt:) Jeg fikk plutselig for meg at jeg ikke passet til å være mamma, og noen ganger tenkte jeg at jeg ikke ville det her..men det gikk over etter en stund, og jeg nøyt resten av svangerskapet. Nå har jeg en fantastisk krabat på 16 mnd som har snudd livet vårt opp ned på en fantastisk måte Og plutselig er det visst en til på vei.. Litt skummelt det også
 
Første gang jeg var gravid gråt jeg mye første trimester. Både en kombinasjon av hormoner og alt alt var nytt og skummelt:) Jeg fikk plutselig for meg at jeg ikke passet til å være mamma, og noen ganger tenkte jeg at jeg ikke ville det her..men det gikk over etter en stund, og jeg nøyt resten av svangerskapet. Nå har jeg en fantastisk krabat på 16 mnd som har snudd livet vårt opp ned på en fantastisk måte Og plutselig er det visst en til på vei.. Litt skummelt det også
Vi planla å prøve og de gikk på første forsøk, egentlig litt for fort. Og kanskje derfor jeg reagerer slik. For dette er skummelt , det å bli voksen på en måte og at det ikke er bare oss 2 lengre. Har en del blandet følelser for dette. En stemme i hodet sier at jeg ikke burde men en annen sier at jeg burde bli mor og tankene svirrer mye når jeg er alene. Og da sover jeg dårlig og det igjen fører til at jeg ikke har matlyst, noen tips til å få sove uten å få disse tankene osv? Noen tips til å få i seg mat? Drikker kun cola når det er på det værste da det er det eneste som hjelper mot at jeg blir uvel.
 
Jeg tror veldig mange opplever det sånn som du! For det er jo skummelt, ingen tvil om det..Jeg hadde en fantastisk jordmor jeg følte jeg kunne ta opp vanskelige tanker/følelser med. Det hjalp meg mye. Hadde andre nære jeg kunne prate med også, men av og til lettere å prate med noen som ikke er så alt for nær. Var mine erfaringer i allefall:)
 
ImageUploadedByBV Forum1444820945.003243.jpg den lille gjømte seg i dag på ultralyden, bahh. Litt lyst å vite hva det er i forhold til va man skal handle
 
Back
Topp