Aiaiai, jeg trodde kanskje at dette skulle bli litt lettere enn det har vært og nå kjenner jeg at behovet for å få det ut en plass er stor. Derfor syntes jeg det var på tide med en dagbok
Min historie startet slik:
I januar 2018 sluttet jeg på p-pillene for å gjøre kroppen klar til den dagen vi eventuelt ønsket å prøve på baby. Siden vi planla bryllup i august ønsket jeg ikke å starte prøvingen før rett rundt bryllupet da jeg hadde allerede kjøp to brudekjoler og ønsket ikke å kjøpe en til
bryllupet kom og endelig var tiden inne for prøving. Første runde ble ekstremt stressende for meg og vi ble enige om at runde to ikke skulle stresses med. Da vi var på bryllupsreise i Dubai, fant jeg ut at jeg skulle ta en test bare for å være sikker. Den var farsken meg positiv!
hvem hadde trodd det! Gleden var uendelig stor.
Vi kom etterhvert hjem og jeg tok en ekstra test som viste 3+Jeg var lettet og livet gikk videre med masse håp rundt den lille. Mannen ønsket at vi skulle dra på TUL for å se at alt var i orden. Jeg skjønte ikke hvorfor, men jeg hadde jo lyst å se bebisen så vi bestilte privat ul. Dette var i uke 12....Gynekologen fant ingen bevegelse
i følge henne hadde fosteret sluttet å utvikle seg i uke 8+1 ca. Jeg forstod ikke helt hva hun akkurat hadde sagt, jeg hørte ordene, men meningen sank egentlig ikke inn. Jeg fikk beskjed om å kle på meg og inne på doen knakk jeg fullstendig sammen. I og med at det var så mange på venterommet tok jeg meg sammen og tørket tårene. Vi fikk utlevert 3 tabeletter, info om hvordan det ville foregå og et bilde av bamsemumsen som ikke var lengre. Dette var helt forferdelig! Jeg hadde hatt en MA, jeg visste ikke engang at det var så mange forskjellige måter å miste på. SA, MA, BO og EXU... Dette var ikke slutten. Allerede hadde jeg gått med dødt foster i 4 uker og tabelettene funket ikke. Det startet prosessen, men jeg trengte hjelp. Fikk ny time på samme plass og fikk 3 nye tabeletter. Dette funket heller ikke. Fikk henvisning til sykehuset og der fant overlegen ut at jeg måtte ha hjelp til åpning av livmorhalsen. Fikk enda flere tabeletter og måtte være på sykehuset til aborten var over. Jeg var der alene og har aldri hatt det verre.
Dro endelig hjem etter alt var overstått og fikk ny time til kontroll. Da jeg kom tilbake fikk jeg beskjed om at det var så mye rester at jeg ble lagt inn på sykehuset med en gang og klargjort til operasjon. 8 uker gikk jeg med dødt foster. Jeg bestemte meg der og da om at hvis jeg noensinne skulle oppleve MA igjen så skulle jeg velge utskrapning med en gang.
Dette var i november 2018. Begynte prøvingen i januar og det endte i kjemisk. Har hatt skyggestreker både forrige prøveperiode og denne, i dag ble den negativ 14 dpo. Nå er jeg lei. Dette var godt å få ut. Neste post vil ikke bli så lang
PP2 - gravid (ma i uke 12 (8+1))
PP3 - kjemisk
PP9 - prøver babyklister og mannen tar vitaminer
Min historie startet slik:
I januar 2018 sluttet jeg på p-pillene for å gjøre kroppen klar til den dagen vi eventuelt ønsket å prøve på baby. Siden vi planla bryllup i august ønsket jeg ikke å starte prøvingen før rett rundt bryllupet da jeg hadde allerede kjøp to brudekjoler og ønsket ikke å kjøpe en til
bryllupet kom og endelig var tiden inne for prøving. Første runde ble ekstremt stressende for meg og vi ble enige om at runde to ikke skulle stresses med. Da vi var på bryllupsreise i Dubai, fant jeg ut at jeg skulle ta en test bare for å være sikker. Den var farsken meg positiv!hvem hadde trodd det! Gleden var uendelig stor.Vi kom etterhvert hjem og jeg tok en ekstra test som viste 3+
Jeg var lettet og livet gikk videre med masse håp rundt den lille. Mannen ønsket at vi skulle dra på TUL for å se at alt var i orden. Jeg skjønte ikke hvorfor, men jeg hadde jo lyst å se bebisen så vi bestilte privat ul. Dette var i uke 12....Gynekologen fant ingen bevegelsei følge henne hadde fosteret sluttet å utvikle seg i uke 8+1 ca. Jeg forstod ikke helt hva hun akkurat hadde sagt, jeg hørte ordene, men meningen sank egentlig ikke inn. Jeg fikk beskjed om å kle på meg og inne på doen knakk jeg fullstendig sammen. I og med at det var så mange på venterommet tok jeg meg sammen og tørket tårene. Vi fikk utlevert 3 tabeletter, info om hvordan det ville foregå og et bilde av bamsemumsen som ikke var lengre. Dette var helt forferdelig! Jeg hadde hatt en MA, jeg visste ikke engang at det var så mange forskjellige måter å miste på. SA, MA, BO og EXU... Dette var ikke slutten. Allerede hadde jeg gått med dødt foster i 4 uker og tabelettene funket ikke. Det startet prosessen, men jeg trengte hjelp. Fikk ny time på samme plass og fikk 3 nye tabeletter. Dette funket heller ikke. Fikk henvisning til sykehuset og der fant overlegen ut at jeg måtte ha hjelp til åpning av livmorhalsen. Fikk enda flere tabeletter og måtte være på sykehuset til aborten var over. Jeg var der alene og har aldri hatt det verre.Dro endelig hjem etter alt var overstått og fikk ny time til kontroll. Da jeg kom tilbake fikk jeg beskjed om at det var så mye rester at jeg ble lagt inn på sykehuset med en gang og klargjort til operasjon. 8 uker gikk jeg med dødt foster. Jeg bestemte meg der og da om at hvis jeg noensinne skulle oppleve MA igjen så skulle jeg velge utskrapning med en gang.
Dette var i november 2018. Begynte prøvingen i januar og det endte i kjemisk. Har hatt skyggestreker både forrige prøveperiode og denne, i dag ble den negativ 14 dpo. Nå er jeg lei. Dette var godt å få ut. Neste post vil ikke bli så lang
PP2 - gravid (ma i uke 12 (8+1))
PP3 - kjemisk
PP9 - prøver babyklister og mannen tar vitaminer
Last edited:
håper ikke noe er galt. Det skal sies at mensen var helt unormal denne runden, både smerter, farge og mengder var annerledes. Så skal høre om de kan gi med henvisning til ul eller om de kanskje har det på legekontoret. Mannen er ute å reiser og kommer hjem i morgen (fredag) kveld. EL er beregnet til å være ca torsdag neste uke, så det passer bra
sexundervisningen burde helt klart oppdateres!
