Et klapp på skulderen

Sfidante

Glad i forumet
Junilykke2018
Tanken slår meg hver dag, jeg har bare ikke klart å formulere det før nå. Jeg ser at andre har bilder av barna sine (små som store) på facebook og tenker - de har faktisk gjort det de også! Vært gjennom våkne netter og skiftet klær fulle av bæsj og vugget til den store gullmedaljen. Når guttungen vil ha pupp titt og ofte så tenker jeg: "Jaja, jeg får jo betalt av staten for å passe på han og det er bedre enn å steke pølser på bensinstasjon!"

For en flott "jobb" jeg har. Får lov til å ta meg av og gi kjærlighet slik at et nytt menneske kan vokse opp i verden. Det er nok en av de tyngste jobbene man kan ha, men også den mest meningsfylte.

Hurra til oss som får lov og holder ut!
 
Vi er faktisk heldige. Godt har vi det, her i Norge :)
 
Back
Topp