Kattepus84*
Flørter med forumet
Jeg har alltid ønsket meg mange barn, men sånn skulle det visst ikke bli.
I 2004 flyttet jeg sammen med x-mannen min og var enige om at det var helt greit om jeg ble gravid.
Men ingenting skjedde. Så først i 2008 søkte vi hjelp.
Det ble en lang prosess og det var vanskelig å svelge at jeg ikke kunne bli gravid på egenhånd.
Så da ble det prøverørsbehandling og i juli 2011 kom snuppa mi <3 veldig ønsket, planlagt og elsket.
Men det tok ikke lang tid før jeg og mannen gikk fra hverandre.
Det gikk fort opp for meg at vi egentlig bare holdt sammen i alle år fordi vi prøvde å få barn. Men han var hverken snill eller god mot meg. (Utrolig hva man ikke ser når man er i en egen boble)
Så i 2012 flyttet jeg og snuppa tilbake til hjembyen min Tønsberg.
Et nytt forhold ble inngått og heller ikke vi brukte prevensjon. For gravid kunne jeg jo ikke bli.
3 år var vi sammen før jeg følte at jeg måtte ende forholdet. Det beste forholdet jeg hadde vært i
Men sommeren 2016 dukket det en ny mann inn i livet mitt.
Han er snill, god og veldig flink med barn.
Han er musiker og bonde... og pappa til 2 jenter... men i tillegg jobber han med vanskeligstilte barn. Noe som selvfølgelig vekket min interesse, ettersom datteren min er autistisk.
Dessverre ble de siste mnd av 2016 vanskelige for forholdet vårt fordi jeg ble fostermor til ei jente på 14 og vi fikk derfor ikke vært no særlig sammen.
Men i jula begynte jeg å føle meg dårlig og sliten... og starten på januar var heller ikke bedre.
Til tross for alle mine diagnoser som skal gjøre det "umulig" for meg å bli gravid så tok jeg en test....
Og jeg har aldri i mitt liv sett en test som er mer positiv. Rødfargen fløt utover.... det måtte jo være no feil med testen, så jeg tok en ny test 2 timer senere. To sterke røde streker kom opp og jeg klarte ikke forstå hva jeg så... fremdeles sliter jeg med å forstå det....
Jeg sendte en snapp til barnefar og han ble helt i ekstase. Såååå glad!
Noe som overrasket meg veldig, for jeg trodde ikke han ønsket flere barn.
Og det gjorde han i utgangspunktet ikke heller, men han kunne ikke annet enn å bli glad. <3
Så nå har vi valgt å forbli sammen til tross for at jeg har denne jenta på 14 boende hos meg og at vi derfor ikke kan flytte sammen med det første og heller ikke får sett hverandre så mye.
Vi får bare ta det som det kommer.
Han er i allefall veldig dedikert og steller enormt godt med meg. De ukene han ikke har jentene sine så kommer han og hjelper med ALT mulig <3
I 2004 flyttet jeg sammen med x-mannen min og var enige om at det var helt greit om jeg ble gravid.
Men ingenting skjedde. Så først i 2008 søkte vi hjelp.
Det ble en lang prosess og det var vanskelig å svelge at jeg ikke kunne bli gravid på egenhånd.
Så da ble det prøverørsbehandling og i juli 2011 kom snuppa mi <3 veldig ønsket, planlagt og elsket.
Men det tok ikke lang tid før jeg og mannen gikk fra hverandre.
Det gikk fort opp for meg at vi egentlig bare holdt sammen i alle år fordi vi prøvde å få barn. Men han var hverken snill eller god mot meg. (Utrolig hva man ikke ser når man er i en egen boble)
Så i 2012 flyttet jeg og snuppa tilbake til hjembyen min Tønsberg.
Et nytt forhold ble inngått og heller ikke vi brukte prevensjon. For gravid kunne jeg jo ikke bli.
3 år var vi sammen før jeg følte at jeg måtte ende forholdet. Det beste forholdet jeg hadde vært i
Men sommeren 2016 dukket det en ny mann inn i livet mitt.
Han er snill, god og veldig flink med barn.
Han er musiker og bonde... og pappa til 2 jenter... men i tillegg jobber han med vanskeligstilte barn. Noe som selvfølgelig vekket min interesse, ettersom datteren min er autistisk. Dessverre ble de siste mnd av 2016 vanskelige for forholdet vårt fordi jeg ble fostermor til ei jente på 14 og vi fikk derfor ikke vært no særlig sammen.
Men i jula begynte jeg å føle meg dårlig og sliten... og starten på januar var heller ikke bedre.
Til tross for alle mine diagnoser som skal gjøre det "umulig" for meg å bli gravid så tok jeg en test....
Og jeg har aldri i mitt liv sett en test som er mer positiv. Rødfargen fløt utover.... det måtte jo være no feil med testen, så jeg tok en ny test 2 timer senere. To sterke røde streker kom opp og jeg klarte ikke forstå hva jeg så... fremdeles sliter jeg med å forstå det....
Jeg sendte en snapp til barnefar og han ble helt i ekstase. Såååå glad!
Noe som overrasket meg veldig, for jeg trodde ikke han ønsket flere barn.
Og det gjorde han i utgangspunktet ikke heller, men han kunne ikke annet enn å bli glad. <3
Så nå har vi valgt å forbli sammen til tross for at jeg har denne jenta på 14 boende hos meg og at vi derfor ikke kan flytte sammen med det første og heller ikke får sett hverandre så mye.
Vi får bare ta det som det kommer.
Han er i allefall veldig dedikert og steller enormt godt med meg. De ukene han ikke har jentene sine så kommer han og hjelper med ALT mulig <3
