Et etterlengtet søsken til snuppa vår?

For et mareritt!! Jeg har ikke ord :( ❤️❤️

MEN jeg er så glad for at det gikk bra med lille jenta deres, og så glad for dere at dere ble gravide igjen. Denne gangen skal det gå bra!! Dere får sikkert nøye oppfølging så krysser vi fingrene for at vi alle blir godt kjent før våre kjærligheter kommer i mai❤️
 
8+0

Skal til jordmor i dag. Blir godt å få snakket med henne igjen. Hun er en viktig person for meg i svangerskapet.

Kvalmen er fortsatt til stede, men bank i bordet ingen oppkast enda. Var veldig nære på mandag morgen, var sånn "holde hånda foran munnen og løpe ut på do"-kvalme.
 
8+1. Søvnløs natt.

Jeg synes det er vel tidlig i svangerskapet å ha søvnløse netter, men dette blir antakelig min første søvnløse natt dette svangerskapet. Finner ikke roen i sengen, så har stått opp og satt meg i stuen, for å ikke forstyrre de andre i familien.

Tror det er en blanding mellom at man noen ganger sover dårligere når man er gravid, og at jeg gruer meg for den kommende dagen. Jeg er sykemeldt fra jobb frem til søndag (vært sykemeldt helt siden vi hentet ut egg for dette prøverørsforsøket). Er veldig redd for å gjøre noe som kan hindre at lille spiren vår skal vokse seg stor og sterk og bli født levende ca til termin. Men i morgen blir jeg nødt til å snakke med sjefen min på jobb. For jeg føler meg ikke klar til å komme tilbake på jobb, og jobben min er av en slik art (ønsker egentlig ikke å utdype) at jeg i samråd med jordmor tenker å søke svangerskapspenger. Men for å søke om det, må min leder bekrefte at jobben min ikke kan tilrettelegges... Så jeg håper at sjefen min er enig med meg i at dette er den beste løsningen. Sjefen blir antakelig ikke veldig happy av at jeg ikke vet eller spesifiserer når jeg evt. sannsynligvis er tilbake i jobb. Så dette er et møte jeg gruer meg til... Er ikke veldig glad i å ha samtaler/personlige møter med sjefen min fra før av, og har kun vært ansatt der siden midten a januar, og allerede vært en del sykemeldt...
 
Sjefen ville ikke skrive under på skjemaet, akkurat som jeg fryktet. Hun krever et møte med meg og legen min... Hun sa at det er lett å tilrettelegge min jobb, men det dom stresser meg er at jeg er den eneste som jobber med akkurat det jeg gjør på min arbeidsplass, så jeg kan ikke slippe unna oppgavene jeg føler er usunt stressende for meg, finnes ingen andre som kan gjøre det i stedet/bistå. Og hvordan kan jeg gå sagt at noe av det som skaper mest stress for meg er å ha sjefens argusøyne på meg stadig, og at samtalene med sjefen gjør meg veldig stresset.

Jeg skal til legen mandag, håper hun ser ting fra min side, og ikke hører altfor mye på sjefen min... For følelsen min er at sjefen ikke bryr seg så mye om hvordan jeg egentlig har det. Jeg prøver å høre på min kropp akkurat nå, men det tror jeg ikke sjefen bryr seg om.
 
image.jpeg

Er i dag 8+5. Knøttet ble målt til 8+6 eller 9+0, så den vokser akkurat som den skal. Ca 2,3 cm lang i dag :Heartred 181 bpm. Vi kunne se beina, den sparket til og med litt med beina :)
 
I dag var jeg på graven til vår lille engel, og ordnet klart for høst. Det er i dag 1/2 år siden vi mistet babyen vår, i uke 18+3.

image.jpeg


Selv om det står gutt på gravsteinen (siden jordmor og gyn på fødeavd. der jeg fødte bekreftet at det var en gutt, da både jeg og de "trodde" vi så at det var en gutt), viste det seg ved obduksjonsresultat at det genetisk var en jente. Dette er forvirrende oppi mine følelser og sorg, men vi har allikevel ikke klart å endre på gravsteinen og ikke helt å finne et passende jentenavn.
 
10+0 i dag :)

Våknet tidlig (4:50). Både urolig av en vond drøm, og fordi jeg måtte tisse. Klarte ikke å sovne igjen.
 
Skal møte ei jeg har blitt kjent med fra Landsforeningen uventet barnedød på cafe nå straks. Tror det blir fint å gå snakket godt med henne. Hun har gått gjennom et svangerskap etter å ha mistet midt i det foregående svangerskapet.

Men jeg fikk et plutselig trøtthetsanfall, og har egentlig mest lyst til å være hjemme og sove... Men det blir sikkert hyggelig og godt for meg, når jeg bare kommer meg ut av huset :)
 
glab80 skrev:
I dag var jeg på graven til vår lille engel, og ordnet klart for høst. Det er i dag 1/2 år siden vi mistet babyen vår, i uke 18+3.

Vis vedlegget 200265


Selv om det står gutt på gravsteinen (siden jordmor og gyn på fødeavd. der jeg fødte bekreftet at det var en gutt, da både jeg og de "trodde" vi så at det var en gutt), viste det seg ved obduksjonsresultat at det genetisk var en jente. Dette er forvirrende oppi mine følelser og sorg, men vi har allikevel ikke klart å endre på gravsteinen og ikke helt å finne et passende jentenavn.
Klikk for å utvide …
Åh herremin, det må være vanskelig!
 
Dutchy skrev:
Åh herremin, det må være vanskelig!
Klikk for å utvide …
Ja, hodet mitt er ganske forvirret fremdeles. Akkurat som om sorgen, som jeg ved tidspunktet vi fikk vite at det var en jente (ca 3 mndr etter fødsel), ble revet opp og tråkket på.

Vi er fremdeles ikke sikker på om vi skal skifte navn på gravsteinen eller ikke.
 
11+0. Fremdeles merker jeg litt kvalme når jeg er sulten. Ikke veldig plagsomt, nesten bare slik at det beroliger meg.

Skal til jordmor i dag. Blir nok bra! Hun har sagt at hun vil prøve å høre etter hjertelyden i dag :)
 
Last edited:
Trodde kvalmen nesten var på vei bort, det føltes i alle fall slik de par-tre siste dager. Men i dag, etter at jeg hadde vært flink og spist frokost, uten at jeg stresset eller ble overrasket av noen vonde lukter, ble jeg overrasket av første gang med oppkast denne graviditeten. Hva er det for et rart tidspunkt å starte med oppkast, liksom? Uke 11+0!
 
Jordmor fant hjertelyd med sin doppler! Beroligende å få høre denne lyden, siden jeg de siste dagene egentlig har merket litt mindre symptomer enn før (vel, symptomene kom tilbake for fullt i dag morges).
 
11+5 i dag :)

Skal til fertilitetsklinikken for TUL igjen :) Tror det blir siste oppfølgingstimen denne graviditeten på fertilitetsklinikken. De følger vanligvis ikke opp lenger enn til maks uke 12+0, tror jeg. Men det får jeg jo vite på timen i dag. Går heldigvis til en veldig flott gynekolog. Har bare vært hos gynekologen en gang, men kommer til å gå dit ganske ofte (minst hver tredje uke, håper jeg) gjennom svangerskapet.

Uansett, det skal bli fint å kunne se lille nurket i magen på UL-skjermen igjen i dag! Håper alt står bra til i magen min!
 
Bilde 1 171016.jpg

Etter mine beregninger 11+5 i dag. Målt til 12+1. Dette var ikke det beste "view-et", men det beste som kom med på utskriften jeg fikk med hjem. Hjerteslag: 162 bpm :Heartred
 
Har til nå vært på UL i uke 6+5, 8+5 og 11+5, på fertilitetsklinikken. Nå skal resten av oppfølgingen skje hos privatpraktiserende gynekolog. Dessverre blir førstkommende time hos henne først 15/11 (om 29 dager, altså over 4 uker.) Lenge å vente til neste UL i forhold til hva jeg har blitt vant med...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp