LinnSukkerspinn
Glad i forumet
Vær så snill ikke quit.. Kan vær eg vil slette innhold etterhvert...
Ikke baby relatert i det hele tatt men virkelig mammarelatert. Aner ikke hva som er riktig gjøre.
Kan være jeg formulerer meg dårlig men jeg skal prøve...
Min datter har en annen biologisk pappa. Vært alene med henne siden hun var baby og han har kun hatt interesse av å se henne sporadisk. Første året etter bruddet pushet jeg han litt ekstra og de så hverandre ofte men bare sporadisk på hans premisser. Jobb, damer og party kom foran. Jeg håpet det var en overgang, at han skulle bli "voksen", og han var jo stolt pappa når han hadde henne men klarte helt klart ikke forstå hva det ville si å være pappa når det kom til prioritering osv.
Så fikk jeg meg ny mann. Etter det orket jeg ikke pushe så mye mer, ville heller se om han selv kunne ta initiativ...
Min nye mann er fantastisk!Datteren min fikk en farsfigur i familien å se opp til og han tok henne til seg som sin egen og er den dag i dag verdens beste bonus pappa! Datteren min er trygg og elsker bonus pappa, kaller han, på eget intitativ også pappa innimellom nå. ER jo i prinsippet pappa da det er eneste pappa hun normalt har å forholde seg til og det er pappa til lillebroren. Er jo denne mannen som står fram som trygg farsfigur og som oppdrar henne.
Eksen min ser datteren sin sjelden. Jeg har prøvd mitt ytterste å få en fast avtale der han har henne om så bare en helg/ overnatting i mnd men han vil ikke binde seg til en avtale. Datteren min koser seg veldig når hun er sammen med pappa, men nå er det så sjelen som opp til 5-6 mnd mellom hver gang faren tar initiativet og ja, fremdeles på hans premisser. Vi bor i samme by!!!
Datteren min er nå snart 5 år. Hun forstår mer og mer. Synes hun fortjener noe fast å forholde seg til , ikke bare en pappa som har sporadisk tid på sine premisser.
Merker også hun er litt såret, for de gangene de er sammen lover barnefaren at de snart skal ses igjen, og så holder han ikke ord. Det sårer henne...
Nå har jeg fått en sms fra bf:
Kan jeg ha Martine en helg snart....?
Hva pokker skal man si?
På en måte vi jeg si JA og la han få hvilken helg som helst, for min datter sin del, men er det riktig av meg???
5 mnd siden sist de var sammen. Hun snakker innimellom om at hun vil besøke pappa snart og spør når hun kan. Veldig vanskelig for meg å forholde meg til , da umulig si noe om når..
Vil egentlig stå på mitt og si vi får gå til familievern kontor og få en avtale for kontinuiteten sin del. Om så han går med på en overnatting i mnd bare fast så mini har noe fast å forholde seg til, men jeg vet han da vil si nei pg bli sur..
Hva hadde du gjort som mamma?
Ikke baby relatert i det hele tatt men virkelig mammarelatert. Aner ikke hva som er riktig gjøre.
Kan være jeg formulerer meg dårlig men jeg skal prøve...
Min datter har en annen biologisk pappa. Vært alene med henne siden hun var baby og han har kun hatt interesse av å se henne sporadisk. Første året etter bruddet pushet jeg han litt ekstra og de så hverandre ofte men bare sporadisk på hans premisser. Jobb, damer og party kom foran. Jeg håpet det var en overgang, at han skulle bli "voksen", og han var jo stolt pappa når han hadde henne men klarte helt klart ikke forstå hva det ville si å være pappa når det kom til prioritering osv.
Så fikk jeg meg ny mann. Etter det orket jeg ikke pushe så mye mer, ville heller se om han selv kunne ta initiativ...
Min nye mann er fantastisk!Datteren min fikk en farsfigur i familien å se opp til og han tok henne til seg som sin egen og er den dag i dag verdens beste bonus pappa! Datteren min er trygg og elsker bonus pappa, kaller han, på eget intitativ også pappa innimellom nå. ER jo i prinsippet pappa da det er eneste pappa hun normalt har å forholde seg til og det er pappa til lillebroren. Er jo denne mannen som står fram som trygg farsfigur og som oppdrar henne.
Eksen min ser datteren sin sjelden. Jeg har prøvd mitt ytterste å få en fast avtale der han har henne om så bare en helg/ overnatting i mnd men han vil ikke binde seg til en avtale. Datteren min koser seg veldig når hun er sammen med pappa, men nå er det så sjelen som opp til 5-6 mnd mellom hver gang faren tar initiativet og ja, fremdeles på hans premisser. Vi bor i samme by!!!
Datteren min er nå snart 5 år. Hun forstår mer og mer. Synes hun fortjener noe fast å forholde seg til , ikke bare en pappa som har sporadisk tid på sine premisser.
Merker også hun er litt såret, for de gangene de er sammen lover barnefaren at de snart skal ses igjen, og så holder han ikke ord. Det sårer henne...
Nå har jeg fått en sms fra bf:
Kan jeg ha Martine en helg snart....?
Hva pokker skal man si?
På en måte vi jeg si JA og la han få hvilken helg som helst, for min datter sin del, men er det riktig av meg???
5 mnd siden sist de var sammen. Hun snakker innimellom om at hun vil besøke pappa snart og spør når hun kan. Veldig vanskelig for meg å forholde meg til , da umulig si noe om når..
Vil egentlig stå på mitt og si vi får gå til familievern kontor og få en avtale for kontinuiteten sin del. Om så han går med på en overnatting i mnd bare fast så mini har noe fast å forholde seg til, men jeg vet han da vil si nei pg bli sur..
Hva hadde du gjort som mamma?
lett for meg å si, men eg ville nok ikkje bare levert fra meg barnet mitt når det bare fører til at ho blir såra.. og så sporadisk kontakt som han driver med kan jo ikkje være noe bra.. men eg vet ikkje om det kanskje er noen regler og sånn å følge? At du ikkje har noe valg liksom.. ville også prøvd å kreve at han skulle være med å sitte opp en plan for regelmessig kontakt.. ikkje så sporadisk som no.. ble kanskje litt rotete dette, men håper du forstod
lykke til, forstår at dette er tungt.