Et brev til en god venn..

L

Lille_Ko

Andre møte med forumet
Av og til klarer du å lure meg..  Det kommer et lite smil, et lite lys, du ser på meg.. Du ser glad ut.. Men så er det borte igjen.. Tanker og sorger sluker deg.. Egentlig var det jeg som lurte deg.. Jeg ga deg håp, bare et lite øyeblikk.. En dårlig spøk, et desperat forsøk.. Men så er det borte.. Jeg ser på deg.. Jeg tenker.. Ser all smerten du bærer på.. Jeg kjenner på følelsen.. Er det sånn det er for de som står rundt et menneske som er dødssyk? Hver gang jeg ser deg har du mistet litt til.. Litt mer håp, litt mer glede, litt mer lys.. Mørket sluker deg.. Men jeg står her.. Holder hånden din, stryker kinnet ditt.. Jeg er her.. Jeg ser livet ditt ebbe mer og mer ut hver gang jeg møter deg.. Jeg har lovt deg å være sterk, jeg er sterk.. Jeg tar i mot.. Alle tankene dine, jeg holder de.. Jeg gråter aldri når du ser det, men inni meg blør jeg.. Kraftigere og kraftigere for hver gang jeg ser deg.. Jeg vet at det nærmer seg.. Du forsvinner.. Rett foran meg.. Jeg kan ikke hindre det.. Det er bare et spørsmål om tid.. Jeg skal aldri bryte løftet jeg ga deg.. Jeg blir her, jeg skal stå her.. Kanskje, bare kanskje, vil du se at jeg er den som aldri svikter deg.. Kanskje må du være her en dag til, bare for å se.. Kanskje har jeg deg en dag ekstra, for at du må se om jeg holder det jeg lovte deg.. Jeg blir for alltid å holde løftet mitt, og jeg håper du holder ditt. Du lovte meg, at vi skulle ha en siste kveld sammen.. En kveld med latter, med løs prat, med smil og kanskje med tårer.. Ved å gi meg det løftet, vet jeg, at i morgen er du enda her.. Det er nesten sånn at når du spør meg om jeg kan komme bort, være der litt.. Bare sitte der, i en annen del av rommet, men vise at jeg er der, så har jeg lyst å si nei.. Bare fordi jeg aldri kan vite hvilken kveld som er den siste.. Men jeg kommer, klart jeg kommer.. Du skal ikke trenge å være alene, og jeg er den eneste du har.. Jeg sitter der, ser på deg, hører at du puster.. Jeg liker det, jeg liker å høre deg puste.. Da vet jeg, at det er ikke nå.. Jeg mister deg ikke nå.. Du er her ennå.. Jeg klamrer meg fast i håpet.. Kanskje er det noe som får deg til å snu.. Kanskje tennes lysene igjen.. Men egentlig så vet jeg..  Snart er du ikke mer, jeg kommer til å savne deg uendelig.. Men jeg vil alltid vite at jeg var den eneste, den eneste som aldri sviktet.. Jeg vet, at en dag kommer den telefonen.. En dag må jeg høre ordene.. Død.. Du er død.. Jeg får aldri se deg igjen.. Aldri mer se smilet ditt, høre stemmen din, latteren din.. Du er ikke mer..
 
ORIGINAL: CIlen

For et trist brev. Det er utrolig trist å lese at du snart mister vennen din. Du er kjempesterk som er der for vennen din, og jeg tror det er lurt av deg å skrive ned følelsene dine slik du gjør. Det er vondt å bære en så stor sorg inni seg.

Stor klem fra meg


Godt at hun har en venninde som deg, som er der for henne[:)]
 
Det der var uteolig sårt å lese.
Også fordi jeg kjenner følelsene...

Store klemmer og store tårer fra meg!
 
[:(][:(][:(]
 
[:(]
 
ORIGINAL: Råsa Muffin

Utrolig bra skrevet, men forferdelig trist [&o]
 
ORIGINAL: Lissyjane

Veldig fint skrevet,men usigelig trist[&o]

[&o]
 
[:(]
klem
 
Off for et trist brev!![:(][:(] sitter her med tårer i øyene etter å ha lest..
Stor klem til deg! <3
 
ORIGINAL: Scrappycat

Off for et trist brev!![:(][:(] sitter her med tårer i øyene etter å ha lest..
Stor klem til deg! <3
 
så utrolig bra skrevet.......[:(][:(]
kjenner igjen en del av de følelsene der, ja...
 
ORIGINAL: Råsa Muffin

Utrolig bra skrevet, men forferdelig trist [&o]

[:(]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp