Et aldri så lite sukk...

[Molly28]

Føler for å klage litt.

Synes svangerskapet til nå har vært slitsomt og jeg strever med å se lyst på ting. Ble sykemeldt 40% for to uker siden pga utmattelse, men det er vanskelig å få til pga stort arbeidspress.

De siste ukene har jeg hatt sykt vondt i ryggen, noe muskulært og noe kommer nok fra tre store ryggoperasjoner de siste tre åra. Jeg bestilte meg time til legen og fikk idag, men turnuslegen sa bare at jeg måtte trene hver dag om det så var tidlig eller sent og spise smertestillende. Hun kunne ikke gjøre noe annet. Jeg begynte da å grine (litt lite nattesøvn i det siste og litt mye hormoner...), klarte ikke å stoppe på veg ut av legesenteret og fortsatte på vei innom butikken og så på jobb.... Pinlig!

Er det bare jeg som er så hormonell?

O herlige mandag!

 

[Frk N]

Uff, jeg skjønner hva du mener. Jeg og har endt opp med å gråte foran sykepleiere og jordmødre flere ganger. Tror det er vanlig når en har et tøft svangerskap!

Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i de fem første månedene med store mengder oppkast og vekttap, og fikk oppi alt det vite at babyen min kanskje hadde en alvorlig kromosomfeil og at hun kanskje måtte senaborteres (som det senere vist seg hun ikke hadde etter fostervannsprøve og en forferdelig to uker ventetid), så fikk jeg for kort tid siden vite har fått en sjelden stoffskiftesykdom av graviditeten som kan være farlig for meg og babyen og SÅ fikk jeg forrige uke vite at jeg har fått sånn alvorlig svangerskapskløe som kan være dødelig for babyen. Visstnok er de og redd jeg og ungen skal krepere av svangerskapsforgiftning nå. Har vært innlagt på sykehus lenge og mye for alle komplikasjonene og har flere ganger plutselig begynt å gråte foran sykepleiere når de har spurt hvordan det går med meg, haha. Tydeligvis farlig spørsmål å stille gravide som oss som har fått "litt" ekstra.

Lykke til videre! Forhåpentligvis får vi begge levende og friske unger om noen måneder og da tror jeg vi glemmer mye av dette selv om det nå føles som enden av verden.. Det jeg håper på hvert fall!

 

[Molly28]

Uff, jeg skjønner hva du mener. Jeg og har endt opp med å gråte foran sykepleiere og jordmødre flere ganger. Tror det er vanlig når en har et tøft svangerskap!

Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i de fem første månedene med store mengder oppkast og vekttap, og fikk oppi alt det vite at babyen min kanskje hadde en alvorlig kromosomfeil og at hun kanskje måtte senaborteres (som det senere vist seg hun ikke hadde etter fostervannsprøve og en forferdelig to uker ventetid), så fikk jeg for kort tid siden vite har fått en sjelden stoffskiftesykdom av graviditeten som kan være farlig for meg og babyen og SÅ fikk jeg forrige uke vite at jeg har fått sånn alvorlig svangerskapskløe som kan være dødelig for babyen. Visstnok er de og redd jeg og ungen skal krepere av svangerskapsforgiftning nå. Har vært innlagt på sykehus lenge og mye for alle komplikasjonene og har flere ganger plutselig begynt å gråte foran sykepleiere når de har spurt hvordan det går med meg, haha. Tydeligvis farlig spørsmål å stille gravide som oss som har fått "litt" ekstra.

Lykke til videre! Forhåpentligvis får vi begge levende og friske unger om noen måneder og da tror jeg vi glemmer mye av dette selv om det nå føles som enden av verden.. Det jeg håper på hvert fall!

Du har vel vært hakket mer uheldig enn meg!

Jeg er bare sliten av bekymringer og har vondt. Solbrillene ligger i beredskap på kontorpulten i tilfelle noen kommer innom på feil tidspunkt. Hadde forventet å bli litt mer sykemeldt da det gjør så vondt at tårene presser på og jordmor anbefalte 100% for noen uker siden.

Men som jeg sa til samboer så gruet jeg meg for å møte lite forståelse da jeg på en måte er plaget av ting som mange har fordommer mot. Hadde ihvertfall rett der

Er heldig og kan ta ut feriedager de dagene jeg er på jobb da

Men hadde ikke trodd at det skulle bli slik og til de grader tårevått dette svangerskapet, trekker tilbake alt jeg har sagt om at jeg ikke føler meg hormonell

 

[Kristin90]

Du har vel vært hakket mer uheldig enn meg!

Jeg er bare sliten av bekymringer og har vondt. Solbrillene ligger i beredskap på kontorpulten i tilfelle noen kommer innom på feil tidspunkt. Hadde forventet å bli litt mer sykemeldt da det gjør så vondt at tårene presser på og jordmor anbefalte 100% for noen uker siden.

Men som jeg sa til samboer så gruet jeg meg for å møte lite forståelse da jeg på en måte er plaget av ting som mange har fordommer mot. Hadde ihvertfall rett der

Er heldig og kan ta ut feriedager de dagene jeg er på jobb da

Men hadde ikke trodd at det skulle bli slik og til de grader tårevått dette svangerskapet, trekker tilbake alt jeg har sagt om at jeg ikke føler meg hormonell

Syns du skal få deg en ny time til en ny lege, og virkelig smøre tykt på om hvor vondt du har det! Forklar at du ikke klarer å jobbe slik som det er nå.

 

[Alketa]

fikk beskjed fra sykepleier i går på sykehuset at man må be/kreve sykemelding og ikke bare tro at den kommer... Holdt på å begynne å gråte jeg også når jeg møtte en som hadde litt medfølelse...

 

[Midnattsol]

Uff, jeg skjønner hva du mener. Jeg og har endt opp med å gråte foran sykepleiere og jordmødre flere ganger. Tror det er vanlig når en har et tøft svangerskap!

Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i de fem første månedene med store mengder oppkast og vekttap, og fikk oppi alt det vite at babyen min kanskje hadde en alvorlig kromosomfeil og at hun kanskje måtte senaborteres (som det senere vist seg hun ikke hadde etter fostervannsprøve og en forferdelig to uker ventetid), så fikk jeg for kort tid siden vite har fått en sjelden stoffskiftesykdom av graviditeten som kan være farlig for meg og babyen og SÅ fikk jeg forrige uke vite at jeg har fått sånn alvorlig svangerskapskløe som kan være dødelig for babyen. Visstnok er de og redd jeg og ungen skal krepere av svangerskapsforgiftning nå. Har vært innlagt på sykehus lenge og mye for alle komplikasjonene og har flere ganger plutselig begynt å gråte foran sykepleiere når de har spurt hvordan det går med meg, haha. Tydeligvis farlig spørsmål å stille gravide som oss som har fått "litt" ekstra.

Lykke til videre! Forhåpentligvis får vi begge levende og friske unger om noen måneder og da tror jeg vi glemmer mye av dette selv om det nå føles som enden av verden.. Det jeg håper på hvert fall!

Kjære vene.. Håpe det går smerte fritt fremover så lenge som mulig klemmer til deg

 

[Midnattsol]

Føler for å klage litt.

Synes svangerskapet til nå har vært slitsomt og jeg strever med å se lyst på ting. Ble sykemeldt 40% for to uker siden pga utmattelse, men det er vanskelig å få til pga stort arbeidspress.

De siste ukene har jeg hatt sykt vondt i ryggen, noe muskulært og noe kommer nok fra tre store ryggoperasjoner de siste tre åra. Jeg bestilte meg time til legen og fikk idag, men turnuslegen sa bare at jeg måtte trene hver dag om det så var tidlig eller sent og spise smertestillende. Hun kunne ikke gjøre noe annet. Jeg begynte da å grine (litt lite nattesøvn i det siste og litt mye hormoner...), klarte ikke å stoppe på veg ut av legesenteret og fortsatte på vei innom butikken og så på jobb.... Pinlig!

Er det bare jeg som er så hormonell?

O herlige mandag!

Tårer er helt in.. Iallfall her.. Har bare litt nedstemthet ift graviditeten jeg, og gleder meg tidvis ikke til det som kommer og angrer også på at jeg gjorde dette igjen. Legen, jordmor, jobb kollegaer.. Huff..slitsomt.. Og æ må jo bare prate det bort.. For det e lissom ingen som skjønner at man ikke kan være lei seg fordi man er gravid.. Men med ny mann osv, så blir nok ikke dette som de forrige gangene.. Så æ får håpe på det klem til deg.

 

[Frk N]

Kjære vene.. Håpe det går smerte fritt fremover så lenge som mulig klemmer til deg

Takk, dagene brukes inn og ut av sykehuset og de gjør en fortløpende vurdering av om babyen må forløses prematurt og om jeg holder på å få svangerskapsforgiftning eller leversvikt så får bare håpe vi begge kommer ut av det i live uten noen varige men!

 

[CyanC]

Uff, jeg skjønner hva du mener. Jeg og har endt opp med å gråte foran sykepleiere og jordmødre flere ganger. Tror det er vanlig når en har et tøft svangerskap!

Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme i de fem første månedene med store mengder oppkast og vekttap, og fikk oppi alt det vite at babyen min kanskje hadde en alvorlig kromosomfeil og at hun kanskje måtte senaborteres (som det senere vist seg hun ikke hadde etter fostervannsprøve og en forferdelig to uker ventetid), så fikk jeg for kort tid siden vite har fått en sjelden stoffskiftesykdom av graviditeten som kan være farlig for meg og babyen og SÅ fikk jeg forrige uke vite at jeg har fått sånn alvorlig svangerskapskløe som kan være dødelig for babyen. Visstnok er de og redd jeg og ungen skal krepere av svangerskapsforgiftning nå. Har vært innlagt på sykehus lenge og mye for alle komplikasjonene og har flere ganger plutselig begynt å gråte foran sykepleiere når de har spurt hvordan det går med meg, haha. Tydeligvis farlig spørsmål å stille gravide som oss som har fått "litt" ekstra.

Lykke til videre! Forhåpentligvis får vi begge levende og friske unger om noen måneder og da tror jeg vi glemmer mye av dette selv om det nå føles som enden av verden.. Det jeg håper på hvert fall!

Ikke rart du begynner å gråte med alt det der!! Du har jo virkelig grunn til å være følsom og bekymret. Jeg derimot begynte å gråte hos jordmor på sist kontroll da hun spurte om spontanabort fra i høst. Det var ikke noe spesielt med den, helt vanlig, alt gikk bra, ble ganske raskt gravid igjen og synes egentlig det har gått ganske greit selv om det var tøft der og da. Men av en eller annen grunn knakk jeg helt sammen av å snakke om det! Men tror hun var ganske vant timar gravide begynner å gråte. Kleenexen sto klar og hun taklet det så fint!

Håper du har det etter forholdene bra og at det går fint med både deg og babyen selv ondet er tøft nå!