Eskimonikas håp

[Spøkelse]

Gratulerer!

 

[Eskimonika]

Gratulerer!

Tusen takk

 

[Poppi]

Gratulerer så mye

 

[RainbowDash]

Næ, gratulerer så mye

 

[Eskimonika]

Gratulerer så mye

Næ, gratulerer så mye

Tusen takk

 

[Eskimonika]

Dagene flyr.
Ikke mye ro og fred i disse spesielle tider. Passer perfekt med økedøgn når storesøster i tillegg sover dårlig på natta....
Det er hektisk og absolutt ikke den barseltiden jeg så for meg, men ingen hadde vel kunnet forestille seg at Norge skulle gå i lock-down.....
Har fremdeles litt vann i kroppen etter svangerskapet og lengter etter å få gått skikkelige trilleturer, men funker dårlig med en som skal gå selv...
Kjenner på savnet etter en normal barseltid/permisjon og alt som følger med det.
Føler dypt med alle som venter på å føde i dette kaoset vi står i nå og er glad jeg ikke er førstegangs oppi alt.
Det sliter på psyken å føle seg innelåst hjemme og ikke kunne være sosial eller ha sjans til å føre ordentlige samtaler ferdig eller få litt egen-tid eller kunne sove litt på dagen.
Kjenner og på frykten og tidvis panikk over hvordan verden vår er nå, hva som vil skje videre og hvordan vi skal få landet vårt på fote igjen.
Håper virkelig vi alle blir flinkere til å ta vare på hverandre ...

 

[XuperB]

Sitter med mye av de samme følelsene, og i går var det så ille at jeg nesten ble lei meg for at mannen ikke er en av de som blir permittert. Teit, men da hadde jeg fått hatt han hjemme litt mer.

Håper virkelig det snur snart. Om ikke annet så er det vår og vi går mot sommer, og det blir lettere å komme seg ut. Har fått til endel trilleturer her da, om enn med litt protester fra storebror over å måtte sitte i vogn store deler av turen. Kjører på med litt bestikkelser innimellom da, må innrømme det.

 

[Eskimonika]

Sitter med mye av de samme følelsene, og i går var det så ille at jeg nesten ble lei meg for at mannen ikke er en av de som blir permittert. Teit, men da hadde jeg fått hatt han hjemme litt mer.

Håper virkelig det snur snart. Om ikke annet så er det vår og vi går mot sommer, og det blir lettere å komme seg ut. Har fått til endel trilleturer her da, om enn med litt protester fra storebror over å måtte sitte i vogn store deler av turen. Kjører på med litt bestikkelser innimellom da, må innrømme det.

Godt å høre jeg ikke er alene. Det føles så ensomt i disse dager.
Har vurdert å be mannen ta ut litt omsorgs»dag» mot slutten av arbeidsdagen for å avlaste, men vi får se...

får bli klar til enten å ta lillebror i sjal og trille tur når eldste sover eller akseptere at det ikke blir tur for meg og gå i hennes tempo..

 

[lmn86]

Du beskriver akkurat det jeg kjenner på også! Idag har mannen siste dag hjemme, og «heldigvis» er han forkjøla og kan ikke tilbake på jobb inntil videre! Jeg har også tenkt tanken at jeg håper han blir permittert, for jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å være alene med en nyfødt og ha en på straks 17 mnd hjemme i tillegg!! Var virkelig ikke med i beregningen at barnehagen skulle være stengt nå, og at landet skulle gå i dvale på denne måten! Barseltiden blir ikke som tiltenkt! Og som XuperB skriver så går vi heldigvis mot vår og sommer!! Måtte dette snart snu

 

[XuperB]

Godt å høre jeg ikke er alene. Det føles så ensomt i disse dager.
Har vurdert å be mannen ta ut litt omsorgs»dag» mot slutten av arbeidsdagen for å avlaste, men vi får se...

får bli klar til enten å ta lillebror i sjal og trille tur når eldste sover eller akseptere at det ikke blir tur for meg og gå i hennes tempo..

Jeg har forsonet meg med at mange av turene nå blir frem og tilbake på gårdsveien mens storebror leker "klar ferdig gå". Men noen dager er tunge, og det er fryktelig ensomt. Snakker mye på videochat eller i telefon da, men det er ikke det samme.

Nå blir det lyst et godt stykke utover kveldene, så da er min plan å trimme etter middag, så får mannen finne på noe med storebror. Eller at de blir med.

Det verste er at jeg ikke får sett familien min på lenge. Det fikk det til å tippe over for meg på fredag.

 

[XuperB]

Du beskriver akkurat det jeg kjenner på også! Idag har mannen siste dag hjemme, og «heldigvis» er han forkjøla og kan ikke tilbake på jobb inntil videre! Jeg har også tenkt tanken at jeg håper han blir permittert, for jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å være alene med en nyfødt og ha en på straks 17 mnd hjemme i tillegg!! Var virkelig ikke med i beregningen at barnehagen skulle være stengt nå, og at landet skulle gå i dvale på denne måten! Barseltiden blir ikke som tiltenkt! Og som XuperB skriver så går vi heldigvis mot vår og sommer!! Måtte dette snart snu

Det går seg heldigvis til å kombinere to små, og her er de bra dagene mange flere enn de dårlige. Involverer storebror i alt som kan. Han får små oppgaver som jeg fremstiller som superviktig, lærer han å leke med lillebror. Og her om dagen hjalp han til med bleieskift.

Men husj det er tøft når en må nærmest isolere seg.

 

[Eskimonika]

Du beskriver akkurat det jeg kjenner på også! Idag har mannen siste dag hjemme, og «heldigvis» er han forkjøla og kan ikke tilbake på jobb inntil videre! Jeg har også tenkt tanken at jeg håper han blir permittert, for jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å være alene med en nyfødt og ha en på straks 17 mnd hjemme i tillegg!! Var virkelig ikke med i beregningen at barnehagen skulle være stengt nå, og at landet skulle gå i dvale på denne måten! Barseltiden blir ikke som tiltenkt! Og som XuperB skriver så går vi heldigvis mot vår og sommer!! Måtte dette snart snu

Du har så rett!
Det er en sorg det også, at barseltiden blir så annerledes og påtvunget mer slitsomt.
Som jeg sa i termingruppa - gi meg en vanlig barselhverdag med kun babyen hjemme, som normalt er slitsomt nok, så skal jeg ikke klage! tenke på at egentlig er fulltidsjobben vår å ta vare på babyen og så fikk vi alt dette andre på toppen.

full forståelse for tiltakene og enig i at det er nødvendig + at jeg har jo frykten for ungene mine uansett hvor lite det rapporteres om syke barn..

jammen bra det ikke er mørketid på toppen!

 

[Eskimonika]

Jeg har forsonet meg med at mange av turene nå blir frem og tilbake på gårdsveien mens storebror leker "klar ferdig gå". Men noen dager er tunge, og det er fryktelig ensomt. Snakker mye på videochat eller i telefon da, men det er ikke det samme.

Nå blir det lyst et godt stykke utover kveldene, så da er min plan å trimme etter middag, så får mannen finne på noe med storebror. Eller at de blir med.

Det verste er at jeg ikke får sett familien min på lenge. Det fikk det til å tippe over for meg på fredag.

Skjønner det!
Jeg føler at forumet og ungene er min sosiale arena for tiden. Og vi sliter med soving her i huset samt at vi voksne får for lite/dårlig søvn så vi dupper av stadig vekk sammen med de små så her er det lite kvalitetstid eller muligheter på kveld og dessverre
Nei, videochat er ikke det samme og man trenger så sårt å ha folk rundt seg
Merker det tydelig..

 

[Eskimonika]

Det går seg heldigvis til å kombinere to små, og her er de bra dagene mange flere enn de dårlige. Involverer storebror i alt som kan. Han får små oppgaver som jeg fremstiller som superviktig, lærer han å leke med lillebror. Og her om dagen hjalp han til med bleieskift.

Men husj det er tøft når en må nærmest isolere seg.

Wow - imponert!
Storesøster her er med på å skifte, men mest å se på og trøste og hente alt mulig..

 

[Vanillaflower]

På tide å fortelle her også at lillebror har kommet!
4,3 kg og 53 cm
Veldig greit at han ikke fikk ekstra tid å vokse på i magen.
Litt heftig fødsel og nesten katastrofesnitt underveis, men endte med vanlig fødsel. Frisk og fin gutt og mamma som nok en gang kom helskinna fra en fødsel. Takknemlig for at alt har gått bra med oss begge.
Alt fint og stor stas med en lillebror.
Storesøster deler alt og koser og føler seg selv som veldig stor nå

Gratulerer så masse

 

[XuperB]

Skjønner det!
Jeg føler at forumet og ungene er min sosiale arena for tiden. Og vi sliter med soving her i huset samt at vi voksne får for lite/dårlig søvn så vi dupper av stadig vekk sammen med de små så her er det lite kvalitetstid eller muligheter på kveld og dessverre
Nei, videochat er ikke det samme og man trenger så sårt å ha folk rundt seg
Merker det tydelig..

Her bedra det seg veldig mye da minstemann bikka 8 uker, før den tid var det titt og ofte jeg plutselig smalt bakhodet i veggen. Sovna sittende. Han sleit mye med kveldsuro før, og lå bare oppå meg. Nå sover han bedre, er mer tilfreds og vi får gjort litt mer/har mer overskudd. Har aldri grått så mye som de første 6 ukene.

Enig i det du sier ang at det er en sorg. Helt annet enn å være hjemme med en. Også koronakrisen oppå det igjen.

 

[XuperB]

Wow - imponert!
Storesøster her er med på å skifte, men mest å se på og trøste og hente alt mulig..

Problemet er at han skal vaske/tørke i ei evighet. Og av og til tar han "kaste bleien" veldig bokstavelig og pælmer den bortover gulvet.

 

[Eskimonika]

Gratulerer så masse

Tusen takk

 

[Eskimonika]

Her bedra det seg veldig mye da minstemann bikka 8 uker, før den tid var det titt og ofte jeg plutselig smalt bakhodet i veggen. Sovna sittende. Han sleit mye med kveldsuro før, og lå bare oppå meg. Nå sover han bedre, er mer tilfreds og vi får gjort litt mer/har mer overskudd. Har aldri grått så mye som de første 6 ukene.

Enig i det du sier ang at det er en sorg. Helt annet enn å være hjemme med en. Også koronakrisen oppå det igjen.

Akkurat det jeg mener.

de første seks ukene er jo unntakstilstand. Vi rakk ikke mye normalitet for å si det sånn. Er jo fremdeles i den unntakstilstanden...

vi har vekslende dager, men har nå hatt økedøgn sammenhengende fem dager. Holder på å bli sprø

 

[Eskimonika]

Problemet er at han skal vaske/tørke i ei evighet. Og av og til tar han "kaste bleien" veldig bokstavelig og pælmer den bortover gulvet.

Morsomt bortsett fra mens det skjer