Erfaringer rundt latensfasen og fødsler anyone? :)

*Håpefull*

Glad i forumet
Jeg er førstegangsfødende, har termin om 29 dager og er selvfølgelig veldig spent på dette med latensfasen og ikke minst, selve fødselen :) Dette utspiller seg jo helt forskjellig fra person til person men det hadde vært litt gøy/interessant å høre fra dere som har vært gjennom dette en eller flere ganger før og hørt litt erfaringer rundt hvordan latensfasen var, hvor lenge det varte før det ble til skikkelige rier og man ringer til føden osv :D Særlig gøy å høre fra deres første barn og hvordan dette utartet seg, siden dette nå blir min første gang. Er veldig spent på hvordan de neste dagene/ukene kan bli dermed er det litt nyttig å høre andres historier rundt dette og hva man kan forberede seg på :D
 
Merket ingenting til latensfasen sist. Ble satt i gang med tabletter så mulig det var derfor. Men jeg våknet av vondt i magen med 5 min mellom og hadde da 4 cm og ble flyttet til føden. Håper jeg slipper å merke noe til det denne gangen også :p
 
Tja, ene dagen (15 dager før termindato) hadde jeg sinnsykt mye slim hver gang jeg tørket meg. På morran dagen etter (14 dager før termindato) gikk vannet. Hadde av en eller annen grunn lagt klart et håndkle i senga kvelden før. Så ringte til føden da for har alltid hørt at når vannet går må man ringe dit. Dro dit for en sjekk, men ingen andre sikre tegn på at fødsel var i gang så ble sendt hjem igjen. Vannet gikk flere ganger (hodet til baby ble liggende som en propp hver gang jeg reiste meg fra liggende stilling), riene begynte og dabbet av, begynte og dabbet av mange ganger. Dro inn på sykehuset for sjekk hver morgen og kveld, siste natta begynte riene endelig å ta seg kraftig opp. Endte opp på 3- 4 cm 70,5 t etter vannet var gått og da ble det bestemt hastesnitt pga infeksjon hos barnet og hos meg (pulsen til baby var ganske høy). Så latensfasen min varte frem til babyen så og si var ute med hastesnitt (11 dager før termindato).
Nr 2 ble planlagt snitt uten latensfase. Lurer på om nr 3 holder seg inne til snittedato :joyful:
 
Min førre fødsel starta med at vatnet gjekk. Eg reiste til sjukehuset for sjekk og vart lagt inn pga lang reiseveg. Eg fekk etter kvart antibiotika pga fare for infeksjon. Riene starta ikkje av seg sjølv, så eg vart satt i gang med pille i skjeden litt over eit døgn etter at vatnet hadde gått.

Etter 2 piller fekk eg smertefulle og tette rier utan at dei hadde særlig effekt, dette var vel latensfasen. Fekk morfin for å roe ned smertene litt og få kvile medan kroppen jobba, då sovna eg fram til riene vart "skikkelige" og eg vart flytta til fødestue. Jenta vart fødd ca 55 timer etter at vatnet gjekk.

Eg er spent på korleis det skjer denne gangen. Har hatt ein del vonde kynnere og mensmurring i korsryggen i ettermiddag. Spent på om det tar seg opp eller dabber av i løpet av kvelden og natta.
 
Min første fødsel gikk den veldig fort hvertfall. Vet ikke hvor lenge. Men tok ca 1 og en halv time fra 0cm åpning til 10cm.
 
Vannet gikk rundt kl. 12.00 mandags formiddag og ringte da til føden. Fikk beskjed om å komme opp onsdags morgen dersom ingenting hadde skjedd til da. Hadde ingen tegn til at noe var i gang før dette.

Kl. 02.17 natt til tirsdag kom første rie og en time senere måtte jeg ringe føden for det var bare 3,5 min mellom riene. Da vi omsider kom oss opp på sjukehuset kl. 04.30 (ca. 40 min reiseveg) var det bare 1,5 min mellom riene, men kun 3 cm åpning. Fikk bli på sykehuset ettersom riene var så tette, selv om jeg ikke var i aktiv fødsel på dette tidspunktet.

5 cm kl. 07.30 og 8 cm 09.45. Epiduralen ble satt 09.30 og full åpning 12.00. Endte med vakuum pga. fall i fosterlyden (mye pga. at epiduralen stoppet mye av fødselen og slikt, så denne skal jeg unngå denne gang hvis jeg kan).

Selve riene var ikke vonde etter min opplevelse, men de satt i magen og var så kraftige at jeg bare klarte å ligge på alle 4 og spy. Kjentes ut som om noen vridde opp magen for hver rie. Derfor ble det satt epidural, og da den ble satt kjente jeg ingenting før hodet stod i åpningen.
 
Merket ingenting til latensfasen sist. Ble satt i gang med tabletter så mulig det var derfor. Men jeg våknet av vondt i magen med 5 min mellom og hadde da 4 cm og ble flyttet til føden. Håper jeg slipper å merke noe til det denne gangen også :p

Såpass ja, det hørtes ut som en nokså kjapp prosess :) Det var rett på da :) Hehe, ja, ikke sant..den kan være litt av en tålmodighetsprøve har jeg inntrykk av:rolleyes:
 
Tja, ene dagen (15 dager før termindato) hadde jeg sinnsykt mye slim hver gang jeg tørket meg. På morran dagen etter (14 dager før termindato) gikk vannet. Hadde av en eller annen grunn lagt klart et håndkle i senga kvelden før. Så ringte til føden da for har alltid hørt at når vannet går må man ringe dit. Dro dit for en sjekk, men ingen andre sikre tegn på at fødsel var i gang så ble sendt hjem igjen. Vannet gikk flere ganger (hodet til baby ble liggende som en propp hver gang jeg reiste meg fra liggende stilling), riene begynte og dabbet av, begynte og dabbet av mange ganger. Dro inn på sykehuset for sjekk hver morgen og kveld, siste natta begynte riene endelig å ta seg kraftig opp. Endte opp på 3- 4 cm 70,5 t etter vannet var gått og da ble det bestemt hastesnitt pga infeksjon hos barnet og hos meg (pulsen til baby var ganske høy). Så latensfasen min varte frem til babyen så og si var ute med hastesnitt (11 dager før termindato).
Nr 2 ble planlagt snitt uten latensfase. Lurer på om nr 3 holder seg inne til snittedato :joyful:

Det var litt av ferd kan man si....En merker hvor lite en egentlig kan styre dette og hvordan kroppen går sin gang og setter i gang/stopper alt etter eget ønske...Godt man blir ivaretatt og fulgt opp underveis sånn at man er i trygge hender i de ulike fasene:)Ja, her kan alt skje tydeligvisxsmile2 Like spennende hver gang da ingenting utarter seg likt... :)
 
Min førre fødsel starta med at vatnet gjekk. Eg reiste til sjukehuset for sjekk og vart lagt inn pga lang reiseveg. Eg fekk etter kvart antibiotika pga fare for infeksjon. Riene starta ikkje av seg sjølv, så eg vart satt i gang med pille i skjeden litt over eit døgn etter at vatnet hadde gått.

Etter 2 piller fekk eg smertefulle og tette rier utan at dei hadde særlig effekt, dette var vel latensfasen. Fekk morfin for å roe ned smertene litt og få kvile medan kroppen jobba, då sovna eg fram til riene vart "skikkelige" og eg vart flytta til fødestue. Jenta vart fødd ca 55 timer etter at vatnet gjekk.

Eg er spent på korleis det skjer denne gangen. Har hatt ein del vonde kynnere og mensmurring i korsryggen i ettermiddag. Spent på om det tar seg opp eller dabber av i løpet av kvelden og natta.


Så selv om vannet går så er det ikke nødvendigvis sånn at kroppen samarbeider ang. resten av fasen videre... Vanskelig å forberede seg 100% på fødsel da det ikke bestandig går etter boka skjønner jeg:rolleyes:ja, dette er skikkelig spennende, alt kan jo egentlig skje nå de neste dagene :)
 
Vannet gikk rundt kl. 12.00 mandags formiddag og ringte da til føden. Fikk beskjed om å komme opp onsdags morgen dersom ingenting hadde skjedd til da. Hadde ingen tegn til at noe var i gang før dette.

Kl. 02.17 natt til tirsdag kom første rie og en time senere måtte jeg ringe føden for det var bare 3,5 min mellom riene. Da vi omsider kom oss opp på sjukehuset kl. 04.30 (ca. 40 min reiseveg) var det bare 1,5 min mellom riene, men kun 3 cm åpning. Fikk bli på sykehuset ettersom riene var så tette, selv om jeg ikke var i aktiv fødsel på dette tidspunktet.

5 cm kl. 07.30 og 8 cm 09.45. Epiduralen ble satt 09.30 og full åpning 12.00. Endte med vakuum pga. fall i fosterlyden (mye pga. at epiduralen stoppet mye av fødselen og slikt, så denne skal jeg unngå denne gang hvis jeg kan).

Selve riene var ikke vonde etter min opplevelse, men de satt i magen og var så kraftige at jeg bare klarte å ligge på alle 4 og spy. Kjentes ut som om noen vridde opp magen for hver rie. Derfor ble det satt epidural, og da den ble satt kjente jeg ingenting før hodet stod i åpningen.

Jeg som alltid har trodd at straks vannet går så er fødselen så og si i gang...Men det er vel mest på TV det funker sånn kanskje:laughing002:joyful: Interessant å høre de ulike erfaringene rundt fødsel, innser hvor lite jeg egentlig kan om det jo mer jeg hører;)Men veldig greit å ha noen knagger å feste dette feltet på hvertfall:D:smug:
 
Jeg som alltid har trodd at straks vannet går så er fødselen så og si i gang...Men det er vel mest på TV det funker sånn kanskje:laughing002:joyful: Interessant å høre de ulike erfaringene rundt fødsel, innser hvor lite jeg egentlig kan om det jo mer jeg hører;)Men veldig greit å ha noen knagger å feste dette feltet på hvertfall:D:smug:

Ja, jeg trodde selv også at det var slik det fungerte, men den gang ei :hilarious: Var en lang dag der jeg bare gikk og ventet på å "få vondt" :smiley-ashamed004
 
Ja, jeg trodde selv også at det var slik det fungerte, men den gang ei :hilarious: Var en lang dag der jeg bare gikk og ventet på å "få vondt" :smiley-ashamed004

Ja, tiden går ikke direkte fort når det er noe man går å venter på, særlig ikke ting som dette:joyful:Kan være en virkelig seig prosess dette.....:wacky: Men heldigvis er medaljen verdt å vente påxsmile9:love7
 
Så selv om vannet går så er det ikke nødvendigvis sånn at kroppen samarbeider ang. resten av fasen videre... Vanskelig å forberede seg 100% på fødsel da det ikke bestandig går etter boka skjønner jeg:rolleyes:ja, dette er skikkelig spennende, alt kan jo egentlig skje nå de neste dagene :)
Nei det er ikkje lett å vite kva ein skal forvente. Eg var i alle fall ikkje innstilt på at det skulle ta så lang tid frå vatnet gjekk. Kroppen min var tydeligvis ikkje klar, sjølv om jenta i magen var det. Eg måtte ha hjelp til alt virka det som. Håper ting går litt meir av seg sjølv denne gongen og eg ikkje har like mykje behov for medisiner for å komme meg videre.

Nå er eg skikkelig lei av å vente merker eg, håper det blir baby snart ;)
 
Ja, tiden går ikke direkte fort når det er noe man går å venter på, særlig ikke ting som dette:joyful:Kan være en virkelig seig prosess dette.....:wacky: Men heldigvis er medaljen verdt å vente påxsmile9:love7

Jaa, virkelig tålmodighetsprøve :rolleyes: Gleder meg til denne er ute nå, for kynnerene er ganske sterke og plagsomme. Det er som du sier vel verdt alle vondtene og ventetiden :love017
 
Nei det er ikkje lett å vite kva ein skal forvente. Eg var i alle fall ikkje innstilt på at det skulle ta så lang tid frå vatnet gjekk. Kroppen min var tydeligvis ikkje klar, sjølv om jenta i magen var det. Eg måtte ha hjelp til alt virka det som. Håper ting går litt meir av seg sjølv denne gongen og eg ikkje har like mykje behov for medisiner for å komme meg videre.

Nå er eg skikkelig lei av å vente merker eg, håper det blir baby snart ;)

Ja, ikke sant, skjønner den godt. Det er greiest når kroppen som helhet kan samarbeide og spille på lag, ellers stopper jo prosessen plutselig opp for en stund...Det har vi ikke tid til:smug: Vil jo gjerne ha litt fortgang i ting når man først er kommet dit at saker og ting begynner å skje :D Ja, håper det jeg også sånn at du får en god opplevelse av det hele:Heartbigred:love7Plutselig er det i gang;)xsmile9
 
Jaa, virkelig tålmodighetsprøve :rolleyes: Gleder meg til denne er ute nå, for kynnerene er ganske sterke og plagsomme. Det er som du sier vel verdt alle vondtene og ventetiden :love017

Enig der ja, kynnere er heller ikke det diggeste å gå å kjenne på... Blir flott å få vidunderne våre i armene våre snart, ventetiden er heldigvis ikke uendelig men heller ganske nærme nå:Heartpink:love7 (føles som en evighet likevel:laughing002:love017)...
 
Jeg som alltid har trodd at straks vannet går så er fødselen så og si i gang...Men det er vel mest på TV det funker sånn kanskje:laughing002:joyful: Interessant å høre de ulike erfaringene rundt fødsel, innser hvor lite jeg egentlig kan om det jo mer jeg hører;)Men veldig greit å ha noen knagger å feste dette feltet på hvertfall:D:smug:

Hos meg så gikk ikke vannet i det heletatt, de bestemte seg for å ta vannet rett før jeg skulle begynne å presse
 
Ja, tiden går ikke direkte fort når det er noe man går å venter på, særlig ikke ting som dette:joyful:Kan være en virkelig seig prosess dette.....:wacky: Men heldigvis er medaljen verdt å vente påxsmile9:love7

Det er enormt individuelt hvordan latensfasen blir. Noen har smertefulle sammentrekninger i flere dager, uten at det blir noe effekt på åpningen, og kommer til sykehuset for å få smertelindring så de kan få slappe av litt (noen ganger er det det som skal til for at fødselen skal starte skikkelig, at hun får slappe av og hente seg inn igjen).

Andre hopper glatt over hele latensfasen, og kommer til sykehuset og tenkt at de bare har hatt kynnere, men er kommet i aktiv fødsel.

Det er veldig spennende at det er så ulikt fra kvinne til kvinne.
 
Ja, ikke sant, skjønner den godt. Det er greiest når kroppen som helhet kan samarbeide og spille på lag, ellers stopper jo prosessen plutselig opp for en stund...Det har vi ikke tid til:smug: Vil jo gjerne ha litt fortgang i ting når man først er kommet dit at saker og ting begynner å skje :D Ja, håper det jeg også sånn at du får en god opplevelse av det hele:Heartbigred:love7Plutselig er det i gang;)xsmile9
Takk for det :)
 
Back
Topp