Vi har to som det er 22 mnd imellom. Nr to er så ulik nr én som baby. Mye roligere, mer tålmodig og lite skrik, så jeg synes faktisk livet er mye mindre slitsomt nå enn da vi kun hadde den første (som hadde et helt annet temperament).
Har veldig lyst på en tredje, men er usikker kun fordi jeg har vært så vanvittig dårlig begge svangerskapene, mer eller mindre sengeliggende hele tiden), så jeg gikk glipp av mye med eldste, og det ble enormt mye på mannen. Men nå er det "glemt" og jeg klarer fortsatt ikke selge unna babyting. Til og med mannen har myknet litt opp. Jeg er 38 i år. Men vil i så fall vente til det har gått ca ett år siden siste fødsel, så må jo ikke bestemme meg enda. Men i alle fall, jeg synes det går fint med den aldersforskjellen som er nå, og håper de kan bli lekekamerater. Kanskje de kan underholde hverandre litt. Det er tre år mellom meg og min søster, og vi lekte lite sammen.