Erfaringer med medisinsk abort

Solfrøkna

Betatt av forumet
Dessverre utvikler fosteret seg ikke som det skal, og jeg kommer til å kontakte sykehuset i morgen for vurdering til abort.
Kan noen beskrive prosessen som vil møte meg på sykehuset, som har opplevd det å skulle ta medisinsk abort?
 
Så trist å lese!

Jeg tok medisinsk abort i mars i fjor, etter store avvik i uke 12. Jeg fikk en tablett dagen før, og så kom jeg til sykehuset og fikk et eget rom hvor jeg tok de neste tablettene. Tok 5-6 timer før noe skjedde, men da skjedde det ganske raskt. Det var ikke vondere fysisk enn en menstrasjon egentlig, ganske overraskende.
Det var en fantastisk sykepleier som tok seg av meg, og som hentet alt som kom ut etterhvert. Veldig vondt psykisk, men gikk bra fysisk.

Igjen, veldig trist at du opplever dette. Håper du blir godt tatt vare på. :Heartred
 
Jeg råder deg til ikke å ta aborten hjemme. Jeg gjorde det sist, og det var ingen grei opplevelse.
 
Jeg råder deg til ikke å ta aborten hjemme. Jeg gjorde det sist, og det var ingen grei opplevelse.
Henger meg på AskEmbla her, og anbefaler å få tatt aborten på sykehuset. Hos meg trengte jeg ikke de siste pillene, den startet av seg selv morgenen etter de første modningspillene. Så bare vær obs på at det kan starte tidligere enn forventet.

Masse lykke til og varme tanker til deg :Heartred
 
Klem til deg :Heartred

Hadde svangerskapsavbrudd i november, uke 14+5. På forhånd hadde jeg lest denne, så var ganske forberedt på ting: https://ehandboken.ous-hf.no/document/855

Mye nyttig her også: https://helse-stavanger.no/behandlinger/abort-planlagt-abort

Jeg møtte ingen nemnd. Hadde samtale fredag 4. november med sykepleier og lege som gikk igjennom hva jeg skulle igjennom. Jeg skrev under på et papir og tok de første pillene. Søndag 6. november kom jeg tilbake for å gjennomføre.

Jeg har en dagbok hvor jeg har skrevet en del: her

Legger ved fødselshistorie. Kan være sensitivt :shy:

Kort oversikt:
Første pille kl 9.15

Blødning kl 11.15

Vannet gikk først kl 11.30, deretter i flere omganger senere

Født kl 12.07

Fødselshistorie:
Fredag 4. november fikk jeg den første tabletten. Det føltes veldig rart å svelge den. Jeg visste den ville ta livet av barnet mitt. Jeg merket litt murringer på kvelden. På lørdag kveld hadde jeg en liten blødning. Jeg slet med å sovne for natten. Var spent på neste dag, da skulle jo resten skje.. Jeg våknet mye og slet også med å sovne igjen. Jeg var veldig trøtt da vekkeklokken ringte kl 07.20.

Jeg hadde time på sykehuset kl 8.30 på søndagen for å fullføre svangerskapsavbruddet. Jeg hadde med mannen min og storesøsteren min. Min enestående storesøster! Jeg er så takknemlig for henne.

Vi fikk tildelt rom med én gang vi kom. Det tok litt tid før sykepleieren kom inn til oss. Kl var nærmere 9.

De første 4 tablettene ble satt kl 9.15. De neste to skulle tas kl 12.15, men de rakk jeg ikke å ta.

Kl 11.15 måtte jeg på do. Jeg oppdaget at jeg blødde litt. Etter toalettbesøket gikk vi en tur nedom kiosken. Vi brukte god tid. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg ville ha! Jeg hadde plutselig ingen matlyst. Kjente jeg begynte å bli kvalm og begynte også å få vondt i magen. På vei tilbake gikk plutselig vannet mitt. Kl var 11.30. Jeg krøket meg sammen samtidig som jeg sa «åneii!». Jeg var veldig spent på hva det var.. kjente at det var mye som kom ut, og var forberedt på å se masse blod i det jeg kom meg inn igjen på rommet, men det var heldigvis bare rosagult fostervann. Bindet jeg hadde på meg tok ikke imot alt, så buksa mi ble våt. Jeg gikk på do igjen og satte meg ned for å bytte innlegg. Tok på meg et stort bleieinnlegg og tok av meg den våte buksa. Mens jeg satt der kom det enda mer fostervann.

Etter jeg var ferdig på do gikk jeg bort til sengen og la meg. Begynte å kjenne på rier som kom hele tiden. De var så tette. De begynte å gjøre vondt. Jeg sa til mannen min og søsteren min at jeg ikke ville ha det vondere, så vi bestemte oss for at vi skulle tilkalle sykepleieren for mer smertestillende. Vi rakk ikke å ringe på alarmen. Plutselig hører vi en knekkelyd. Enda mer av vannet gikk. Det føltes ut som et badebasseng, men heldigvis holdt alt seg i bleia. Jeg åpnet bleia for å sjekke ståa. Det var like mye blod som fostervann, og tablettrester… Etter dette hadde jeg ikke mer vondt. Jeg sa til søsteren min «herregud, tenk om riene er borte», «tenk om de ikke kommer tilbake».

Mannen min ringte på alarmen sånn at jeg kunne få mer smertestillende. Vi turte ikke å la være. Fikk jo høre at jeg kom til å få så vondt. Sykepleieren kom inn til meg med en pille. Jeg sa til hun at jeg følte riene var der hele tiden(før de brått ble borte). Hun sa hun skulle finne et bekken, i tilfelle det ville skje noe snart. Hun ble veldig overrasket over at riene var så tette som de var. Hun gikk ut, fant bekkenet, kom tilbake og la det i do. Så gikk hun ut igjen.

Jeg sa til søsteren min at jeg skulle gå på do for å bytte bleieinnlegget. Hun sa jeg ikke skulle gå før jeg hadde fått tatt den smertestillende tabletten, i tilfelle jeg ville få kraftigere rier i det jeg reiste meg og var inne der. Så jeg hørte på hun. Jeg tok tabletten og gikk deretter inn på do. Åpnet bleieinnlegget. Såg en blodkoagel. Fjernet bleieinnlegget og satte meg ned for å tisse. Det kom bare noen dråper. Og DER! Der kom babyen min. Jeg skvatt, alt skjedde så fort. Jeg skrek. Morkaken og babyen kom ut samtidig. Uten noe forvarsel, uten noe vondt, uten noen rier. Man hørte godt at det kom ut. Det var en helt spesiell lyd da babyen traff bekkenet. Søsteren min og mannen min løp inn til meg da de hørte meg med den påfølgende lyden av babyen som traff bekkenet.. der stod vi, såg på den lille som lå så liten, søt og uskyldig i bekkenet. Helt stille.

Mannen min ringte på alarmen. Sykepleieren kom og tok med seg bekkenet ut. Stelte barnet og tok prøve av morkaken og navlesnoren. Så kom hun inn igjen til oss med barnet, som lå så fredfylt i en eske.
 

Vedlegg

  • 40FF9CCE-AE8B-4AA1-B303-75A7B3E4ACE0.jpeg
    40FF9CCE-AE8B-4AA1-B303-75A7B3E4ACE0.jpeg
    143,9 KB · Visninger: 14
Last edited:
Klem til deg :Heartred

Hadde svangerskapsavbrudd i november, uke 14+5. På forhånd hadde jeg lest denne, så var ganske forberedt på ting: https://ehandboken.ous-hf.no/document/855

Mye nyttig her også: https://helse-stavanger.no/behandlinger/abort-planlagt-abort

Jeg møtte ingen nemnd. Hadde samtale fredag 4. november med sykepleier og lege som gikk igjennom hva jeg skulle igjennom. Jeg skrev under på et papir og tok de første pillene. Søndag 6. november kom jeg tilbake for å gjennomføre.

Jeg har en dagbok hvor jeg har skrevet en del: her

Legger ved fødselshistorie. Kan være sensitivt :shy:

Kort oversikt:
Første pille kl 9.15

Blødning kl 11.15

Vannet gikk først kl 11.30, deretter i flere omganger senere

Født kl 12.07

Fødselshistorie:
Fredag 4. november fikk jeg den første tabletten. Det føltes veldig rart å svelge den. Jeg visste den ville ta livet av barnet mitt. Jeg merket litt murringer på kvelden. På lørdag kveld hadde jeg en liten blødning. Jeg slet med å sovne for natten. Var spent på neste dag, da skulle jo resten skje.. Jeg våknet mye og slet også med å sovne igjen. Jeg var veldig trøtt da vekkeklokken ringte kl 07.20.

Jeg hadde time på sykehuset kl 8.30 på søndagen for å fullføre svangerskapsavbruddet. Jeg hadde med mannen min og storesøsteren min. Min enestående storesøster! Jeg er så takknemlig for henne.

Vi fikk tildelt rom med én gang vi kom. Det tok litt tid før sykepleieren kom inn til oss. Kl var nærmere 9.

De første 4 tablettene ble satt kl 9.15. De neste to skulle tas kl 12.15, men de rakk jeg ikke å ta.

Kl 11.15 måtte jeg på do. Jeg oppdaget at jeg blødde litt. Etter toalettbesøket gikk vi en tur nedom kiosken. Vi brukte god tid. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg ville ha! Jeg hadde plutselig ingen matlyst. Kjente jeg begynte å bli kvalm og begynte også å få vondt i magen. På vei tilbake gikk plutselig vannet mitt. Kl var 11.30. Jeg krøket meg sammen samtidig som jeg sa «åneii!». Jeg var veldig spent på hva det var.. kjente at det var mye som kom ut, og var forberedt på å se masse blod i det jeg kom meg inn igjen på rommet, men det var heldigvis bare rosagult fostervann. Bindet jeg hadde på meg tok ikke imot alt, så buksa mi ble våt. Jeg gikk på do igjen og satte meg ned for å bytte innlegg. Tok på meg et stort bleieinnlegg og tok av meg den våte buksa. Mens jeg satt der kom det enda mer fostervann.

Etter jeg var ferdig på do gikk jeg bort til sengen og la meg. Begynte å kjenne på rier som kom hele tiden. De var så tette. De begynte å gjøre vondt. Jeg sa til mannen min og søsteren min at jeg ikke ville ha det vondere, så vi bestemte oss for at vi skulle tilkalle sykepleieren for mer smertestillende. Vi rakk ikke å ringe på alarmen. Plutselig hører vi en knekkelyd. Enda mer av vannet gikk. Det føltes ut som et badebasseng, men heldigvis holdt alt seg i bleia. Jeg åpnet bleia for å sjekke ståa. Det var like mye blod som fostervann, og tablettrester… Etter dette hadde jeg ikke mer vondt. Jeg sa til søsteren min «herregud, tenk om riene er borte», «tenk om de ikke kommer tilbake».

Mannen min ringte på alarmen sånn at jeg kunne få mer smertestillende. Vi turte ikke å la være. Fikk jo høre at jeg kom til å få så vondt. Sykepleieren kom inn til meg med en pille. Jeg sa til hun at jeg følte riene var der hele tiden(før de brått ble borte). Hun sa hun skulle finne et bekken, i tilfelle det ville skje noe snart. Hun ble veldig overrasket over at riene var så tette som de var. Hun gikk ut, fant bekkenet, kom tilbake og la det i do. Så gikk hun ut igjen.

Jeg sa til søsteren min at jeg skulle gå på do for å bytte bleieinnlegget. Hun sa jeg ikke skulle gå før jeg hadde fått tatt den smertestillende tabletten, i tilfelle jeg ville få kraftigere rier i det jeg reiste meg og var inne der. Så jeg hørte på hun. Jeg tok tabletten og gikk deretter inn på do. Åpnet bleieinnlegget. Såg en blodkoagel. Fjernet bleieinnlegget og satte meg ned for å tisse. Det kom bare noen dråper. Og DER! Der kom babyen min. Jeg skvatt, alt skjedde så fort. Jeg skrek. Morkaken og babyen kom ut samtidig. Uten noe forvarsel, uten noe vondt, uten noen rier. Man hørte godt at det kom ut. Det var en helt spesiell lyd da babyen traff bekkenet. Søsteren min og mannen min løp inn til meg da de hørte meg med den påfølgende lyden av babyen som traff bekkenet.. der stod vi, såg på den lille som lå så liten, søt og uskyldig i bekkenet. Helt stille.

Mannen min ringte på alarmen. Sykepleieren kom og tok med seg bekkenet ut. Stelte barnet og tok prøve av morkaken og navlesnoren. Så kom hun inn igjen til oss med barnet, som lå så fredfylt i en eske.
For en sterk historie ❤️ Takk for at du deler.
 
Så trist å høre, føler med deg :Heartred Jeg har skrevet en dagbok om min opplevelse med MA, kanskje den kan være til hjelp. Ellers må du bare skrive privat melding til meg om du vil prate:Heartred Thread 'Dagbok om MA i første svangerskap og babyreisen videre'
https://forum.babyverden.no/threads/dagbok-om-ma-i-første-svangerskap-og-babyreisen-videre.2037150/
Takk for at du delte dagboken :Heartred Det var greit å lese for å forstå. Jeg ser også at dette er veldig nylig, så håper det går bra med deg.
Jeg har to barn fra før, den første på tredje IVF forsøk, og ett lykketreff som utviklet seg helt friskt. Og nå dette. Så mirakler og gleder kan likevel skje til tross for motgang på veien!
Jeg ønsker deg den aller beste lykke med den videre babyproduksjonen! :hello2
 
Kan man velge?
Ja, det er bare å gi beskjed om at du ikke ønsker å gjøre det hjemme. Det skal i hvertfall jeg gi beskjed om på torsdag. Har en datter hjemme, så ikke mulig å få fred der. Og ville uansett ikke gjort det hjemme om jeg ikke hadde hatt henne heller. Lettere å få smertestillende på sykehuset om Paracet og voltaren ikke fungerer.
 
Takk for at du delte dagboken :Heartred Det var greit å lese for å forstå. Jeg ser også at dette er veldig nylig, så håper det går bra med deg.
Jeg har to barn fra før, den første på tredje IVF forsøk, og ett lykketreff som utviklet seg helt friskt. Og nå dette. Så mirakler og gleder kan likevel skje til tross for motgang på veien!
Jeg ønsker deg den aller beste lykke med den videre babyproduksjonen! :hello2
Tusen takk, for både støtte og motiverende ord:Heartred Fint å kunne støtte og evt hjelpe andre i samme situasjon. Håper det du skal gjennom nå går så greit som mulig og at du blir møtt av fine folk! Masse, masse lykke til på veien videre til deg også :love7
 
Ingen abort ennå, medisinsk eller naturlig. Legene ville se ann utviklingen en uke til før de konkluderte helt med at fosteret ikke utvikler som det skal. Det er nå to leger og en jordmor som har tro på at alt ikke er som det skal men ønsket ikke å si helt sikkert, og siste lege ville se det ann uten å mene noe. Jeg er bare i uke 8/9, og kan bestemme selv om abort eller ikke, men jeg klarte ikke i går å ta den avgjørelsen når alle rundt meg er så «håpefulle». Det hadde ikke vokst noe siden mandag, men likevel må jeg vente en uke til for å se.
Jeg synes dette er ren tortur, og hater akkurat nå alle som er positive til at dette går bra, for jeg har nå gått i snart to uker med inntrykk av at dette ikke var bra, og håpte dette nå skulle være over.
Unner ingen denne opplevelsen.
 
Ingen abort ennå, medisinsk eller naturlig. Legene ville se ann utviklingen en uke til før de konkluderte helt med at fosteret ikke utvikler som det skal. Det er nå to leger og en jordmor som har tro på at alt ikke er som det skal men ønsket ikke å si helt sikkert, og siste lege ville se det ann uten å mene noe. Jeg er bare i uke 8/9, og kan bestemme selv om abort eller ikke, men jeg klarte ikke i går å ta den avgjørelsen når alle rundt meg er så «håpefulle». Det hadde ikke vokst noe siden mandag, men likevel må jeg vente en uke til for å se.
Jeg synes dette er ren tortur, og hater akkurat nå alle som er positive til at dette går bra, for jeg har nå gått i snart to uker med inntrykk av at dette ikke var bra, og håpte dette nå skulle være over.
Unner ingen denne opplevelsen.
Hvordan gikk det med deg? :Heartred
 
Back
Topp