Hei! Jeg har nettopp fått påvist en hjerteformet/delvis spaltet livmor. Jeg er 42 år og jeg fikk det påvist i utlandet hos ei ultralydjordmor etter gjentakende SA. Hun var sjokkert over at ingen i Norge har oppdaget det før. Nå er jeg henvist til en spesialist i januar ifht å se på hva som kan gjøres for å lykkes med et svangerskap.
Jeg vet naturligvis at alderen ikke spiller på lag, men nå har jeg vært gravid 9 ganger siden 2019 og har bare lykkes å få 1 barn. Vært gravid 2 ganger i år, men mistet begge.
Den eneste hjelpen jeg har fått er progesteronstøtte etter el, uten påvist mangel på progesteron.
De tror at årsaken til tidlig SA er forholdene i livmor og skal gi meg diagnose.
Hører gjerne din historie om du vil dele. Og om du ikke vil dele her, send meg gjerne en melding.
Jeg vet naturligvis at alderen ikke spiller på lag, men nå har jeg vært gravid 9 ganger siden 2019 og har bare lykkes å få 1 barn. Vært gravid 2 ganger i år, men mistet begge.
Den eneste hjelpen jeg har fått er progesteronstøtte etter el, uten påvist mangel på progesteron.
De tror at årsaken til tidlig SA er forholdene i livmor og skal gi meg diagnose.
Hører gjerne din historie om du vil dele. Og om du ikke vil dele her, send meg gjerne en melding.
Huff så leit at du ikke har fått hjelp og riktige undersøkelser tidligere!
Jeg fant ut av det under første svangerskap. Har 2 barn, men svangerskapene er så kompliserte pga denne tilstanden. Mye og store blødninger, mye smerter osv.
Det siste året har jeg mistet 3 ganger, og tar generelt lang tid å bli gravid i forhold til hvor mange år vi har prøvd. Nå er planen å sjekkes med kamera for å se tydeligere hvordan skilleveggen er, og evt klippe i den for å bedre forholdene. Det er begrenset hvor mye de kunne se med UL.
Men nå er jeg gravid igjen, og frykter bare nok en gang at jeg mister pga masse blødninger før uke 12. Hadde håpet noen hadde erfaringer å dele, eller hadde fått noe hjelp til å forebygge at man mister så lett med denne tilstanden i livmor
Gratulerer så mye, håper virkelig det går veien for dere! Forstår deg imidlertid godt! Skulle ønske jeg hadde gode råd og erfaringer å komme med! Føles nokså bittert å få vite det nå som jeg har rukket å bli 42. Tviler på at de gjør noe kirurgisk for å hjelpe.Huff så leit at du ikke har fått hjelp og riktige undersøkelser tidligere!
Jeg fant ut av det under første svangerskap. Har 2 barn, men svangerskapene er så kompliserte pga denne tilstanden. Mye og store blødninger, mye smerter osv.
Det siste året har jeg mistet 3 ganger, og tar generelt lang tid å bli gravid i forhold til hvor mange år vi har prøvd. Nå er planen å sjekkes med kamera for å se tydeligere hvordan skilleveggen er, og evt klippe i den for å bedre forholdene. Det er begrenset hvor mye de kunne se med UL.
Men nå er jeg gravid igjen, og frykter bare nok en gang at jeg mister pga masse blødninger før uke 12. Hadde håpet noen hadde erfaringer å dele, eller hadde fått noe hjelp til å forebygge at man mister så lett med denne tilstanden i livmor
Kan jeg spørre om de barna du har fått var i seteleie?
Det forstår jeg godt! Håper du får raskt hjelp nå i alle fall
Første var ikke i seteleie, men satt veldig fast. Nummer to var helt på tvers med hodet i ene delen av «hjertet/hornet» og beina i den andre delen. Så hun måtte ut med planlagt KS. Lå slik nesten hele svangerskapet.
Hvordan var det hos deg?
N
nana230876
Guest
Hvilke undersøkelser har du gjort for å påvise bicorn? Det kan ofte blandes sammen med livmorseptum. En ren bicorn med dyp ytre deling fra toppen av livmor og ned kan ikke behandles, men dersom det er deler av hjerteformen som egentlig er et septum/skillevegg, så kan det fjernes ved hysteroskopi. Men de er litt tilbakeholdne med å gjøre det, har jeg forstått.
TakkDet forstår jeg godt! Håper du får raskt hjelp nå i alle fall
Første var ikke i seteleie, men satt veldig fast. Nummer to var helt på tvers med hodet i ene delen av «hjertet/hornet» og beina i den andre delen. Så hun måtte ut med planlagt KS. Lå slik nesten hele svangerskapet.
Hvordan var det hos deg?
Spent på konsultasjonen i januar. De har uansett anbefalt prøverør.Her var det tverrleie/seteleie hele veien. Hun snuddde seg aldri ned, hodet var oppe enten på høyre eller venstre side. Skulle ha planlagt ks, men gikk i fødsel før oppsatt dato pga. opprinnelig dato ble utsatt en uke. Men ble et veldig fint hks. Trygg opplevelse selv om alt skjedde litt fortere enn planlagt.
Har hørt at seteleie kan sees oftere med en livmor med denne formen. Men de sa ikke noe underveis i svangerskapet annet enn at livmoren kunne være grunnen til at hun aldri snudde seg.
Innvendig UL både under svangerskap og etterpå for å undersøke dette. Og så sa de som tok KS at det var en veldig tydelig hjerteform på livmoren når den ble sjekket under operasjonen.
Det har vært mye frem pg tilbake om noe kan gjøres eller ikke. Men det siste nå etter UL var at jeg skulle settes opp til en hysteroskopi og evt klippe om det så ut som forholdene lå tilrette for det.
Hvor langt har du kommet i alle påbegynte svangerskap da?Takk
Her var det tverrleie/seteleie hele veien. Hun snuddde seg aldri ned, hodet var oppe enten på høyre eller venstre side. Skulle ha planlagt ks, men gikk i fødsel før oppsatt dato pga. opprinnelig dato ble utsatt en uke. Men ble et veldig fint hks. Trygg opplevelse selv om alt skjedde litt fortere enn planlagt.
Har hørt at seteleie kan sees oftere med en livmor med denne formen. Men de sa ikke noe underveis i svangerskapet annet enn at livmoren kunne være grunnen til at hun aldri snudde seg.
Virker som et håpløst prosjekt å holde på et svangerskap med denne tilstanden
2 endte i MA i uke 12, da antar vi det var feil på embryo, mens 6 har vært rundt uke 5.Hvor langt har du kommet i alle påbegynte svangerskap da?
Virker som et håpløst prosjekt å holde på et svangerskap med denne tilstanden
Det de sa til meg er at det er fullt mulig å få barn (og det har vi jo begge erfart), men at vi kan ha en tendens å miste oftere. Håpet er at det finnes noe som kan gjøre forholdene i livmor mer «vennlige», men jeg tror plassering er avgjørende, og hvor egget fester seg er litt mer som en lotto-trekning.
Håper sånn dette går veien for dere!
Huff så leit!
Gjorde du noe annerledes den gangen det gikk bra? Har progesteron hjulpet noe? Har lyst til å prøve det for å se om jeg unngår å få store blødninger etter noen uker, men virker ikke som jeg kommer til å bli satt på noe progesteron denne gangen heller
N
nana230876
Guest
Hei, vet du begrunnelsen for at de anbefaler prøverør? Det virker jo som du blir relativt lett gravid, men vil prøverør hjelpe hvis abortene skyldes livmor? Eller er det sånn at de kan klare å plassere egget borte i fra skilleveggen når de setter inn embryo, da vil det kanskje være mer sikkert at det går bra i graviditeten? Har du fått utredet for habituell abort (sjekket om det er behov for blodfortynnende f.eks)? Jeg er med i diverse grupper på facebook relatert til bicorn og septum uterus og det er mange i utlandet som bruker blodfortynnende. Masse lykke til!Takk
Tusen takk!
Slik jeg forsto det handlet det både om alder (jeg er 42), og at de kanskje med å få stilt en diagnose rent medisinsk kan tilpasse bedre hva de gir meg av støttemedisiner underveis. Skal til spesialist i januar, så vet dsv. ikke så mye før det.Har vært til utredning og "går fast" på progesteron fra eggløsning og blodfortynnende fra påvist graviditet.
Nei, er det som er så rart, begynte med progesteron etter eggløsning fra sommeren 2021 og blodfortynnende ved påvist graviditet. Ble da gravid i august, men mistet tett på 5 uker. Så ble jeg gravid igjen i november, og fulgte sammen prosedyre, og da gikk det plutselig bra.Huff så leit!
Gjorde du noe annerledes den gangen det gikk bra? Har progesteron hjulpet noe? Har lyst til å prøve det for å se om jeg unngår å få store blødninger etter noen uker, men virker ikke som jeg kommer til å bli satt på noe progesteron denne gangen heller
Da jeg etter fødsel ble overraskende gravid igjen før vi var riktig kommet dit at vi skulle prøve, så var hcg stigning helt normal i begynnelsen, men uten noen støttemedisiner. Jeg syntes det var kjempeskummelt. Fikk jo da erfare at utviklinga stoppet rundt uke 6 og vi mistet i uke 12. Fikk etter dette støttemedisiner igjen, og de to neste graviditetene har jeg fulgt den prosedyren med progesteron og blodfortynnende uten at det har gått bra. Progesteron skal jo hjelpe på å beholde graviditeten, altså hjelpe det gule legemet. Men mangler man det ikke, er det jo strengt tatt ikke nødvendig.
Har du blødninger i begynnelsen eller hele svangerskapet? Jeg blødde med datter, men det kom av progesteronen som gir skjøre slimhinner. Skjønner det er forferdelig å blø.
Har du store smerter i begynnelsen av en graviditet? Det har jeg. Faktisk så ille at jeg har besvimt (det var med første). Jeg har derfor trodd det var endometriose, men det sier de at jeg ikke har.
Jeg har store blødninger til rundt uke 12-13 når det har gått bra, og ellers blødd ekstreme mengder når det ikke har gått bra. Må ha blodoverføring fordi det er så store mengder
Mye smerter ja, kanskje mest de første månedene men også gjennom svangerskapene. Slitsomt med så mye greier når man er gravid, men den tilstanden her virker det ikke som legene har så mye peiling på
Huff, det høres helt forferdelig! Og hva sier de/gjør de ifht så store blødninger? Man blir jo nervevrak, for det er jo en enorm belastning, ikke bare fysisk, men også mentalt.Jeg har store blødninger til rundt uke 12-13 når det har gått bra, og ellers blødd ekstreme mengder når det ikke har gått bra. Må ha blodoverføring fordi det er så store mengder
Mye smerter ja, kanskje mest de første månedene men også gjennom svangerskapene. Slitsomt med så mye greier når man er gravid, men den tilstanden her virker det ikke som legene har så mye peiling på
Virker som ingen vet helt hva de skal gjøre. Akkurat som at dette er nytt for de fleste. Men de sier at blødningene kommer fordi jeg bare blir gravid på den ene delen av hjerteformen, og at den andre delen produserer blod og oppfører seg som om jeg ikke er gravid. Så vi kommer liksom ingen vei her da..
Kroppen blir helt kjørt og jeg blir nervevrak hver gang jeg får en positiv test. Da vet jeg aldri når jeg begynner å blø, eller hvor mye. Så jeg tør nesten ikke gå ut av huset, plutselig har jeg blod ned til knærne liksom
Frustrerende tilstand å ha, når så få leger har erfaring eller kunnskap om effektive behandlinger. Virker ikke som man kan finne noen som har fått god hjelp/funnet en god løsning på dette heller.
Har hjerteformet livmor med tapp på midten som buler noe ned. Ble oppdaget på første ultralyd jeg hadde med nr 1, og fikk derfor kontroll i uke 36 for å se om hun lå riktig vei mtp større sjanse for sete/tverrleie. Det merkelige er at de ikke har sett noe til det i ettertid, verken hos gyn eller i mitt andre svangerskap. Nå er jeg gravid med nr 3 og det ble først sett i dag igjen, til tross for 4 tidligere ultralyder dette svangerskapet. Så det virker nesten som det er lite kunnskap + erfaring mtp ultralydteknikkerne. Jeg er i uke 28 nå og han ligger fortsatt i tverrleie, så her blir det ultralyd i uke 32 og 36 for å sjekke vekst og leie. Han ligger i tillegg over vekst persentilen, så redd han setter seg fast i tverrleie. Ang svangerskap tidligere så blir jeg ekstremt lett gravid ig har vært gravid 7 ganger, snart 3 levendefødte barn, 1 Ma, 1 Sa, 1 exu/sa (de var usikre da det var tidlig) og 1 provosert (var da veldig ung).
Det ble oppdaget hjerteformet livmor da jeg var gravid med tvillinger, en i hvert horn. Det endte i en spontanabort. Har hatt flere aborter (1MA, 2 SA og en senabort på grunn av alvorlig avvik). Jeg har tatt både MR og hysteroskopi for å vurdere "alvorlighetsgraden" av uterus anomalien (utført privat). I mitt tilfelle er det nok mer alder og eggkvalitetet som spiller inn som årsak til abortene.