Jeg har langt planlagt en tur til hjemlandet mitt (langt før jeg ble gravid), billettene er kjøpt, kofferten er pakket, osv. Men samboer (som ikke blir med på turen) har ekstremt angst for at jeg skal reise, han er livredd for at noe skal skje med meg og barnet (det er hans første barn, mitt nr to). Hele turen tar ca 24 timer, med den lengste flyturen på ~14 timer. Jeg har ikke så mye angst for turen men er selv mer redd for, for eksempel bilulykker der borte osv, men jeg klarer å rasjonalisere meg frem til at det kommer mest sannsynligvis til å gå helt fint, men det klarer ikke han. Vi har snakket om det lenge og nå etter siste samtale er jeg mer og mer fristet til å la det være å reise, men det betyr å gå glipp av en kjempeviktig event i familien der borte i tillegg til jul- og nyttårsfeiring der, noe som jeg ikke har blitt med på i de siste 15 årene jeg har bodd her i Norge. Jeg er ikke sikker på hva spørsmålet mitt er, egentlig, kanskje mest "venting" enn noe annet. Jeg føler at hvis jeg reiser, så blir han helt knust og jeg tror ikke at hadde tilgitt meg om noe hadde skjedd, men hvis jeg ikke reiser så blir eldstemann ekstremt skuffet også, så jeg føler at jeg må ha en "god grunn", evt helse relatert grunn til å være hjemme. Er det noen som har erfaring med noe tilsvarende? Jeg føler ikke at jeg kan gå til familien der borte med dette, fordi de vil selvfølgelig at jeg skal komme og håper for det beste, akkurat som meg.
Beklager filformatet og/eller evt skrivefeil, skriver på mobilen.
Tusen takk
Beklager filformatet og/eller evt skrivefeil, skriver på mobilen.
Tusen takk