Erfaring med kø - paralell prosess privat?

I

Ivfdebutant

Guest
Hei,

Har fått time til samtale på ullevål i desember (ivf). Jeg har lav amh (2) og samboer «litt slappe svømmere». Vi har ett barn sammen fra før (3 år) og var gravid tidligere i år, men mistet i uke 6 i pinsa i år. Har prøvd i over ett år.

Har forstått att ventetiden som står på helsenorge starter fra og med man har hatt forsamtalen. Stemmer det? Jeg er redd det blir for lenge å vente med tanke på mine lave amh verdier, at de skal synke ytterligere innen det er vår tur. Jeg er snart 38 år gammel.

Vi lurer litt på om vi parallelt skal starte prosess privat, fordi jeg er redd den lange ventetiden vil sabotere våre muligheter for barn nr to. Vi har mulighet ved å ta ut fra fondssparing.

Er det noen som vet hvorvidt sammensetningen av årsaken bak ufrivillig barnløshet spiller inn på hvor man havner i køen? Jeg er i tillegg litt redd for at jeg skal få nei på samtalen i desember. Føles litt meningsløst å vente til desember om man får nei.

Hører gjerne erfaringer fra andre prøvere. Burde vi hatt parallell prosess privat? Hva er deres erfaring med kø og prioritering?
 
Jeg gjorde dette tidlig på 2000 tallet. Etter å ha måttet vente lenge på time på UNN gyn. Skal sies at jeg var bare i starten av 20 årene. Bestilte da time privat og dro på denne. Fikk klarsignal om hjelp der. Men da fikk jeg jommen time også offentlig. Jeg valgte da å gå offentlig fordi de sa der at jeg også skulle få hjelp. Da det er billigere så ble jo valget enkelt. Men da ting skulle gjøres utsatte offentlig timen min å mente jeg måtte gå ned i vekt for å få hjelp, til tross for at hun hadde sagt først at jeg skulle få hjelp. endte med mange skuffende år uten særlig med hjelp og mer press på vekt enn noe annet. Til slutt sa jeg opp plassen min offentlig å er så skuffet for at jeg sa opp plassen min offentlig. Tenk om de bare hadde gitt meg letrozol... Jeg var 75-80 kilo på dette tidspunktet og hadde ganske mye muskler. I tillegg til å være ganske ung. Istedenfor så endte jeg opp med å måtte bli gravid på egen hånd da jeg var 35 år og 20+ kilo mer. Så jeg ville gått privat først. Også kan heller offentlig hjelpe dere når de faktisk gir dere hjelpen dere trenger. Frem til da, så kan privat gi hjelp.
 
Hei,

Har fått time til samtale på ullevål i desember (ivf). Jeg har lav amh (2) og samboer «litt slappe svømmere». Vi har ett barn sammen fra før (3 år) og var gravid tidligere i år, men mistet i uke 6 i pinsa i år. Har prøvd i over ett år.

Har forstått att ventetiden som står på helsenorge starter fra og med man har hatt forsamtalen. Stemmer det? Jeg er redd det blir for lenge å vente med tanke på mine lave amh verdier, at de skal synke ytterligere innen det er vår tur. Jeg er snart 38 år gammel.

Vi lurer litt på om vi parallelt skal starte prosess privat, fordi jeg er redd den lange ventetiden vil sabotere våre muligheter for barn nr to. Vi har mulighet ved å ta ut fra fondssparing.

Er det noen som vet hvorvidt sammensetningen av årsaken bak ufrivillig barnløshet spiller inn på hvor man havner i køen? Jeg er i tillegg litt redd for at jeg skal få nei på samtalen i desember. Føles litt meningsløst å vente til desember om man får nei.

Hører gjerne erfaringer fra andre prøvere. Burde vi hatt parallell prosess privat? Hva er deres erfaring med kø og prioritering?
Jeg ville gått privat i tillegg om dere har mulighet økonomisk. Vi gikk tre år offentlig, med ca 3 mnd venting mellom hvert innsett (i starten inseminasjon).

Etter 1,5 år offentlig tok vi kontakt med privatklinikk for å høre om mulighetene til å gjøre inseminasjon paralleller med IVF offentlig, for å ha en sjans i alle vente mnd(vi kan ikke bli gravide hjemme på egenhånd). Vi hadde to sykluser IUI privat, og ble gravide, men mista på en av de. Samboer ville ikke gjøre IVF parallelt privat siden vi fortsatt hadde egg på frys + ett nytt uttak igjen offentlig, så vi brukte ytterligere 1,5 år i det offentlige før vi ble «gitt» opp av Porsgrunn.
Vi tok straks kontakt med Hausken Stavanger for å prate om oppstart IVF. Etter vi hadde 2 spontanaborter(fra IUI) og 9 innsett uten resultater bak oss ville de ikke gjøre noen flere tilbakeføringer før de hadde sjekket forholdene i livmora, siden med NI (!!!) gode blastoer er det veldig uvanlig at ingen fester seg, da var ofte forholdene i livmora ikke optimale. Vi ble satt opp for eggutttak før sommeren og ble planlagt totalfrys siden de ikke ville sette inn noe før svar på biopsien kom.
De kjørte også på med mye høyere dose hormoner, og fikk ut flere egg enn de noengang gjorde offentlig på meg. I tillegg hørte de etter på tidligere erfaringer og satte seg virkelig inn i historikken, i motsetning til Porsgrunn som bare kjørte på med samme opplegget gang etter gang.

I løpet av sommeren fikk jeg svar på at jeg hadde en infeksjon i livmora, og ble satt på antibiotikakur. På august-syklusen min hadde vi første fryseforsøk privat, og jeg ble gravid. Er fortsatt gravid og håper så inderlig at dette skal gå hele veien denne ganga. Jeg er 10+6, så langt har jeg aødri kommet før.

Jeg nekter å tro at det var tilfeldig at jeg ble gravid første innsettet privat, etter NI mislykket innsett offentlig. De har gitt meg andre støttemedisiner og kjører på med et mye mer tilpasset opplegg.

Totalt har jeg hatt 3 runder IUI(ble gravid første runde i 2020, mistet i uke 7) og 9 tilbakeføringer offentlig.

Privat har jeg hatt 2 runder IUI (ble gravid august 2022, mistet i uke 8) og 1 tilbakeføring (gravid).

Statistikken taler for seg i mitt tilfelle:
Offentlig 1/12
Privat 2/3
 
Back
Topp