mom2be_juli2014
Glad i forumet
Hei.
Er 32+1 uker på vei, og under en rutinemessig vekstkontroll igår ble det plutselig avdekket at høyre sideventrikkel er over normalen. Dette kom som et sjokk på oss, og vi var inne igjen i dag for ny måling av lege. Den ble målt til å være 11 mm. og normalen er opp til 10 mm. Vi har selvfølgelig blitt svært engstelige og jeg kjenner at gleden over lillesøster som er ventet plutselig er borte - erstattet med nedstemthet og redsel. Det er jo vanskelig å si hva utfallet kan være, da det visstnok er 5-10 % sjanse for at noe er galt med henne.
Det ble nevnt både lærevansker, atferdsproblemer og kromosomfeil, uten at dei ville utdype så mye mer på dette stadiet. Det er jo som dei sa, for sent å gjøre noe med det, så da mente dei at vi ikke skulle tenke så mye på det. Vet at det er godt ment, men det er ikke så enkelt å fokusere på de 90% som sier at det sannsynligvis "går greit med henne". Umulig rettere sagt. Og slik skal vi gå i 6 uker... Så måtte vi se hvordan tilstanden hennes var når hun kom ut. Om hun bar preg av det utseendemessig og hvordan de nevrologiske funksjonene var...
Vi fikk ny time til UL om 2 uker, men inntil da skulle vi bare prøve å tenke minst mulig på det... Jeg er ikke skapt slik, og lurer derfor på om noen her inne har vært i samme situasjon som oss? Og kanskje vet litt om hva vi kan forvente oss?
Er 32+1 uker på vei, og under en rutinemessig vekstkontroll igår ble det plutselig avdekket at høyre sideventrikkel er over normalen. Dette kom som et sjokk på oss, og vi var inne igjen i dag for ny måling av lege. Den ble målt til å være 11 mm. og normalen er opp til 10 mm. Vi har selvfølgelig blitt svært engstelige og jeg kjenner at gleden over lillesøster som er ventet plutselig er borte - erstattet med nedstemthet og redsel. Det er jo vanskelig å si hva utfallet kan være, da det visstnok er 5-10 % sjanse for at noe er galt med henne.
Det ble nevnt både lærevansker, atferdsproblemer og kromosomfeil, uten at dei ville utdype så mye mer på dette stadiet. Det er jo som dei sa, for sent å gjøre noe med det, så da mente dei at vi ikke skulle tenke så mye på det. Vet at det er godt ment, men det er ikke så enkelt å fokusere på de 90% som sier at det sannsynligvis "går greit med henne". Umulig rettere sagt. Og slik skal vi gå i 6 uker... Så måtte vi se hvordan tilstanden hennes var når hun kom ut. Om hun bar preg av det utseendemessig og hvordan de nevrologiske funksjonene var...
Vi fikk ny time til UL om 2 uker, men inntil da skulle vi bare prøve å tenke minst mulig på det... Jeg er ikke skapt slik, og lurer derfor på om noen her inne har vært i samme situasjon som oss? Og kanskje vet litt om hva vi kan forvente oss?
Skal se om eg får tatt mot til meg og lest litt på nett, selv om eg vet at eg ikkje kommer til å like det som er nevnt.