Hæppi-skvett
Glad i forumet
Jeg gruer meg noe helt sinnsykt til fødselen denne gang, selv om det er tredjemann. Blir fysisk dårlig av å tenke på det. Men samtidig vet jeg hva jeg skal gjøre annerledes neste gang, men alikevel...
Første fødselen tok 4 timer, litt lystgass, og jeg tenkte "dette gjør jeg glatt igjen" da jeg var ferdig. Var helt j***i vondt, men jeg overlevde. Ble klipt og brukte lang tid før jeg var fin nedentil igjen. Mistet en del blod, og gitt rett i gulvet da jeg skulle på do etterpå. Ble nektet å gå på do alene de første 6-7timene, måtte plinge på en sykesøster hver gang skulle reise meg opp.. *Jeei* liksom.. Men likevel den fødselen jeg husker som finest.
Andre fødsel tok 5,5 timer, var psykisk forberedet på dette kom til å gå fort, ettersom at "alle" inkl. lege, jordmor, de på sykehuset osv sa at dette kom til å gå fort. Fikk en liten knekk midt i fødselen (jm sa at jeg snart kunne begynne å presse, men så viste det seg at jeg fremdeles hadde "bare" 7cm åpning, og fødselen stoppe litt opp). Da var det en vannblære som sperret for for babyen, men da jm tok hull på den gikk det fort. Kjente da at hvordan hun skled ned og ut. Ingen smertestillende og da tenkte jeg "ALDRI MER" da jeg var ferdig...Revnet og kom meg fort fysisk igjen. Men klarte ikke å stå oppreist etter fødselen pga muskelstrekk bak i ryggen over skulderbladene av alle ting, så måtte stå på kne i dusjen etterpå og få hjelp til å vaske meg. DÉT føltes veldig nedverdigende det!!!
Og her sitter jeg på tjukken igjen gitt, og aner ikke hva jeg gjør hvis jeg kommer så langt at det blir snakk om en fødsel... (Føler veldig på at ks ikke er noe alternativ for meg.
Første fødselen tok 4 timer, litt lystgass, og jeg tenkte "dette gjør jeg glatt igjen" da jeg var ferdig. Var helt j***i vondt, men jeg overlevde. Ble klipt og brukte lang tid før jeg var fin nedentil igjen. Mistet en del blod, og gitt rett i gulvet da jeg skulle på do etterpå. Ble nektet å gå på do alene de første 6-7timene, måtte plinge på en sykesøster hver gang skulle reise meg opp.. *Jeei* liksom.. Men likevel den fødselen jeg husker som finest.
Andre fødsel tok 5,5 timer, var psykisk forberedet på dette kom til å gå fort, ettersom at "alle" inkl. lege, jordmor, de på sykehuset osv sa at dette kom til å gå fort. Fikk en liten knekk midt i fødselen (jm sa at jeg snart kunne begynne å presse, men så viste det seg at jeg fremdeles hadde "bare" 7cm åpning, og fødselen stoppe litt opp). Da var det en vannblære som sperret for for babyen, men da jm tok hull på den gikk det fort. Kjente da at hvordan hun skled ned og ut. Ingen smertestillende og da tenkte jeg "ALDRI MER" da jeg var ferdig...Revnet og kom meg fort fysisk igjen. Men klarte ikke å stå oppreist etter fødselen pga muskelstrekk bak i ryggen over skulderbladene av alle ting, så måtte stå på kne i dusjen etterpå og få hjelp til å vaske meg. DÉT føltes veldig nedverdigende det!!!
Og her sitter jeg på tjukken igjen gitt, og aner ikke hva jeg gjør hvis jeg kommer så langt at det blir snakk om en fødsel... (Føler veldig på at ks ikke er noe alternativ for meg.