Jeg fødte mitt første barn i oktober i fjor. Hadde i utgangspunktet sett for meg en fødsel uten medikamenter. Hadde vonde rier i 12 timer før de bestemte seg for å ta vannet ved 4cm. Det skjedde ikke så mye de to neste timene annet enn at jeg begynte å bli utslitt. "Krøp da til korset" og bad pent om epidural. Det er noe av det smarteste jeg har gjort. Smertene ble fullstendig borte, jeg ble ikke påvirket på noen som helst måten i beina og kunne bevege meg rundt som normalt (slapp å bli liggende i senga) og jeg gikk utrolig nok fra 4-7cm på en snau time! Tydelig at kroppen var sliten og anspent , siden den åpnet seg såpass mye når den fikk slappe av litt. Kjente ikke noe til riene før pressriene kom. Da kjentes det ut som om jeg måtte på do å gjøre nummer to. Selve pressinga var ikke direkte vond, men ekstremt slitsom, uten at epiduralen fikk gjort noe med det.
Anbefaler virkelig epidural, spesielt hvis fødselen drøyer uten at det skjer så stor fremgang. Jeg fikk til å spise og drikke, være oppe og aktiv, og dette hjalp meg helt klart i den siste fasen av fødselen, da babyen skulle ut.
Man må bare være klar over at noen ikke er så oppegående ved epidural. Har skjønt at mange blir bundet til sengen fordi man ikke klarer å stå på beina. Også blir det jo endel ledninger og medisinsk utstyr.
Uansett får man stort sett gode pauser fra smertene slik at man kan få i seg mat og drikke, og bygd opp litt energi
Var forøvrig ikke meningen å skremme deg med detaljer om fødselen min. Riene er jo selvsagt vonde (men overkommelige), men det hjelper veldig hvis man klarer å fokusere på pusten
Jeg vil beskrive det som veldig hardt arbeid, som igjen fører til at man kan bli helt utslitt. Derfor er det, for noen, godt å få litt pause i form av epidural.