Erfaring fra Tønsberg? (Langt innlegg)

[UndrendeMamma]

Er det noen med erfaring fra føden i Tønsberg? Kjenner jeg angrer litt på valget, men det er kanskje ubegrunnet.

Men for å sette lys på hvorfor: Desember 2018 mistet jeg i MA. Gynekologen sendte henvisning til Tønsberg med en gang og jeg fikk beskjed om at de ville ringe samme dag, da de hadde forståelse for at man ikke vil gå rundt med et dødt foster i magen. Da hadde jeg allerede gått med det i 3 uker.

Ingen telefon i løpet av dagen og heller ikke den neste, så jeg ringte inn selv. De bekreftet å ha fått henvisningen, men ikke gjort noe mer med den. Fikk beskjed om å ringe tilbake dagen etter om ingen ringte før det.
Måtte ringe selv og de hadde fremdeles ikke gjort noe mer. Jeg måtte nærmest trygle om å få satt opp en time!

Fikk komme inn en fredag hvor jeg fikk et par piller med beskjed om å komme tilbake til ny time mandag for å fortsette prosessen. Men dersom noe skulle skje før det, måtte jeg ringe, da skulle jeg komme inn før.

Lørdag kveld var aborten i gang og det kom mye blod. Jeg gjorde som de sa og ringte, men legen avviste meg før jeg i det hele tatt fikk sagt hva som sto på. Hun sa bare "har ikke tid nå" og la på. Jeg ringte gjentatte ganger etter oppfordring fra sykepleier, men legen la på hver gang og den ene gangen hun gadd høre sa hun bare "synd, men kom på mandag du".

Jeg endte opp på legevakta på grunn av mye blødning.

Da jeg kom på mandagen var det fremdeles rester og jeg måtte ta piller. De hadde ingen effekt og jeg ba om utskrapning. Det fikk jeg ikke, i stedet måtte jeg knaske piller et halvt døgn til før de innså at det var nytteløst og det endte med utskrapning.

Hele situasjonen ble mer traumatisk enn nødvendig.

Nå er jeg i uke 35+1 og syns babyen er så rolig. Hun har vært det hele veien med en og annen dag med mer aktivitet, men nå er hun veldig rolig med litt åling og et og annet dult. Var hos legen for en uke siden da jeg var bekymret, men fosterlyden var fin og det samme med blodtrykk og sånn hos meg.

Likevel er det nå slik at jeg vurderer å ringe føden, men etter det traume etter aborten er jeg jo livredd for å bli avvist igjen. For jeg har jo kjent liv hver dag..

Derfor lurer jeg på om det er noen med erfaring fra Tønsberg, om en blir tatt på alvor?
Det koster meg ikke fem øre å bytte sykehus om de avviser meg igjen, men tenkte jeg kanskje bare var uheldig sist og at de egentlig er helt supre.

Beklager langt innlegg, men nå er det kommet dit hen at jeg syns svangerskapet grenser til psykisk terror..jeg aner jo ikke hva som er normalt eller ei og vil jo heller sjekke for mye enn for lite.

 

[Stolt mamma]

Jeg har selv ikke erfaring fra Tønsberg, men samboers søster fødte der for kort tid tilbake og var kjempe fornøyd. Hun hadde tidligere født i Drammen og hadde en dårlig opplevelse der. Følte seg veldig godt ivaretatt i tønsbeg både på føden og barsel. Ble ikke avvist. Selv om hun var innom 2 ganger for sjekk pga bekymringer for lite aktivitet. Høres ut som du har vært veldig uheldig. Ville ha bedt jordmor send en forespørsel til de om du kunne komme på en fødselsforberedende samtale sånn at du kan få luftet tankene dine

 

[Ønskebarn2018]

Er det noen med erfaring fra føden i Tønsberg? Kjenner jeg angrer litt på valget, men det er kanskje ubegrunnet.

Men for å sette lys på hvorfor: Desember 2018 mistet jeg i MA. Gynekologen sendte henvisning til Tønsberg med en gang og jeg fikk beskjed om at de ville ringe samme dag, da de hadde forståelse for at man ikke vil gå rundt med et dødt foster i magen. Da hadde jeg allerede gått med det i 3 uker.

Ingen telefon i løpet av dagen og heller ikke den neste, så jeg ringte inn selv. De bekreftet å ha fått henvisningen, men ikke gjort noe mer med den. Fikk beskjed om å ringe tilbake dagen etter om ingen ringte før det.
Måtte ringe selv og de hadde fremdeles ikke gjort noe mer. Jeg måtte nærmest trygle om å få satt opp en time!

Fikk komme inn en fredag hvor jeg fikk et par piller med beskjed om å komme tilbake til ny time mandag for å fortsette prosessen. Men dersom noe skulle skje før det, måtte jeg ringe, da skulle jeg komme inn før.

Lørdag kveld var aborten i gang og det kom mye blod. Jeg gjorde som de sa og ringte, men legen avviste meg før jeg i det hele tatt fikk sagt hva som sto på. Hun sa bare "har ikke tid nå" og la på. Jeg ringte gjentatte ganger etter oppfordring fra sykepleier, men legen la på hver gang og den ene gangen hun gadd høre sa hun bare "synd, men kom på mandag du".

Jeg endte opp på legevakta på grunn av mye blødning.

Da jeg kom på mandagen var det fremdeles rester og jeg måtte ta piller. De hadde ingen effekt og jeg ba om utskrapning. Det fikk jeg ikke, i stedet måtte jeg knaske piller et halvt døgn til før de innså at det var nytteløst og det endte med utskrapning.

Hele situasjonen ble mer traumatisk enn nødvendig.

Nå er jeg i uke 35+1 og syns babyen er så rolig. Hun har vært det hele veien med en og annen dag med mer aktivitet, men nå er hun veldig rolig med litt åling og et og annet dult. Var hos legen for en uke siden da jeg var bekymret, men fosterlyden var fin og det samme med blodtrykk og sånn hos meg.

Likevel er det nå slik at jeg vurderer å ringe føden, men etter det traume etter aborten er jeg jo livredd for å bli avvist igjen. For jeg har jo kjent liv hver dag..

Derfor lurer jeg på om det er noen med erfaring fra Tønsberg, om en blir tatt på alvor?
Det koster meg ikke fem øre å bytte sykehus om de avviser meg igjen, men tenkte jeg kanskje bare var uheldig sist og at de egentlig er helt supre.

Beklager langt innlegg, men nå er det kommet dit hen at jeg syns svangerskapet grenser til psykisk terror..jeg aner jo ikke hva som er normalt eller ei og vil jo heller sjekke for mye enn for lite.

Jeg har vært igjennom både MA juni 17 og fødsel aug 18 på Tønsberg. Ved MA var det gjennom poliklinikken. Det hadde jeg lignende opplevelse som deg. Ikke helt likt men noe av det samme, opplevde ikke å bli trodd eller tatt være på.

Føden var en helt annen opplevelse, jeg var inne på flere kontroller grunnet bekymring og ble tatt på alvor vær gang. Anbefaler deg og ringe, de er veldig hyggelige der.

Nå utdypet jeg ikke mye da det blir langt , men om du lurer på noe mer, så er det bare å spørre. Så skal jeg svare så godt jeg kan

 

[Veivalsa]

Er det noen med erfaring fra føden i Tønsberg? Kjenner jeg angrer litt på valget, men det er kanskje ubegrunnet.

Men for å sette lys på hvorfor: Desember 2018 mistet jeg i MA. Gynekologen sendte henvisning til Tønsberg med en gang og jeg fikk beskjed om at de ville ringe samme dag, da de hadde forståelse for at man ikke vil gå rundt med et dødt foster i magen. Da hadde jeg allerede gått med det i 3 uker.

Ingen telefon i løpet av dagen og heller ikke den neste, så jeg ringte inn selv. De bekreftet å ha fått henvisningen, men ikke gjort noe mer med den. Fikk beskjed om å ringe tilbake dagen etter om ingen ringte før det.
Måtte ringe selv og de hadde fremdeles ikke gjort noe mer. Jeg måtte nærmest trygle om å få satt opp en time!

Fikk komme inn en fredag hvor jeg fikk et par piller med beskjed om å komme tilbake til ny time mandag for å fortsette prosessen. Men dersom noe skulle skje før det, måtte jeg ringe, da skulle jeg komme inn før.

Lørdag kveld var aborten i gang og det kom mye blod. Jeg gjorde som de sa og ringte, men legen avviste meg før jeg i det hele tatt fikk sagt hva som sto på. Hun sa bare "har ikke tid nå" og la på. Jeg ringte gjentatte ganger etter oppfordring fra sykepleier, men legen la på hver gang og den ene gangen hun gadd høre sa hun bare "synd, men kom på mandag du".

Jeg endte opp på legevakta på grunn av mye blødning.

Da jeg kom på mandagen var det fremdeles rester og jeg måtte ta piller. De hadde ingen effekt og jeg ba om utskrapning. Det fikk jeg ikke, i stedet måtte jeg knaske piller et halvt døgn til før de innså at det var nytteløst og det endte med utskrapning.

Hele situasjonen ble mer traumatisk enn nødvendig.

Nå er jeg i uke 35+1 og syns babyen er så rolig. Hun har vært det hele veien med en og annen dag med mer aktivitet, men nå er hun veldig rolig med litt åling og et og annet dult. Var hos legen for en uke siden da jeg var bekymret, men fosterlyden var fin og det samme med blodtrykk og sånn hos meg.

Likevel er det nå slik at jeg vurderer å ringe føden, men etter det traume etter aborten er jeg jo livredd for å bli avvist igjen. For jeg har jo kjent liv hver dag..

Derfor lurer jeg på om det er noen med erfaring fra Tønsberg, om en blir tatt på alvor?
Det koster meg ikke fem øre å bytte sykehus om de avviser meg igjen, men tenkte jeg kanskje bare var uheldig sist og at de egentlig er helt supre.

Beklager langt innlegg, men nå er det kommet dit hen at jeg syns svangerskapet grenser til psykisk terror..jeg aner jo ikke hva som er normalt eller ei og vil jo heller sjekke for mye enn for lite.

Du blir nok møtt annerledes som gravid i uke 35 enn under abort, både heldigvis og dessverre kan man si. Det er mange i helsevesenet som ikke ser på en abort som det traumet det faktisk er.
Så iring føden nå med en gang du, de vil nok ta bekymringen din på alvor, og fosterlyd sier ikke så mye som ctg og en eventuelt ultralyd.

Jeg kom også inn på Tønsberg etter blødninger i uke 13,og fikk til slutt ul. Konstantert MA. Jeg blødde allerede litt. Jeg syne selrv at jeg der og da burde fått tilbud om å abortere på sykehus. Har lest mange her som var godt over 10 år eldre enn meg, som synes det var traumatisk og som fikk gjennomføre på sykehus med veiledning og mer smertestillende. Mens jeg ble bare sendt hjem med cytotec som jeg kunne ta dersom det ikke startet av seg selv snart. Dog, jeg fikk satt opp en kontrolltime 2 uker etterpå så det var da hvertfall noe.

Så alt i alt var det ikke noen dårlig opplevelse på Tønsberg, men synes de kunne gitt et annet tilbud. Ifølge helsekort var jeg faktisk også nesten 15 uker på vei, men jeg vet selv at jeg etter befruktning (sen El) var litt uti uke 13. Men fordi spiren var mål til uke 9,og ikke større, måtte altså alt gjøres hjemme. Jeg hadde da heller aldri født før og selve aborten ga meg 6 timer med rier som faktisk var like vonde som fødslene jeg har hatt i ettertid. Det var jeg virkelig ikke forberedt på, så for meg sterke menssmerter liksom. Morkaken hadde jo også utviklet seg lenge, den fortsetter selv om man har en MA og jeg blødde MYE. Samboer ringte inn underveis og vi fikk til svar at det var normalt inntil man besvimer, sammen med kraftige smerter. Men de la jo ikke på telefonen sånn som hos deg da. Likevel stusser jeg VELDIG på at jeg som førstegangsgravid på 23 år ikke fikk tilbud om å abortere på sykehus når jeg var over i andre trimester (selv om spiren var mindre)
Ser at så mange her inne har fått det tilbudet. Så ja, jeg skjønner at du kvier deg for å ringe. Men ikke la være, det kan jo være snakk om liv og helse for babyen du bærer på nå, og da må vi bare tro og håpe at de tar bekymringen din mer seriøst

 

[UndrendeMamma]

Takk for svar!

Aktiviteten tok seg opp utover dagen/kvelden som den pleier, så jeg er ikke særlig bekymret nå. Eller, jeg er egentlig bekymret hele tiden, men så lenge jeg kjenner at hun er som hun pleier tenker jeg det er bra.
Hun har det med å være rolig på dagen og hun er generelt rolig av seg. Bare en og annen dag innimellom hun er mer aktiv og det er jo de dagene jeg liker best, klarer liksom ikke slappe like mye av når hun er rolig, for jeg har jo lest så mye om de som er så aktive at det gjør vondt og forventer liksom at det er slik det bør være og stresser når det ikke skjer

Men uansett godt å høre at noen har hatt gode erfaringer fra føden, da kan jeg i alle fall senke skuldrene og slippe være redd for å ringe. Jeg har jo hatt gode opplevelser fra andre avdelinger der, men man tenker ikke alltid så klart som gravid visst

Det er også godt å se at jeg ikke er alene om å ha opplevd det som vanskelig i forhold til aborten, fælt å si, for det er jo ikke en situasjon man unner andre å havne i, men da er en i alle fall ikke alene om å ha opplevd liten forståelse fra helsevesenet.
Trodde jo også det bare ville dreie seg om en litt kraftig mensbødning med menssmerter, så det ble jo et lite sjokk når det kom så voldsomt med blod og vonde rier.
Da er det fortvilende å bare få en kald skulder fordi det er daglig rutine for de som jobber med det.

Men satser på en bedre opplevelse på føden. Nå vet jeg i alle fall at det er større sannsynlighet for å bli tatt på alvor enn om det var snakk om en abort

 

[Stolt mamma]

Takk for svar!

Aktiviteten tok seg opp utover dagen/kvelden som den pleier, så jeg er ikke særlig bekymret nå. Eller, jeg er egentlig bekymret hele tiden, men så lenge jeg kjenner at hun er som hun pleier tenker jeg det er bra.
Hun har det med å være rolig på dagen og hun er generelt rolig av seg. Bare en og annen dag innimellom hun er mer aktiv og det er jo de dagene jeg liker best, klarer liksom ikke slappe like mye av når hun er rolig, for jeg har jo lest så mye om de som er så aktive at det gjør vondt og forventer liksom at det er slik det bør være og stresser når det ikke skjer

Men uansett godt å høre at noen har hatt gode erfaringer fra føden, da kan jeg i alle fall senke skuldrene og slippe være redd for å ringe. Jeg har jo hatt gode opplevelser fra andre avdelinger der, men man tenker ikke alltid så klart som gravid visst

Det er også godt å se at jeg ikke er alene om å ha opplevd det som vanskelig i forhold til aborten, fælt å si, for det er jo ikke en situasjon man unner andre å havne i, men da er en i alle fall ikke alene om å ha opplevd liten forståelse fra helsevesenet.
Trodde jo også det bare ville dreie seg om en litt kraftig mensbødning med menssmerter, så det ble jo et lite sjokk når det kom så voldsomt med blod og vonde rier.
Da er det fortvilende å bare få en kald skulder fordi det er daglig rutine for de som jobber med det.

Men satser på en bedre opplevelse på føden. Nå vet jeg i alle fall at det er større sannsynlighet for å bli tatt på alvor enn om det var snakk om en abort

Skjønner veldig godt at du er bekymret pga din historie. Vil bare si at jeg har 3 barn og ingen av dem har vært spesielt aktive i magen. Har aldri fått vondt fordi de har vært aktive. Så det er en liten myte at «alle» babyer er veldig aktive. Husker selv hvor overrasket jeg var over det når jeg gikk gravid med nr 1.

 

[B82]

Har født 3 ganger på Tønsberg sykehus, -sist i April i fjor. Har ikke noe negativt å si om føde og barsel, der er de helt supre