Er virkelig nummer to på vei? ☀️

5+4

Her sitter jeg fremdeles gravid i det jeg vil kalle min kritiske uke. Det er mellom uke 5 og 6 jeg har mistet 2 av 3 ganger.

Det er litt skummelt å si høyt, men jeg føler dette skal gå bra. Jeg har hatt en god magefølelse hele veien, og jeg håper det stemmer. Foreløpige symptomer er ømme pupper og brystvorter som strutter, uvel om morgenen og stikninger og murringer i livmor. Timen til tidlig ultralyd neste uke valgte jeg å avbestille da jeg har fått time til offentlig tul når jeg er 7+5. Det ble plutselig 9 dager ekstra ventetid og det føles ut som en evighet. Men likevel ingen grunn til å ha to ultralyd med én ukes mellomrom. Og penger spart :)

Jeg har vært hos jordmor. Det var veldig trivelig. Litt skummelt. Det blir plutselig så ekte. Man sitter å prater om sin egen situasjon som GRAVID. Helt sykt å tenke tanken egentlig. Jeg skal tilbake til jordmor samme dag som jeg skal på tul på St.Olavs. Først jordmor kl. 08:00, så ultralyd kl. 13:00. To uker og en dag til ultralyd og jordmor :D
 
6+6
Dagene går ekstremt sakte. Tiden mot uke 12 føles ut som en evighet. Vil bare rope til verden at jeg er gravid. Formen er så som så. Jeg ekstremt sliten om dagen. Etter å ha laget middag ligger jeg rett ut, etter jeg har hentet i barnehagen ligger rett ut. Jeg har null overskudd. I tillegg sover jeg ekstremt dårlig på natta. Våkner gjentatte ganger, og strever med å sovne igjen. Jeg er litt uvel om morgenen, og strever med å få i meg noe mat før 11-tiden da jeg innser at jeg bare må. Videre har jeg ømme pupper og er øm i livmor. Det presser veldig på der nede. Jeg har vært sykemeldt hele uka, til og med onsdag neste uke. Blir nok forlengelse om det skal være sånn som dette. Legen foreslo først 2,5 uke, men jeg insisterte på bare 1,5. Angrer nå. Den evige optimisten i meg er litt redusert om dagen.

Jeg teller dager til vi skal fortelle nyheten til familie. Siden svigers er på ferie den uka vi har bestilt ultralyd for finne ut kjønn, 13+0, har vi planlagt å spørre leieboerne våres om å passe femåringen en times tid. Krysser fingrene for at det lar seg gjøre :angelic: Jeg kommer til å være 13+5 når vi forteller svigers det, og 14+1 når vi skal fortelle foreldrene mine det. Håper magen klarer å la seg skjule frem til da!

Målet er å holde det skjult for jobben til jeg returnere fra ferie. Da er jeg hele 16+3 :woot: Håper de får seg et sjokk.

Nå er det 6 dager til tidlig ultralyd på St.Olavs, da er jeg 7+5. Håper jeg kommer meg dit og at vi får en positiv opplevelse.
 
7+4
Det er under 24 timer til ultralydundersøkelsen og her sitter jeg hjemme og spotter rosa og brunt. Det startet med at det var kommet litt rosa i dag tidlig etter jeg hadde gått tur med hunden. Bare i truseinnlegget, ikke når jeg tørket meg. Nå, seks timer senere, kom det litt brunt igjen når jeg tørket meg. Håper det bare var litt rester etter det rosa som kom tidligere i dag. Jeg er redd og jeg har mistet den gode magefølelsen min det siste døgnet. Symptomene er bemerkelsesverdig mindre, men fremdeles tilstede. Jeg er litt uvel om morgenen, sover dårlig om natta og litt ømme pupper. For en uke siden kunne alt dette ganges med 10. Energien er tilbake. Jeg blir sliten og trøtt, men bare mot kvelden. Jeg gruer meg til hva som møter meg på ultralyden imorgen.

Jeg tenkte jeg ikke trengte å utvide sykemeldingen min grunnet bedre energi.. Men nå.. Hvis jeg skal begynne å spotte? Jeg tror ikke hodet mitt og psyken min klarer å dra på jobb. Så egoistisk som jeg føler meg som ikke er jobb…

Jeg tror ultralyden har fremprovosert redselen og angsten. Jeg har hatt det fint hele veien. Men nå? Alt føles feil ut. Jeg går å forbereder meg på det verste imorgen. I går kveld raste verden i noen sekunder og jeg begynte å gråte når vi skulle legge oss. Fordi jeg gruer meg til imorgen. I noen sekunder tenker jeg at det hadde vært bedre å droppet ultralyden og gått lykkelig uvitende. Men likevel vil jeg og må jeg gjennomføre ultralyden for å få den roen jeg ønsker å ha. Virkelighetsfølelsen av at det et lite bankende hjerte inni meg. Det er alt jeg vil føle.

Akkurat nå føler jeg meg tom. Jeg føler meg redd.
 
7+4
Det er under 24 timer til ultralydundersøkelsen og her sitter jeg hjemme og spotter rosa og brunt. Det startet med at det var kommet litt rosa i dag tidlig etter jeg hadde gått tur med hunden. Bare i truseinnlegget, ikke når jeg tørket meg. Nå, seks timer senere, kom det litt brunt igjen når jeg tørket meg. Håper det bare var litt rester etter det rosa som kom tidligere i dag. Jeg er redd og jeg har mistet den gode magefølelsen min det siste døgnet. Symptomene er bemerkelsesverdig mindre, men fremdeles tilstede. Jeg er litt uvel om morgenen, sover dårlig om natta og litt ømme pupper. For en uke siden kunne alt dette ganges med 10. Energien er tilbake. Jeg blir sliten og trøtt, men bare mot kvelden. Jeg gruer meg til hva som møter meg på ultralyden imorgen.

Jeg tenkte jeg ikke trengte å utvide sykemeldingen min grunnet bedre energi.. Men nå.. Hvis jeg skal begynne å spotte? Jeg tror ikke hodet mitt og psyken min klarer å dra på jobb. Så egoistisk som jeg føler meg som ikke er jobb…

Jeg tror ultralyden har fremprovosert redselen og angsten. Jeg har hatt det fint hele veien. Men nå? Alt føles feil ut. Jeg går å forbereder meg på det verste imorgen. I går kveld raste verden i noen sekunder og jeg begynte å gråte når vi skulle legge oss. Fordi jeg gruer meg til imorgen. I noen sekunder tenker jeg at det hadde vært bedre å droppet ultralyden og gått lykkelig uvitende. Men likevel vil jeg og må jeg gjennomføre ultralyden for å få den roen jeg ønsker å ha. Virkelighetsfølelsen av at det et lite bankende hjerte inni meg. Det er alt jeg vil føle.

Akkurat nå føler jeg meg tom. Jeg føler meg redd.
Ånei kjære deg❤️ Husk at der er veldig veldig vanlig å spotte litt! Og brunt blod er jo bare gammelt blod! Men jeg skjønner kjempe godt at du blir redd, men dette går nok helt fint høyst sannsynlig! Når er det du skal i morgen? Skal sende deg masse gode tanker mens du er der
 
Ånei kjære deg❤️ Husk at der er veldig veldig vanlig å spotte litt! Og brunt blod er jo bare gammelt blod! Men jeg skjønner kjempe godt at du blir redd, men dette går nok helt fint høyst sannsynlig! Når er det du skal i morgen? Skal sende deg masse gode tanker mens du er der
Kl. 13 ❤️ Setter pris på det. Vet jo at det er vanlig, men tankekjøret starter med en gang uansett… Blødninger og jeg har ikke vært så gode venner tidligere :bag: Har jordmortime kl. 08:00, også har jeg avtalt med samboer om å dra tidligere til byen å spise lunsj for å få tiden til å gå raskere. Håper virkelig vi får en positiv overraskelse!
 
Kl. 13 ❤️ Setter pris på det. Vet jo at det er vanlig, men tankekjøret starter med en gang uansett… Blødninger og jeg har ikke vært så gode venner tidligere :bag: Har jordmortime kl. 08:00, også har jeg avtalt med samboer om å dra tidligere til byen å spise lunsj for å få tiden til å gå raskere. Håper virkelig vi får en positiv overraskelse!
Jaa jeg skjønner veldig godt hva du mener! Hjelper liksom ikke å høre hvor vanlig det er når man sitter med dårlig erfaringer fra før❤️ Masse lykke til, håper du kommer med en hyggelig oppdatering her når timen er over
 
7+4
Det er under 24 timer til ultralydundersøkelsen og her sitter jeg hjemme og spotter rosa og brunt. Det startet med at det var kommet litt rosa i dag tidlig etter jeg hadde gått tur med hunden. Bare i truseinnlegget, ikke når jeg tørket meg. Nå, seks timer senere, kom det litt brunt igjen når jeg tørket meg. Håper det bare var litt rester etter det rosa som kom tidligere i dag. Jeg er redd og jeg har mistet den gode magefølelsen min det siste døgnet. Symptomene er bemerkelsesverdig mindre, men fremdeles tilstede. Jeg er litt uvel om morgenen, sover dårlig om natta og litt ømme pupper. For en uke siden kunne alt dette ganges med 10. Energien er tilbake. Jeg blir sliten og trøtt, men bare mot kvelden. Jeg gruer meg til hva som møter meg på ultralyden imorgen.

Jeg tenkte jeg ikke trengte å utvide sykemeldingen min grunnet bedre energi.. Men nå.. Hvis jeg skal begynne å spotte? Jeg tror ikke hodet mitt og psyken min klarer å dra på jobb. Så egoistisk som jeg føler meg som ikke er jobb…

Jeg tror ultralyden har fremprovosert redselen og angsten. Jeg har hatt det fint hele veien. Men nå? Alt føles feil ut. Jeg går å forbereder meg på det verste imorgen. I går kveld raste verden i noen sekunder og jeg begynte å gråte når vi skulle legge oss. Fordi jeg gruer meg til imorgen. I noen sekunder tenker jeg at det hadde vært bedre å droppet ultralyden og gått lykkelig uvitende. Men likevel vil jeg og må jeg gjennomføre ultralyden for å få den roen jeg ønsker å ha. Virkelighetsfølelsen av at det et lite bankende hjerte inni meg. Det er alt jeg vil føle.

Akkurat nå føler jeg meg tom. Jeg føler meg redd.
Kjære, flotte, gode deg, dette skal gå så bra! Jeg kjenner meg 100% igjen i følelsen av å bare grue seg til ultralyd, og egentlig nesten angre på at timen er bestilt, samtidig som man håper så inderlig at timen vil gi den bekreftelsen man ønsker. Livet er så sykt brutalt og de nervene vi må gå igjennom er helt umenneskelig noen ganger. Litt blødning er jo tross alt veldig, veldig vanlig, så prøv å husk på det. Symptomer kommer og går, og som du har sett i andre samtaler her på forumet er det kjempemange som også har fraværende symptomer, eller symptomer som har blitt tydelig redusert. Veldig naturlig å få en «dårlig magefølelse» rett før ultralyd også, tror nok mange kan kjenne seg igjen i det.

Jeg skal tenke mange gode tanker og heie på
deg i morgen. spesielt rundt klokken 13! Dette går så bra! :Heartred :Heartred
 
Kjære, flotte, gode deg, dette skal gå så bra! Jeg kjenner meg 100% igjen i følelsen av å bare grue seg til ultralyd, og egentlig nesten angre på at timen er bestilt, samtidig som man håper så inderlig at timen vil gi den bekreftelsen man ønsker. Livet er så sykt brutalt og de nervene vi må gå igjennom er helt umenneskelig noen ganger. Litt blødning er jo tross alt veldig, veldig vanlig, så prøv å husk på det. Symptomer kommer og går, og som du har sett i andre samtaler her på forumet er det kjempemange som også har fraværende symptomer, eller symptomer som har blitt tydelig redusert. Veldig naturlig å få en «dårlig magefølelse» rett før ultralyd også, tror nok mange kan kjenne seg igjen i det.

Jeg skal tenke mange gode tanker og heie på
deg i morgen. spesielt rundt klokken 13! Dette går så bra! :Heartred :Heartred
Takk for gode ord, Fiffii :Heartred Ultralyden gikk veldig fint. Tenkte å skrive et innlegg nå snart:love7
 
7+5
Vel gjennomført jordmortime og ultralyd. Jordmortimen var i hovedsak bare blodprøver og timen gikk fort for seg. Jeg har ikke vært borti makan til dårlig blodprøvetaking. Jeg har alltid hatt enkle og tydelige blodårer å stikke i, men jordmor fant dem absolutt ikke. Når hun plutselig fant en hun bestemte seg for, som var kjempe synlig, så treffer hun ikke. Hun begynner å vri og vende og rote med nåla inni armen min. Takk og pris for at jeg ikke har angst for nåler. Nå er jeg både lilla, gul og blå på armen etter blodprøvene :hilarious:

Videre dro jeg og samboer å spiste en deilig lunsj i påvente av ultralydtimen. Vi spiste sushi som alltid er godt :hungry: Det var litt forsinkelser, men når jeg endelig fikk komme inn ble jeg møtt av to utrolig hyggelige leger. Hun ville prøve utvendig ultralyd først, men fant med dette ingenting. Gikk over til innvendig og der var det jammen en liten huleboer med bankende hjerte. Ti kilo falt av skuldrene mine. Alt var fint inni magen. Var ikke så mye å si og fortelle i forbindelse med undersøkelsen. Poenget var å se at det var noe der og at det var liv. Legen målte meg til å være 8+2, så plutselig var jeg 4 dager lenger på vei :angelic: Utrolig deilig følelse. Videre fikk jeg tildelt ny ultralyd den 6.juli, da er jeg 12+2. Denne timen vil da være organrettet ultralyd. Kjempe deilig å få tildelt dette i det offentlige:Heartred:woot:

Turen hjem fra sykehuset ble feiret med en is :joyful:

Her er bilde av lille nurket som lurer seg i magen. Samboer synes det lignet en kakerlakk :hilarious:

1DDFF0F8-7F44-4CD7-9D32-47BBDEB1B5D9.jpeg
 
Last edited:
7+5
Vel gjennomført jordmortime og ultralyd. Jordmortimen var i hovedsak bare blodprøver og timen gikk fort for seg. Jeg har ikke vært borti makan til dårlig blodprøvetaking. Jeg har alltid hatt enkle og tydelige blodårer å stikke i, men jordmor fant dem absolutt ikke. Når hun plutselig fant en hun bestemte seg for, som var kjempe synlig, så treffer hun ikke. Hun begynner å vri og vende og rote med nåla inni armen min. Takk og pris for at jeg ikke har angst for nåler. Nå er jeg både lilla, gul og blå på armen etter blodprøvene :hilarious:

Videre dro jeg og samboer å spiste en deilig lunsj i påvente av ultralydtimen. Vi spiste sushi som alltid er godt :hungry: Det var litt forsinkelser, men når jeg endelig fikk komme inn ble jeg møtt av to utrolig hyggelige leger. Hun ville prøve utvendig ultralyd først, men fant med dette ingenting. Gikk over til innvendig og der var det jammen en liten huleboer med bankende hjerte. Ti kilo falt av skuldrene mine. Alt var fint inni magen. Var ikke så mye å si og fortelle i forbindelse med undersøkelsen. Poenget var å se at det var noe der og at det var liv. Legen målte meg til å være 8+2, så plutselig var jeg 4 dager lenger på vei :angelic: Utrolig deilig følelse. Videre fikk jeg tildelt ny ultralyd den 6.juli, da er jeg 12+2. Denne timen vil da være organrettet ultralyd. Kjempe deilig å få tildelt dette i det offentlige:Heartred:woot:

Turen hjem fra sykehuset ble feiret med en is :joyful:

Her er bilde av lille nurket som lurer seg i magen. Samboer synes det lignet en kakerlakk :hilarious:

Vis vedlegget 382732
Så herlig oppdatering :Heartred Gratulerer så mye, igjen. Veldig glad på dine vegne:wavOgså så deilig å bli flytta frem da!! Nå må du bare nyte:love7
 
7+5
Vel gjennomført jordmortime og ultralyd. Jordmortimen var i hovedsak bare blodprøver og timen gikk fort for seg. Jeg har ikke vært borti makan til dårlig blodprøvetaking. Jeg har alltid hatt enkle og tydelige blodårer å stikke i, men jordmor fant dem absolutt ikke. Når hun plutselig fant en hun bestemte seg for, som var kjempe synlig, så treffer hun ikke. Hun begynner å vri og vende og rote med nåla inni armen min. Takk og pris for at jeg ikke har angst for nåler. Nå er jeg både lilla, gul og blå på armen etter blodprøvene :hilarious:

Videre dro jeg og samboer å spiste en deilig lunsj i påvente av ultralydtimen. Vi spiste sushi som alltid er godt :hungry: Det var litt forsinkelser, men når jeg endelig fikk komme inn ble jeg møtt av to utrolig hyggelige leger. Hun ville prøve utvendig ultralyd først, men fant med dette ingenting. Gikk over til innvendig og der var det jammen en liten huleboer med bankende hjerte. Ti kilo falt av skuldrene mine. Alt var fint inni magen. Var ikke så mye å si og fortelle i forbindelse med undersøkelsen. Poenget var å se at det var noe der og at det var liv. Legen målte meg til å være 8+2, så plutselig var jeg 4 dager lenger på vei :angelic: Utrolig deilig følelse. Videre fikk jeg tildelt ny ultralyd den 6.juli, da er jeg 12+2. Denne timen vil da være organrettet ultralyd. Kjempe deilig å få tildelt dette i det offentlige:Heartred:woot:

Turen hjem fra sykehuset ble feiret med en is :joyful:

Her er bilde av lille nurket som lurer seg i magen. Samboer synes det lignet en kakerlakk :hilarious:

Vis vedlegget 382732
Ååh se der ja! Så veldig fint å høre at alt var bra på ultralyd❤️❤️ Nå må du nye graviditeten
 
Så herlig oppdatering :Heartred Gratulerer så mye, igjen. Veldig glad på dine vegne:wavOgså så deilig å bli flytta frem da!! Nå må du bare nyte:love7
Tusen takk, Fiffi :Heartred Nå er jeg helt sikker på at vi begge kommer oss til januar:angelic: Nå gleder jeg meg til å passere uke 12, og forhåpentligvis få vite kjønn når jeg er på privat tul 13+4.
 
Back
Topp