RobinogIsaksinmamma
Betatt av forumet
Saken er at vi sliter litt med eksen til mannen min. De har en gutt sammen på snart 4 som vi har 50-50. Det ble slutt med de når hun var gravid.
Hun bor i oslo og vi bor en time unna. Inntil nylig hadde vi han to og tre dager av og på, noe som var perfekt for henne. Vi kjører jo og henter hele tiden siden hun ikke har lappen. Hun betaler heller ikke noe for det...
Hun skal bestemme alt hele tiden og går det ikke som hun vil lager hun et helv.. uten like.
Mannen min har måttet bytte jobb fire ganger siste årene pga at han måtte kjøre han i barnehagen før han skulle på jobb og måtte begynne senere. Noe som ikke fungerte over tid..
Nå har vi heldigvis fått barnehage til han her, og fått til at vi har han en uke av og på. Noe som fungerer mye bedre for guttungen.
Men det måtte jo et meglingsmøte for å få til det. Og det var jo ikke bare bare for henne for da måtte jo hun forandre på arbeidstimene sine... Og nå mener hun altså at hun har ofret seg sååå mye for mannen min.
Jeg sier bare hæææ!!!
Her har han måttet bytte jobb flere ganger kjøre guttungen til barnehage i byen hvær dag. Og nå når vi endelig har fått barnehage her til han, da skal hun lage styr for at vi vil hente og levere han på søndager og ikke på mandager... Er ikke dt normalt når han skal i barnehage her på mandagen? Og ikke minst hva med guttungen??? Hører aldri at hun ofrer seg for han...
Og ja, vi har fått time til megling igjen...
Jeg bare lurer er det virkelig vi som er urimelige her???
Kan jo legge til at hun har aldri vært her, hun aner faktisk ikke hvor gutten bor 50% av tiden. Meg har hun møtt to ganger, en gang ufrivillig (gikk rett på de på ikea) Og en gang når jeg måtte levere han.
Nå er hun i syden med han, har vært der en uke og vi har ikke hørt noe fra henne enda. Mannen min har prøvd å ringe hvær dag, men hun har tydligvis slått av tlf. Og ja.. vi aner ikke når vi skal hente han og når de kommer hjem...
Blir så oppgitt og fortvilt...[:@]
Hun bor i oslo og vi bor en time unna. Inntil nylig hadde vi han to og tre dager av og på, noe som var perfekt for henne. Vi kjører jo og henter hele tiden siden hun ikke har lappen. Hun betaler heller ikke noe for det...
Hun skal bestemme alt hele tiden og går det ikke som hun vil lager hun et helv.. uten like.
Mannen min har måttet bytte jobb fire ganger siste årene pga at han måtte kjøre han i barnehagen før han skulle på jobb og måtte begynne senere. Noe som ikke fungerte over tid..
Nå har vi heldigvis fått barnehage til han her, og fått til at vi har han en uke av og på. Noe som fungerer mye bedre for guttungen.
Men det måtte jo et meglingsmøte for å få til det. Og det var jo ikke bare bare for henne for da måtte jo hun forandre på arbeidstimene sine... Og nå mener hun altså at hun har ofret seg sååå mye for mannen min.
Jeg sier bare hæææ!!!
Her har han måttet bytte jobb flere ganger kjøre guttungen til barnehage i byen hvær dag. Og nå når vi endelig har fått barnehage her til han, da skal hun lage styr for at vi vil hente og levere han på søndager og ikke på mandager... Er ikke dt normalt når han skal i barnehage her på mandagen? Og ikke minst hva med guttungen??? Hører aldri at hun ofrer seg for han...
Og ja, vi har fått time til megling igjen...
Jeg bare lurer er det virkelig vi som er urimelige her???
Kan jo legge til at hun har aldri vært her, hun aner faktisk ikke hvor gutten bor 50% av tiden. Meg har hun møtt to ganger, en gang ufrivillig (gikk rett på de på ikea) Og en gang når jeg måtte levere han.
Nå er hun i syden med han, har vært der en uke og vi har ikke hørt noe fra henne enda. Mannen min har prøvd å ringe hvær dag, men hun har tydligvis slått av tlf. Og ja.. vi aner ikke når vi skal hente han og når de kommer hjem...
Blir så oppgitt og fortvilt...[:@]
