Å, dette var leit å lese. Min sjef har vært utrolig grei og da jeg tidligere i svangerskapet var bekymra for noen greier på jobb (kjemikalier) som man strengt talt ikke kan vite om er farlig (ærlig talt var vel det at jeg stressa med det og var usikker det verste), satte hun himmel og jord i bevegelse for å få meg flytta og sa «i denne situasjonen (når det er snakk om potensiell risiko for et foster) tar vi ingen sjanser».
Nå er jeg permittert, men kjenner meg trygg på at jeg hadde blitt møtt på samme måte nå - ikke blitt «presset» på jobb i en situasjon hvor det er uklart m mulig risiko.
Stress-belastningen kan jo i seg selv være grunn til sykemelding, men skjønner det er vanskelig å formidle til arbeidsgiver.. Går kanskje an å si noe om generelle graviditetsplager (som vil være deler av grunnen) til arbeidsgiver, og ikke nødvendig å nevne korona-frykt (som på en måte bare blir det som velter det, og totalbelastningen som blir det vanskelige)...?
Evt tenker jeg jo folk burde ha forståelse for at gravide frykter smitte-risiko all tid vi ikke vet, men kommer jo veldig an på arbeidsgiver ...