Er usikker på om jeg vil amme...

lykkelig89

lykkelig89

Flørter med forumet
Har tenkt mye fram og tilbake på ammingen, alle sier at du MÅ amme for det er så mye enklere, bedre for barnet, koselig osv. Men jeg tror ikke jeg vil amme! Gruer meg fryktelig, mer enn jeg gruer til selve fødselen. Har ikke snakka med jordmor om dette da jeg på en måte følet at det er flaut å grue så mye til amming... lurer veldig på hva jeg skal gjøre, og blir veldig glad for å høre andres erfaringer både for og imot amming :)
 
Sniker litt;-) Jeg hadde ikke akkurat samme som deg da jeg skulle ha førstemann, men følte ikke for å amme.syns hele konseptet var ekkelt.ville gjerne ha puppene for meg selv. Men så fort jr var ute og jordmor la han til brystet var alle det negative tankene borte:-) nå i skrivende stund ammer jeg lillesøster å jeg angrer ikke i det hele tatt:-)

♡♥mor til to♥♡
 
Hvorfor gruer du deg? Tidligere erfaring?

Hvordan er jordmoren din da? Er hun lett og snakke med eller "gammeldags"?

Jeg merker at den allmenne tankegangen er at man skal amme, og jeg selv vil bli ekstremt skuffet om jenta mi ikke vil ta bryst.

Men jeg kjenner to jenter som ikke ville amme. Hun ene fikk mannen til å dra ut og handle nan, for hun fikk ikke det på sykehuset. Men det siste jeg hørte er at sykehusene er mer tolerante og har det klart nå... Men jeg vil nok anbefale deg å ta en prat med jordmor først og fremst :) lykke til!
 
Har ingen erfaring da dette blir mitt første barn, er av andre årsaker at jeg gruer... er ikke helt fornøyd med jordmoren som jeg går til da jeg ikke føler at vi har noe god kjemi. Men bor på en liten plass og her er det bare ei jordmor... men må vel ta meg en prat med henne på neste kontroll. Kommer sikkert til og prøve å amme, men tror jeg vil gi opp ganske lett dersom jeg får problemer. Og vet at jeg ikke kommer til og amme andre plasser enn hjemme!
 
Sniker litt her. :)

Jeg syns det var rart i begynnelsen og skjermet meg veldig, men etterhvert ble jeg mer komfortable og ammet når ungen ville ha mat.

Tror du merker fort om du vil eller ikle når du får barnet opp til deg.

Har ei venninne som var innstilt på å amme, men når barnet kom og dem prøvde i noen dager ville hun ikke mer. Hun følte seg ikke komfortabel med det i det hele tatt og bestemte seg for å slutte.
 
Tenker at det er lurt å vente med den avgjørelsen til den er aktuell. kansje du kan prate med helsesøster? Av erfaring hvet de like mye om amming som jordmor. Lykke til uansett hva du velger
 
Anbefaler å være åpen for "alt" :)
Skriv det gjerne i fødebrevet og ta det opp med jm, skulle de se ned på deg eller si noe dårlig pga det så stå på ditt. ;) Det er din kropp og ditt barn, ingen skal si at noen er dårligere foreldre enn andre pga slike ting! Jeg fikk det ikke til (og syntest det var ubehagelig) med min eldste, fikk bare dritt for det. Vosste ikke bedre og tok det til meg, ble noe stress. Nå driter jeg i hva andre mener og syns, noen har gammeldagse holdninger men har ikke lov å dømme deg for det.
 
Supa'Mama skrev:
Anbefaler å være åpen for "alt" :)
Skriv det gjerne i fødebrevet og ta det opp med jm, skulle de se ned på deg eller si noe dårlig pga det så stå på ditt. ;) Det er din kropp og ditt barn, ingen skal si at noen er dårligere foreldre enn andre pga slike ting! Jeg fikk det ikke til (og syntest det var ubehagelig) med min eldste, fikk bare dritt for det. Vosste ikke bedre og tok det til meg, ble noe stress. Nå driter jeg i hva andre mener og syns, noen har gammeldagse holdninger men har ikke lov å dømme deg for det.
Klikk for å utvide …

Enig med deg! Du bestemmer!
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg gikk å grudde meg mye til amming og det var såpass at det kunne være vanskelig å snakke om det, selv til sambo, for vet ikke helt hvor sperren ligger. Nå har jeg har kun noen uker igjen før lillegutt er her og tiden har vært til stor hjelp med å bli komfortabel med ideen om amming og jeg skal virkelig gi det 100%. Ellers fikk jeg en pm her inne som er med i ammehjelpen som jeg kan kontakte, ( det finnes også nettside). Mitt tips er å ikke tenke for mye på det, man har alltids erstatning og forhåpentligbis vil du også greie å bli vant med tanken litt etter litt. ;-)
 
Når jeg skulle ha min første, så var jeg innstilt på å prøve, men dersom det ble for vondt skulle jeg kutte tvert. Jeg skulle max amme i 3mnd, og aldri fremfor folk!
Etter snuppa ble født, endte det med amming i 8 mnd, og når vi fikk dreisen på det, var det ikke så ille å amme offentlig heller.

Snakk med jordmoren din, eller lege, så får du ivertfall lettet på det du tenker. Ingen kan tvinge deg til amming dersom du ikke vil!


Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Sniker jeg også! Når jeg skulle ha første grøsset jeg av tanken på å amme. Var egentlig ganske bestemt på at jeg absolutt ikke skulle. Men som over her, når jordmor la henne på brystet var det så naturlig, og jeg kunne ikke se noe negativt med det. Babyen begynte jo å lete med en gang, og fikk så fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt ha tenkt å ikke amme. Det er du som bestemmer, men kan være det forandres hos deg også etter fødsel :-)
 
Vil absolutt råde deg til å prate med helsesøster eller jordmor og snakk med de på føden. Jeg er jo selv helsesøster og anbefaler amming både i forhold til tilknytning, beskyttelse for allergier og sykdommer (og en hel del andre argumenter), MEN...ikke for enhver pris! Barn som av ulike grunner får tillegg støtter jeg like fullt. Kommer ann på situasjonen og bakgrunn for at du ikke vil amme vil jeg påstå og den kjenner jeg jo ikke. Men du vil forhåpentligvis få støtte uansett hva slags avgjørelse du tar! Lykke til! Jeg har selv ammet to barn og synes det er fantastisk lettvint, men også litt slitsomt når de blir "puppeavhengig" og veeeldig avhengig av sin mor. Se det ann du, prat med noen du stoler på og bestem deg etter at nurket er her!!
 
Kjenner meg igjen her!!! Grudde meg vanvittig til ammingen sist! Men det var såå naturlig når hun kom ut! Jeg slet veldig lenge med å få skikkelig dreisen på det men jeg holdt ut og har ikke angret ett sekund etter! Elsket at hun var så avhengig av meg. At ikke hvem som helst bare kunne ta henne. Jeg var på en måte viktigst i verden hennes og det kjentes godt:) hadde derimot vanskeligheter for å slutte så jeg ammet hun til hun var 17 måneder :):) anbefaler i likhet med de andre å vente med å ta avgjørelsen til du ser babyen:) har en vennine som bestemte seg tidlig i sv.skapet og hun angret i ettertid når hun så andre mødre som ammet..
 
Ville ikke grublet for mye over det nå. Ta det som det kommer.

Det er ikke verre enn å prøve.
Det kan jo være at når du setter i gang med ammingen så dinner du ut at det ikke er så verst likevel. :)
Ville tatt med meg en nipple krem med på sykehuset, i tilfelle ^^


<3 odine <3 27/10/11
Venter en prinsesse 11/09/13

Sladrer med Olech =)
 
For mg var det instinkt som tok over etter mini kom. Var usikker på amming og alt mulig jg også.. Mn så var det som om kroppen/instinktet tok over.

Ikke gruble for mye på forhånd. Det går greit uansett hva du bestemmer dg for. :)


Storebror mars 2007
Lillebror ventes sept 2013
 
lykkelig89 skrev:
Har tenkt mye fram og tilbake på ammingen, alle sier at du MÅ amme for det er så mye enklere, bedre for barnet, koselig osv. Men jeg tror ikke jeg vil amme! Gruer meg fryktelig, mer enn jeg gruer til selve fødselen. Har ikke snakka med jordmor om dette da jeg på en måte følet at det er flaut å grue så mye til amming... lurer veldig på hva jeg skal gjøre, og blir veldig glad for å høre andres erfaringer både for og imot amming :)
Klikk for å utvide …
Sånn hadde jeg det også:)
Var veldig sikker på at jeg ikke kom til å ville amme, men når du får bebien på brystet rett etter fødselen er det som om en helt ny verden starter og man blir utrolig stolt over at kroppen kan gi næring til dette mennesket :D
Jeg forandret mening så fort bebien kom ut og var på brystet mitt ^^



Hanne Caroline Moen
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp