Er snart 12 uker på vei...

[linusisvingen]

Så i dag har vi fortalt det til foreldre og søsken, samt dattera vår. Ho blei kjempeglad, og sprang rett ut i skapet for å se om hun fant en babykopp til babyen;)
Så var vi ute og handla en tur, og da vi kom inn hadde svigermor vært innom med blomster og koselig hilsen som stod på kjøkkenbordet=)

Har grudd meg litt for å fortelle det, så er godt at det er gjort. Har ingen grunn for å grue meg altså, men jeg liker bare ikke å fortelle sånne ting.. Jeg er vel litt rar slik, hehe;)

Har dere begynt å fortelle også eller?

 

[sommerglad]

Har begynt aa si det til de fleste naa. Har akkurat passert 12 uker og sett et levende foster, saa da syns jeg det var greit aa fortelle det.

 

[Bublan]

Er en stund siden svigers fikk vite det, mine foreldre fikk vite det i påska (pappa avslørte avholdenheten min....). Fortalte det til besteforeldrene våre etter at vi var på tidlig ul i uke 10. Nå har vi passert uke 12, og kommer til å si det til flere etter hvert nå.Venter litt med ungene enda, men snart er vel magen såpass forandret at de bør få forklaringen  

 

[tyren88]

Åå kan tenke meg det var godt å si det:) Jeg har ikke fortalt det ennå.. Tenkte å gjøre det i morgen, men gruer meg litt jeg også.. Vet ikke hvorfor, føler meg bare dum:P hehe..

 

[Live2Learn]

Vi fortalte det samme dag som jeg testet positivt! ;) haha =) 
Tror min familie hadde blitt lei seg om jeg hadde vært gravid i 8 uker uten å si noe! :P =) hehe

 

[linusisvingen]

---

tyren88 skrev:

Åå kan tenke meg det var godt å si det:) Jeg har ikke fortalt det ennå.. Tenkte å gjøre det i morgen, men gruer meg litt jeg også.. Vet ikke hvorfor, føler meg bare dum:P hehe..

---

Samme følelse som jeg hadde, følte meg bare dum for at jeg følte det slik!  Skjønner ikke hvorfor jeg er sånn, hehe.  Lykke til med å fortelle da=)

 

[Bublan]

---

linusisvingen skrev:

---

tyren88 skrev:

Åå kan tenke meg det var godt å si det:) Jeg har ikke fortalt det ennå.. Tenkte å gjøre det i morgen, men gruer meg litt jeg også.. Vet ikke hvorfor, føler meg bare dum:P hehe..

---

Samme følelse som jeg hadde, følte meg bare dum for at jeg følte det slik!  Skjønner ikke hvorfor jeg er sånn, hehe.  Lykke til med å fortelle da=)

---

Sånn har jeg hatt det alle gangene også. Første gang var jeg dritnervøs, og mannen syns det var kjempeflaut fordi foreldrene mine såklart kom til å skjønne hva han hadde gjort med meg..... Det gikk greit altså, men jeg syns det var litt kleint egentlig. Andre gang var jeg nervøs fordi jeg antok at de kom til å synes at aldersforskjellen ble for liten, og mottok noen tilbakemeldinger på det også. Denne gangen ventet jeg enda lenger fordi jeg hadde på følelsen at folk mente at vi var ferdige med barn. Og den følelsen stemte nok til en viss grad denne gangen også.

 

[kosermeg]

Foreldrene mine og foreldrene hans fikk vite det samme dag vi testet positiv. så gikk det noen uker før våre søsken fikk vite det.
Når jeg var 8 uker fikk bestevenninna mi vite det.
Jeg var hos kusina mi 1.Mai og fortalte det, det var kjempe gøy (vi har god kontakt)

Jeg skal fortelle det til øvrige familie på 17.Mai. Skal på ultralyd 15.mai, så tenkte å ta med bildene:)
Jeg gleder meg (er 12 uker i morgen)

 

[-LeneMor-]

---

Første gang var jeg dritnervøs, og mannen syns det var kjempeflaut fordi foreldrene mine såklart kom til å skjønne hva han hadde gjort med meg.....

---

 Hehe ja nå fikk jeg meg en liten latter her :D

Vi fortalte det til foreldrene våre nesten rett etter positiv test, fortalte det til bestevenninnen min da jeg var rundt om 5/6 uker på vei, sjefen min vet det, en annen venninne fikk tilfeldigvis vite det da jeg måtte hente ut Klexane hos henne :p, min søster fikk vite det for et par uker siden og så har vi besøk av et vennepar fra England nå -de fikk også vite det i går... WOW, føles jo som om hele verden vet det alt!! :p

Hehe men det blir ikke offisielt før etter 15. mai, da skal vi på ultralyd å sjekke at alt står bra til :)