Jeg sitter nå hjemme, oppdager jeg er snart 6 uker på vei, samboer på havet (blir vel nå mer eller midre borte til våren, hjemme 22.00 og drar ut 04.30) fritt lørdager kanskje. feira bursdagen til lillemann i går, ble en vellykket bursdag, men jeg er så sliten nå.. har vært sykemeldt i ca 1 mnd grunnet korsryggsmerter/prolaps i ryggen, og tror jeg begynner å kjenne til bekkenløsning(vondt og stråler noe sinnsykt ned lårene) hadde bekkenløsning forrige svangerskap, fikk det tidlig, og bekkenlåsning i fjor sommer av alle ting! har måtte gått mye til kiro/fyioterapaut. og er lei.
Sjefen ringte i går og ville ha meg på jobb i helgen allerede (takket nei) og har satt meg opp på vakter hele neste uke, sykemld går ut på mandag. aner ikke hva jeg skal gjøre..
hadde en SA uke 9 i jula 10 og jobbet som en gal frem mot jul, så har dårlig erfaring med det, var veldig tungt å begynne å blø lillejulaften og så miste 3 juledag. Vil ikke presse på mer enn kroppen min tåler, så jeg blir så sliten at jeg ikke kan ta meg av sønnen min, hus og dyr. Har fått streng beskjed og å ikke løfte sønnen min engang, hvordan sier man til en liten gutt som man vekker tidlig at nå må du opp av senga og gå i stua, bruker da og kose litt å bære han når det blir oppvekking, ellers "sjangler" han jo bare på badet..
Får så dårlig samvittihet overfor jobb, vet at det er krise når de spør om jeg kan friskmelde meg og komme på jobb..
føler jeg har en ordentlig knipe her og vet ikke hva jeg skal gjøre, noe andre i lignende situasjon? noen råd eller erfaringer tas i mot med stoooor takk :)
Sjefen ringte i går og ville ha meg på jobb i helgen allerede (takket nei) og har satt meg opp på vakter hele neste uke, sykemld går ut på mandag. aner ikke hva jeg skal gjøre..
hadde en SA uke 9 i jula 10 og jobbet som en gal frem mot jul, så har dårlig erfaring med det, var veldig tungt å begynne å blø lillejulaften og så miste 3 juledag. Vil ikke presse på mer enn kroppen min tåler, så jeg blir så sliten at jeg ikke kan ta meg av sønnen min, hus og dyr. Har fått streng beskjed og å ikke løfte sønnen min engang, hvordan sier man til en liten gutt som man vekker tidlig at nå må du opp av senga og gå i stua, bruker da og kose litt å bære han når det blir oppvekking, ellers "sjangler" han jo bare på badet..
Får så dårlig samvittihet overfor jobb, vet at det er krise når de spør om jeg kan friskmelde meg og komme på jobb..
føler jeg har en ordentlig knipe her og vet ikke hva jeg skal gjøre, noe andre i lignende situasjon? noen råd eller erfaringer tas i mot med stoooor takk :)