Er så trist....

En tråd i 'Vi som har mistet etter uke 12' startet av BabyCoco, 22 Mai 2015.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. BabyUndercover2016 This mom makes beautiful babies;-) Oktoberskatter 2014

    Har nettopp värt igjennom de verste dagene i mitt liv. På tirsdag reiste jeg inn på kk for å sjekke om alt stod bra til med den lille, var nå 18+3 og hadde blödd litt rosa på papiret, men hadde menslignende murringer i mage og rygg. De ba meg komme inn for en sjekk. Sjokket var stort da legen sa "beklager jeg har dårlige nyheter. Fosteret er dödt"

    Jeg trodde jeg skulle besvime, det var jo bare en uke siden sist jeg hadde fölt masse liv og spark. De dobbeltsjekket med et annet ultralydapparat, men tragedien var et faktum. Fölte bare alt raste sammen for meg. Hörte bare legen bable etter eller annet om at nå skulle de legge meg inn og jeg måtte föde barnet og alle disse formaliteter som jeg ikke fikk med meg halvparten av. babyen min var död og alt jeg klarte og tenke på var hvorfor. Hadde jeg gjort noe galt??

    Ingenting skjedde tirsdagen. Jeg satt på sengen på rommet og bare gråt og gråt og gråt. Så de komme med en liten hvit "balje" som de la på toalettet, heretter måtte alt skje i den hvite baljen, de kom med en grönn töylapp og en saks, det var til bebisen. Ingen rier satte igang tirsdagen og på onsdagen valgte de og gi meg en tabelett som skulle gjöre at livmoren slappet av og "gi slipp" på fosteret. Fikk sterke og tette rier, etter 2 timer presset det på og jeg gikk på toalettet og babyen ble födt. Det momentet kommer jeg aldri til å glemme, jeg var redd, utrolig trist og sjokkert på en gang, men personlaet var fantastiske, de fikk meg igjennom hvert eneste minutt av marerittet.

    Men det stoppet ikke der. Hele morkaken kom dessverre ikke ut, og etter mye venting på at noe skulle skje valgte de og gi meg noen tabletter som man tok opp i skjeden og skulle få til sammentrekninger i håp om at restene skulle komme. Hele torsdagen lå jeg i et smertehelvete uten dimensjoner, jeg blödde masse, men restene ville ikke komme. Fikk mye og sterke smertestillende men de hjalp heller ikke. Det hele endte opp med en akutt utskrapning på torsdagskvelden.

    Idag fredag kom jeg hjem, uten min lille skatt. Har aldri grint så mye i hele mitt liv som de dagene på sykehuset. Jeg er utslitt og trist, og föler jeg går rundt som en zombie. Jeg föler meg helt tom innvendig, pröver å holde motet oppe, men så lite som skal til för jeg bare bryter ut i gråt. Min samboer har värt helt fantastisk gjennom dette, selv om han er helt knust også. Da jeg kom hjem idag tok han meg ut sammen med barna for å spise, for en liten stund fikk jeg en pause fra all elendigheten. Så kom vi hjem og jeg skulle hente noe å drikke i kjöleskapet, og på dören henger ultralyd bilde vi tok i uke 13. Jeg bare knakk sammen i gråt.

    Jeg lurer på hvordan ting blir heretter, hvor lang tid det tar for å heles. Dette barnet var ikke planlagt, har nettopp födt for 7 mndr siden, men vi valgte allikevel og beholde og barnet var höyt önsket og elsket allerede. Mine barn har jo også sin sorg oppi dette, de hadde jo gledet seg sånn. Var nesten halvveis og tenkte alt komtil å gå bra.

    Den 20.mai ble vår lille gutteengel födt. Skulle så önske jeg kunne få höre din latter, se deg smile, oppleve livsgnisten i dine öyne, men sånn ble det ikke.

    Det var töft å gå ut dörene av sykehuset og etterlate vår fine lille gutt tilbake. Det tok meg alle krefter for ikke å bryte sammen. Tårene trillet hele veien hjem.

    Trengte og skrive ned mine tanker og föleser rundt disse dagene som bare kan beskrives som et rent mareritt. Og lettere kommer vel ikke dise närmeste dagene til og bli heller.........


    Sov godt lille venn
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  2. Oleandra87 Glad i forumet



    Sooooooo ufattelig trist og vondt å lese :( De fins ik ord som trøster! Livet er utrolig urettferdig og meningsløst :'( Eg kjenne meg so godt i de du skreiv, sjølv på ul dagen so fekk vi beskjed at de va ingen hjarteslag :( Eg va 19+3. Heile verden raste samman og de va uforklarlige siden eg va hos jordmor berre 10 daga før ul og hørte hjarteslagane:(
    Viktigaste at dåkke tar godt vare på kvarandre, holder i lag og snk samman! De blir lettare etter kvart ♡ Man kommer seg gjennom det men ik over ♡ Ønsker deg kun de beste og om du trenger noken å prata me so e de berre å ta kontakt :) Stor klem fra ei englemamma ♡♡♡
     
  3. IrisM Elsker forumet

    Så trist at du må gå gjennom dette... Sender deg en god klem ❤️

    Selv fikk jeg beskjeden når jeg skulle vært 10 uker på vei. De så da ikke noe tydelig foster, så jeg mistet egentlig noe som aldri var. Det var, og er, utrolig vondt. Kan forestille meg at det må være ubeskrivelig vondt å miste når en har sett en levende baby og kjent liv.

    Tillat deg å sørge. Gråt og gråt, så lenge du føler for det. Gjør gode ting og finn støtte i mennesker rundt deg.
     
    • Liker Liker x 1
  4. Plomme Forumet er livet Himmelbarn Oktoberskattene 2015

    Har ingen ord. Varme tanker.
     
    • Liker Liker x 1
  5. lillemor2012 Elsker forumet

    Stor klem❤️ Ord blir fattige..
     
    • Liker Liker x 1
  6. Gotulla Flørter med forumet

    Sender deg en stor klem <3 ingen ord er bra nok i en slik sorg <3
     
    • Liker Liker x 1
  7. mammatil2skatter<3 Forelsket i forumet

    Huff, helt forferdelig å høre :( kjenner meg igjen så alt for godt, samme skjedde med oss, ingen hjertelyd i uke 27.. Jævligste noen gang. Men reagerer litt på hvordan du fødte? Hvordan taklet du det, at du bare fikk et lite teppe og en balje? Beklager at jeg spør, du må ikke svare <3 håper di får all hjelp du måtte trenge <3 for 1,5 år siden var jeg innom kk med mange sett med strikke luer/dresser til de bittesmå skattene som kommer til verden så alt får tidlig <3 sender deg en god klem, fra en som vet nøyaktig hvordan det er! Det blir bedre, men det er fortsatt vondt<3
     
  8. BabyUndercover2016 This mom makes beautiful babies;-) Oktoberskatter 2014

    Takk. Fælt å høre om det du har gått igjennom.

    Den baljen er en sånn greie de satt oppå toalettet. Vet ikke hva de kaller det, det var så at de kunne se alt som kom ut hvis det skulle komme noe mens jeg var på do. Måtte føde der også. Det grønne "teppet" var til å dekke over fosteret når de bærte det ut for å vaske det. Var på gynokologisk avdeling siden babyen var under 22 uker.
     
  9. Så trist å lese. Sender deg ein god klem <3
     
    • Liker Liker x 1
  10. BabyUndercover2016 This mom makes beautiful babies;-) Oktoberskatter 2014

    Tusen takk. Vondt å lese hva du har gått igjennom. De vet heller ikke hva som skjedde med gutten våres. Så ufattelig vondt og sårt.
     
  11. Oleandra87 Glad i forumet

    Takk♡ Dessvere so fant ik dei kva so gjekk gale hos guten vår heller, og de e so tungt å ik vite kva so gjekk gale, ofte spøre meg sjølv om de va min feil, om va de eg som gjorte noko gale:( Men vi får aldri vite de:( Men får eg lov å spøre om dåkke har fått tilbud om obduksjon?
     
  12. BabyUndercover2016 This mom makes beautiful babies;-) Oktoberskatter 2014

    Det er vondt å ikke vite. Jeg også tenker det samme som deg, om jeg gjorde noe galt. De forsikret meg om dette ikke er noens feil, men tanken spøker allikevel. Vi fikk tilbud om obduksjon men avslo. Orket ikke vente i lang tid på svar om de i det hele tatt finner årsaken. Håper ikke jeg angrer meg.
     
  13. Oleandra87 Glad i forumet

    Ok, de samma fekk vi og men eg må innrømme at eg angra litt at vi sa nei til obduksjon :( tanken slår meg ofte, tenk om dei fant årsaka men vi sa nei:/ Ik lett dette! Masse lykke til vidare ♡
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  14. BabyUndercover2016 This mom makes beautiful babies;-) Oktoberskatter 2014

    Det er ikke lett med alle valgene som skal taes mens man føler seg helt forferdelig. Tusen takk ❤
     
  15. NiLove Gift med forumet Desemberskattene 2014

    Så alldeles grusomt og uutholdelig trist å oppleve dette :( Tårene triller for deg og den lille. Med tiden blir sorgen lettere å bære. Dere vil alltid ha lille engel i hjertene deres <3
     
    • Liker Liker x 1
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  16. Ord blir fattige.
    *klem*
     
    • Liker Liker x 1
  17. Ønsker oss en til Mamma til en, en til på vei

    Det er så ufattelig trist og det er så mange historier. Babyen vår hadde en misdannelse i hodet som ble oppdaget på tidlig ultralyd. Vi fikk beskjed om at den ikke ville kunne overleve. Valget var vårt om vi ville avbryte svangerskapet eller fullføre. Men vi ville ikke forlate sykehuset med en baby. Vi valgte å avbryte, det var et vanskelig valg. En ma ble utført for to dager siden. Fosteret var 14 uker og en gutt. Det er en stor sorg.
     
  18. BeibiBeibi Trives i forumet

    Kjære deg :Heartblue Det finnes ikke nok ord til å trøste et mammahjerte som nettopp har fått et englebarn. Håper du får mye støtte og godhet fra de rundt deg.

    Det er vanskelig å si hvor lang tid det kan ta å komme seg tilbake til hverdagen etter tapet. I januar mistet jeg tvillingene mine (i uke 16). Jeg gråter ikke lenger hver dag, men tenker fremdeles mye på dem...

    Store klemmer til deg og dine.
     
  19. *en lang og inderlig klem til deg*
    Så utrolig trist. <3
     
  20. BabyUndercover2016 This mom makes beautiful babies;-) Oktoberskatter 2014

    Klem til deg. Ufattelig vondt er det.
     

Del denne siden