Jeg er så sliten! Føler på en konstant dårlig samvittighet ovenfor storebroren på 5 år, og dårlig samvittighet ovenfor babyen, som har vært veldig ønsket etter dødfødsel og mange spontanaborter, men jeg lurer nå på hva er det vi har gjort liksom.. livet var jo så behagelig før, storebroren sov hele natta fra han var en uke gammel, mens lillebror våkner hver 2. eller 3.time og bruker en del tid på å sovne igjen. Sliter ofte med å sovne på dagen og, og ender med å bli overtrøtt og grinete. Han sover godt i bil og på trilletur men da får jo ikke jeg sovet.. føler ikke jeg rekker gjøre noenting hjemme, alt er bare kaos, og jeg føler jeg ikke har noe tid til storebroren, som kanskje er det verste oppi alt dette her.. Gråter så mye og er så redd hele babytiden som jeg gledet meg sånn til bare blir ødelagt 
