silke
Gift med forumet
Er det bare meg eller er dette normalt? [:(]
Plutseli kom det over meg, som tunge skyer seilende over himmelen og tetter for alt lys. Alt ble vanskeli, tanker og følelser vil ikke annet en å være sint og deprimert. De rundt meg rømmer istede for å trøste. Noe jeg forsåvidt skjønner. Så blir jeg sittende her å gråte aleine.
Har kåret meg til miss humørsvingninger da dette ikke er et engangs tilfelle. Alt er liksom trist, fam situasjonen, kjæresten (som jeg mener ikke setter meg som første prioritet. Noe som egentlig ikke er helt sant), barna (en på 14 som elsker å provosere, og en på 5 som har funner at knurring er efektivt for å oppnå noe)
en liten stemme innimeg sier at dette skal gå bra. Men jeg klarer ikke bli blid....Er som i en vaskemaskin som surrer rundt og rundt i stadi raskere tempo...[&o][&o]
Vet dere om det er noe en kan gjøre eller ta for dette.
Plutseli kom det over meg, som tunge skyer seilende over himmelen og tetter for alt lys. Alt ble vanskeli, tanker og følelser vil ikke annet en å være sint og deprimert. De rundt meg rømmer istede for å trøste. Noe jeg forsåvidt skjønner. Så blir jeg sittende her å gråte aleine.
Har kåret meg til miss humørsvingninger da dette ikke er et engangs tilfelle. Alt er liksom trist, fam situasjonen, kjæresten (som jeg mener ikke setter meg som første prioritet. Noe som egentlig ikke er helt sant), barna (en på 14 som elsker å provosere, og en på 5 som har funner at knurring er efektivt for å oppnå noe)
en liten stemme innimeg sier at dette skal gå bra. Men jeg klarer ikke bli blid....Er som i en vaskemaskin som surrer rundt og rundt i stadi raskere tempo...[&o][&o]
Vet dere om det er noe en kan gjøre eller ta for dette.
