Er så redd hele tiden...

SuperPoPs

SuperPoPs

Glad i forumet
Går og tenker konstant på att jeg kommer til å miste, aldri gjort det før og det sies jo att man pleier og oppleve dette en gang i livet..... Har vondt i magen og ryggen... Eller har murringer i magen støtt som det er og de er veldig sterke noen ganger, så har jeg veldig smerter i korsryggen... Men det trur jeg kan være bekkenløsning !? Men jeg er såååå redd... Flere som tenker det værste ?
 
Du er ikke alene.. ER redd for å miste jeg også..
Går sikkert på do hver 30min for å se om jeg blør.. :S
 
Man blir "litt" gal i det man ser ett kryss, eller at det lyser gravid på pinnen... Og Børre blir det med mnd !!:P
 
Jeg å er livredd :( Løper på do hele tiden og har en del vondt nederst i magen.. Tror flere ganger i løpet av dagen at jeg kommer til å miset!! Tørr ikke trene lenger og legger meg ned så fort jeg får vondt!!

Håper dette går over snart, slitsomt å være så nervøs!!
 
Huff forstår det godt. Jeg har desverre opplevd det noen ganger, og det er ikke gøy. Men det skal sies at misstanken om at noe er galt ofte har kommet snikende i form av smerter, småblødning og manglende følelse av å være gravid (lite symptomer).
Så prøv  å stole på deg selv, og de signalene kroppen gir på at du er gravid (murringer er normalt og et godt tegn på at noe vokser inni der :) ) Og tenk at for nesten 9 av 10 så går det bra, og de får en fin baby. Og dersom man er veldig uheldig så er det jo ofte naturens måte å ordne opp, fordi det ikke kunne utviklet seg til et levende barn. Prøv å slapp av og tank gode tanker, og nyt å være gravid. Sorgen over å miste blir jo ikke mindre av å forberede seg på det værste.
 
Veldig bra svar, Lavendel!

Jeg er nå gravid for 3.gang siden juni 2011, har hatt både SA og MA med komplikasjoner. Jeg tenker at går det bra så går det bra, går det ikke bra så er det ingenting å gjøre med det uansett. Jeg har ikke tenkt å ringe legen før uke 10 (er nå uke 5) og orker rett og slett ikke engasjere meg så mye før jeg vet at det er "trygt".
Kanskje blir det tidlig ultralyd, kanskje ikke.
Litt surt å oppleve alle gravid-plagene tre ganger på 7 mnd, så det spørs om dette blir vårt siste forsøk på en stund........

Hadde egentlig ikke tenkt å melde meg inn her i september enda, og var bare innom for å snike litt. Men når jeg så denne tråden var jeg bare nødt å svare :)

Jeg forstår at mange er redde og engstelige, for det virker som det er mange som mister. Men det vi alle skal huske på, er at de som er med her i forumet, er en brøkdel av alle som har termin i september. Det går bra med 90% av oss, men vi hører mest om de 10% som det går galt med.
 
Jeg ble gravid to ganger på p-piller for ca. 6 år siden helt i starten av det forholdet jeg fortsatt er i...mistet to ganger i uke 5 og uke 7, så når vi nå seks år etter faktisk prøver og fikk positiv test etter første forsøk er jeg livredd...ingen vet hvorfor jeg mistet de to andre gangene, men jeg klarer desverre ikke la vær å tenke på det. Har mye murring, og smerter både her og der i magen, men ingen blødninger...så håper det betyr at det er en liten spire som vokser inni livmora og har tenkt å bli der :) 
 

Mammz87 skrev:
Jeg å er livredd :( Løper på do hele tiden og har en del vondt nederst i magen.. Tror flere ganger i løpet av dagen at jeg kommer til å miset!!
Håper dette går over snart, slitsomt å være så nervøs!!


Samme her også..
Klarer ikke å slappe av, etter MA i 10 uke, forrige gang =(

Første svangerskap..slappet jeg helt av.
Var ikke innpå noen forum..haha..viste faktisk ikke at det fantes ting som SA og MA da.
Så ikke rart jeg slappet av..trudde at når en var gravid så var det "bankers" likksom =)

Gleder meg sååå til uke 12 =)
 
Ja alle er vi forskjellig! Jeg ser det slik att om man mister så er det naturen som ordner opp for noe som ikkevar liv laga. Jeg hadde MA i 2009 og jeg var da lettet for jeg gikk ett par uker med følelsen att noe var galt! Nå er jeg 41 år og vi har en datter på 8 fra før. Dette denne gangen var ikke planlagt så jeg ser muligens litt anderledes på det en andre. Jeg tenker heller att om jeg mister så er det en mening med det og kanskje noen ufrivillig barnløse istede blir velsignet med babystøv og en spire. Men bevares går allt bra i svangerskapet og man blir velsignet med ett friskt og raskt barn er det lykke.... Derimot er jeg mer redd for å styrke med selv under fødselen. :(
 
Første gang jeg ble gravid (2007) gikk jeg på P-pillen, festet mye i starten og visste ikke at jeg var gravid før etter 3 mnd. Hadde ikke en eneste blødning eller plager av noe slag.

Derfor var jeg ikke forberedt på å skulle slite såpass mye med å få nr 2. Av og til tenker jeg at vi skulle begynt prøvingen lenge før, og at jeg har vært egoistisk som ikke ville ha to tette...

Det er mange tanker som kommer når man blir gravid, og ekkelt å tenke på at kroppen "bestemmer" hva som skjer... Da hjelper det å tenke på at millioner av kvinner er i samme situasjon, og at verden går videre uansett!!!

Det hjelper for meg iallefall :)
 
huff.. dere er ikke aleine. Første gangen fant jeg det ut hos legevakta og kontaktet legen min rett etterpå fordi jeg hadde litt brun utflod. Fikk komme inn til tidlig ul i uke 7 og der så de ingenting. Noen dager seinere kom alt ut når jeg var på do. Er pokker så livredd for å oppleve det igjen. I tillegg til andre tusen tanker.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp