til helgen skal vi og svigers egentlig reise til mannen min sin familie i andre "enden" av landet. jeg hadde tenkt å bli med, men vet rett å slett ikke om jeg orker nå. er jeg uheldig kan mensen komme i helgen, testedag er jo på onsdag. de folka vi skal besøke har vi liten kontakt med, og jeg kan ikke tenke meg å være der dersom jeg får mensen og da altså svar på at forsøket ikke har godt som vi håpet. det verste av alt er at de vi skal til er 2. mnd på vei. jeg tror ikke jeg takkler å høre på hvor kvalm hun er, hvor mye de gleder seg til babyen skal komme og tro om d blir gutt eller jente osv. er slitsomt og d tar på psyken å gå slik å vente på å få vite om forsøket har ført til en graviditet eller ikke. hva hadde dere gjort? er d jeg som er for "grinete"?