Er så fryktelig redd!

S

silmag

Andre møte med forumet
Jeg har alltid ønsket å bli ung mor, og etter ett forhold på 3år og ett samboerskap på 1år, lekte vi med tanken på å få en liten en.. jeg sluttet med prevensjon som 19åring.. Nå har det gått 2år, uten at det har dukket opp noe baby.
Vi ble aldri desperate på å få barn, så vi prøvde aldri kjempe mye.. Men siden det tok så lang tid, begynte vi å lure litt..
Så vi tok kontakt med lege.. Kanskje vi kunne få noen enkle forslag (endring av kost, ta noen ekstra vitaminer o.l.). Vi blei sendt til en feritilitetsklinikk.. Syns det virka litt rart (siden vi er så unge), men tenkte at det var greit uansett å få vite om det evt var noe galt med noen av oss... selv om det var utenkelig, så ingen av oss var bekymret...
Så det kom som ett ganske så stort sjokk, når vi fikk vite at han "skjøt med løskrutt".. Men at han kunne gjøre et inngrep for å sjekke om han har noe der... Å at vi da kan evt bruke det til å befrukte ett egg...
Jeg tror det er det værste jeg noen gang har opplevd.. For meg så betyr ett liv uten barn, ett liv uten grunn.. Å dette har vært utrolig vanskelig å akseptere, selv om det finns håp... Hva hvis ikke han kan bli far til mitt barn? Har aldri fallt meg inn å adoptere, eller få barn med noen andre.. Vi skal på sykehuset igjen om 2 dgr.. Er så forferdelig redd.. Går rundt på jobben, å bare tenker.. Folk spør meg hele tiden.. Når er det deres tur da? jeg jobber i tillegg med barn, og hver minste ting minner meg på det.. jeg gråter så å si hver kveld, å vi prater mye om det.. Dette er forferdelig vondt.. Ihverfall det at jeg ikke har noen å spørre.. kjenner ingen som er/har vært i samme situasjon, å ting bare baller seg på.
Selvfølgelig.. har endelig akseptert at vi ikke kan gjøre noe med det.. Men hva hvis... Prøver alt jeg kan å tenke positivt.. Så krysser fingrene for at de finner noe der!

Silmag
 
 
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I dag var vi hos legen.. Det her syns jeg er helt forferdelig.. Det eneste han kunne gjøre var å sende en søknad til rikshospitalet... Bare vi kunne få  vite litt mer om alt egentlig, så hadde det vært mye bedre... Er så sliten, så sliten for tiden.. har bare lyst til å gi opp alt baby-styret..
Veit det er verdt det.. Men uansett hva jeg gjør eller åssen baby jeg får.. Så er det aldri med mannen jeg elsker...
 
Er så fryktelig glad vi ikke er alene (selv om jeg ikke unner noen dette)... takk for svar.. Skal skrive igjen til torsdagen (føler at hele livet handler om den dagen...phu).
 
Sender deg bare en STOR trøsteklem. Skal krysse fingre og tær for dere [:o]
 
ORIGINAL: fano

Sender deg bare en STOR trøsteklem. Skal krysse fingre og tær for dere [:o]

 
Signerer denne jeg....  håper dere får noen svar...
 
ORIGINAL: fano

Sender deg bare en STOR trøsteklem. Skal krysse fingre og tær for dere [:o]

Når du har fordøyd dette sjokket så blir det bedre, og jeg håper at pågangsmotet kommer tilbake, og husk det finnes flere løsninger på dette med assistert befruktning, ikke gi opp snuppa.
 
Flere jenter her inne har prøvd ulike metoder, så de kan nok støtte deg bedre enn meg der. Det er jo mulghet for at de kan hente ut noe eller så er det jo donorsæd også, dersom dere greier å ta den løsningen. Adopsjon er en mulighet det også...alt etter hva man føler. Men jeg krysser fingrene for at svømmerene hans bare gjemmer seg.
 
ORIGINAL: Serene

Dere får ta en dag av gangen og prate mye med hverandre om hva dere ønsker/vil gjøre. Det er en lang og tung prosess som dere må igjennom. Men gi ikke opp kjærligheten til hverandre uansett hva svaret blir. [:)]

Barnet vil bli deres begge uansett hva utfallet blir[:)]

Krysser fingrene for dere

 
Signerer Serene her.
 
Uff den beskjeden er ikkje grei å få.. Blir som eit slag i ansiktet og ein må tenka nytt.  Heldigvis finns det mykje hjelp å få no.

Krysse alt for at det går bra på torsdag
 
ORIGINAL: ElinR

ORIGINAL: fano

Sender deg bare en STOR trøsteklem. Skal krysse fingre og tær for dere [:o]


 
Signerer!
 
Lykke til[:)]
 
Hei[:)]
Det er forferdelig vondt å få en slik beskjed. Vi har også samme problemet. Han har nesten ikke svømmere!!! men du må holde motet opp, i dag finnes det så mange muligheter.
Vi holder når på med første IVF. Han har fått medisiner som øker sædproduksjonen!!! Cellene er for få og svømmer for dårlig.. klarer ikke å komme frem til egget[;)] men som legen vår sier, det skal bare en celle til for at det blir barn!!!
Har han ingen celler, eller er det bare lite???
 
 
ORIGINAL: Serene

Dere får ta en dag av gangen og prate mye med hverandre om hva dere ønsker/vil gjøre. Det er en lang og tung prosess som dere må igjennom. Men gi ikke opp kjærligheten til hverandre uansett hva svaret blir. [:)]

Barnet vil bli deres begge uansett hva utfallet blir[:)]

Krysser fingrene for dere
Signerer Serene....
 
Tusen hjertelig takk for all støtte.. det varmer godt om hjerte!
 
Ja, da har vi fått svar.. Har vært helt j..., for å si det mildt.. Det viste seg at han var steril... Hva gjør vi nå..? Vi vil veldig gjerne ha barn nå.. Men det viser seg at man må være gift for å få barn for sånne for oss.. phu.. og vi har ikke hatt noen tanker om det.. Vi har vel egentlig lyst til å skaffe oss en donor.. men det er dyrt, og samtidig litt ekkelt at det ikke er kjæresten jeg skal få barn med.. men adopsjon kunne også vært en mulighet for å få ett barn fra norge å det ikke hadde tatt i gjennomsnittet 2år å få det..
er så sinnsykt frustrert akkurat nå!
 
Uff da silmag det var trist å høre.
 
Men nå har jeg et spørsmå, du nevnte adopsjon i Norge, det er vel ganske vanskelig eller og det tar vel lenger tid enn 2 år. Dersom du skal adoptere fra andre land nå så tar det ooppimot 4 år fra du søker til alt kommer i orden, det kan være at 4 år er medberenet søknadsperioden, eller papirmølla som jeg kaller det også. Har ei venninne de har stått 3 år på venteliste hitill på Kinesiske barn.
 
Men det er vel nok noe i det at man skal være gift for å få donorsæd iallefall i Norge - her er det vel bare 2 klinikker som har donorsæd også, men trenger man det i Danmark da - trodde det var greiere der jeg? Lesbiske par får jo donorsæd, eller de er kanskje gift?
 
Å nei så utrulig trist[:(][:(][:(] Veit ikkje heilt kva eg skal sei...

Håpar dåke finn ut av kva veien vidare blir.

Sender ein stooooor trøsteklem!
 
ORIGINAL: vestlandsjento

Å nei så utrulig trist[:(][:(][:(] Veit ikkje heilt kva eg skal sei...

Håpar dåke finn ut av kva veien vidare blir.

Sender ein stooooor trøsteklem!

 
Signerer vestlandjento her.
 
Gjennpmsnittet er visst 2 år og 4mnd eller no.. Ja, er jo bare å dra te danmark.. men vi har ikke penger til det... Så er vanskelig... veit ikke jeg akkurat nå.. har bare lyst til å drite i alt sammen .. venner får jo barn jeg evt kan "låne" litt..
 
For en grusom beskjed å få[:o][:o] Sender en stooor trøsteklem
 
Godt dere er flinke til å prate sammen. Tror det er viktig å få ut litt av frustrasjonen og sorgen dere føler nå. Ta dere god tid til å tenke gjennom alle alternativer før dere evt bestemmer dere for noe. Dere har iallefall alderen på deres side, hvis jeg forstod det riktig? Selv om du har lyst til å gi opp nå, så kan du forandre mening etterhvert når du får fordøyd alt litt mer[:)]
 
Uansett ønsker jeg dere masse lykke til med den beslutningen dere måtte komme til. Husk at man blir like glad i et barn selv om man ikke er biologiske foreldre til det[;)]
 
Back
Topp