Er så ekstremt redd

[Duogjegoglillevenn]

Hei!

Vi har vært ufrivillig barnløse i 7 år, men har nå blitt gravide helt på egenhånd.

Problemet er at jeg er så ekstremt redd for at det skal gå galt. Jeg nesten tørr nesten ikke å bevege meg når jeg kjenner at det feks murrer litt. Er jeg hjemme må jeg droppe alt (viss det er mulig) og bare legge meg på sofaen viss jeg kjenner noe. Jeg er vanligvis glad i å trene, men tørr ikke en gang å gå på tredemølle. Kjenner jeg ingenting blir jeg livredd da også. Jeg gråter mye pga dette og føler jeg har blitt handlingslammet allerede. Jeg er bare 5+1.

Er det flere som har det sånn? Og blir det bedre etterhvert?

 

[Elisabethh]

Det er helt normalt å være redd, men du må prøve å slappe av! Mest sannsynlig går dette helt fint, helt til termin. Det hjelper ikke å bli redd av den minste ting, for da har du jo det ikke bra.
Du må ikke bli redd for at du kjenner litt murring eller stikking i livmora, for den vokser nå, og det er helt normalt at det blir noen voksesmerter.
Trening er bare bra i et normalt svangerskap, så lenge du ikke presser deg for mye. Tren med litt lavere intensitet og puls, løp gjerne, men vær forsiktig med å løpe intervaller, da det kan være stressende. Å trene er faktisk anbefalt for gravide, så lenge du holder et lavere tempo enn før. Det er ikke nå du f.eks skal løpe maraton, men heller ta joggeturer og trene lett styrke.
Så lenge du tar hensyn når du blir sliten, hviler litt mer enn før (regner med du allerede sover mindre pga mer tissing på natta, gjør i hvertfall jeg), så er det lite du gjør som kan påvirke negativt.
Senk skuldrene, for jeg tror dette stresser deg unødig å gå rundt og være redd.
Lykke til!

 

[Duogjegoglillevenn]

Det er helt normalt å være redd, men du må prøve å slappe av! Mest sannsynlig går dette helt fint, helt til termin. Det hjelper ikke å bli redd av den minste ting, for da har du jo det ikke bra.
Du må ikke bli redd for at du kjenner litt murring eller stikking i livmora, for den vokser nå, og det er helt normalt at det blir noen voksesmerter.
Trening er bare bra i et normalt svangerskap, så lenge du ikke presser deg for mye. Tren med litt lavere intensitet og puls, løp gjerne, men vær forsiktig med å løpe intervaller, da det kan være stressende. Å trene er faktisk anbefalt for gravide, så lenge du holder et lavere tempo enn før. Det er ikke nå du f.eks skal løpe maraton, men heller ta joggeturer og trene lett styrke.
Så lenge du tar hensyn når du blir sliten, hviler litt mer enn før (regner med du allerede sover mindre pga mer tissing på natta, gjør i hvertfall jeg), så er det lite du gjør som kan påvirke negativt.
Senk skuldrene, for jeg tror dette stresser deg unødig å gå rundt og være redd.
Lykke til!

Tusen takk for trøstende ord nå ble jeg litt roligere! Det er godt å få høre at det er normalt og at det mest sannsynlig kommer til å gå bra. Og godt å få høre at det faktisk er bra å trene selv om det er tidlig. Kan ikke være så bra for lille reka om en er stressa og slutter å gjøre ting man liker, så nå skal jeg prøve å slappe av litt mer! Hehe, ja den tissingen foregår hele natten her også Hvor langt er du på vei?

 

[Elisabethh]

Tusen takk for trøstende ord nå ble jeg litt roligere! Det er godt å få høre at det er normalt og at det mest sannsynlig kommer til å gå bra. Og godt å få høre at det faktisk er bra å trene selv om det er tidlig. Kan ikke være så bra for lille reka om en er stressa og slutter å gjøre ting man liker, så nå skal jeg prøve å slappe av litt mer! Hehe, ja den tissingen foregår hele natten her også Hvor langt er du på vei?

Så bra det fikk deg til å senke skuldrene litt! Stress er noe du heller bør unngå. Så slapp litt av og kos deg nå med moderat trening!
Jeg er i dag 8+6. Har selv hatt det tøft i starten, da vi mista sist senere enn jeg er kommet nå. Men har trent og kost meg og prøvd å fortrenge frykten litt. For sjansen for at det går galt er jo egentlig liten! Nå koser jeg meg bare, etter jeg var på tidlig ultralyd privat denne uka. Et bankende hjerte og gode ord fra gynekologen var det som senket skuldrene mine et par hakk.
Det at det som oftest går bra, er det vi bør tenke. Og vi får ikke gjort så mye ille i hverdagen som kan påvirke det. Positive tanker nå! Det er det som får oss gjennom de tøffe dagene vi er så slitne at sofaen eller senga er eneste stedene vi vil være

 

[Iskrem]

Jeg husker jeg hadde det slik i starten av forrige graviditet. Var redd for å trene, ha på for trange bukser, nysing (noe jeg gjorde hele tida) osv. For min del ble det mye bedre når jeg bikka 12 uker, og denne gangen er jeg ikke redd på samme måten har trent når jeg har hatt energi til det og lever som normalt bortsett fra at kvalmen hemmer meg en del.
Det skal heldigvis veldig mye til for at du selv gjør noe som kan skade barnet.

 

[Lambi`83]

Jeg skjønner godt at du har de tankene du har, det må jeg bare si, dette første trimesteret er bare noe man må igjennom

Hvis det hjelper noe som helst, så er det ekstremt lite du kan gjøre galt! Om det i såfall går galt, så er det uansett ikke noe du kunne ha gjort annerledes. Vi har dessverre ingen kontroll over hvordan den lille utvikler seg, kjempe frusterende ja, men sånn er det no...

Ta folat, sov når du kan, tren det du pleier og følg matportalens råd om hva du kan og ikke kan spise, så går dette mest sannsynlig kjempe fint

 

[Beths]

Ikke rart at du er nervøs når dere har venta så lenge. En trøst som hjelper meg er å tenke at hvis det er et friskt foster/embryo så tåler det alt mulig. Og er det ikke det så er det bedre at det går galt tidlig enn når jeg har bært på det lenge, eller at det evt ikke er levedyktig etter fødsel. Noen løper på fjellet og trener styrke, noen er utsatt for mye stress av ulike årsaker men de kommer i mål med en frisk baby likevel, i de fleste tilfeller. Å miste ville være forferdelig men at du er i normal aktivitet vil ikke være årsaken. Tvert imot er det godt for deg og barnet. Men jeg presser meg heller ikke til noe hvis det er vondt eller føles feil. Kanskje du blir mindre bekymra om/når kvalmen kommer. Jeg tenker bare på å komme meg gjennom hver kvalme dag nå og bekymrer meg mindre

 

[Duogjegoglillevenn]

Så bra det fikk deg til å senke skuldrene litt! Stress er noe du heller bør unngå. Så slapp litt av og kos deg nå med moderat trening!
Jeg er i dag 8+6. Har selv hatt det tøft i starten, da vi mista sist senere enn jeg er kommet nå. Men har trent og kost meg og prøvd å fortrenge frykten litt. For sjansen for at det går galt er jo egentlig liten! Nå koser jeg meg bare, etter jeg var på tidlig ultralyd privat denne uka. Et bankende hjerte og gode ord fra gynekologen var det som senket skuldrene mine et par hakk.
Det at det som oftest går bra, er det vi bør tenke. Og vi får ikke gjort så mye ille i hverdagen som kan påvirke det. Positive tanker nå! Det er det som får oss gjennom de tøffe dagene vi er så slitne at sofaen eller senga er eneste stedene vi vil være

Så bra det fikk deg til å senke skuldrene litt! Stress er noe du heller bør unngå. Så slapp litt av og kos deg nå med moderat trening!
Jeg er i dag 8+6. Har selv hatt det tøft i starten, da vi mista sist senere enn jeg er kommet nå. Men har trent og kost meg og prøvd å fortrenge frykten litt. For sjansen for at det går galt er jo egentlig liten! Nå koser jeg meg bare, etter jeg var på tidlig ultralyd privat denne uka. Et bankende hjerte og gode ord fra gynekologen var det som senket skuldrene mine et par hakk.
Det at det som oftest går bra, er det vi bør tenke. Og vi får ikke gjort så mye ille i hverdagen som kan påvirke det. Positive tanker nå! Det er det som får oss gjennom de tøffe dagene vi er så slitne at sofaen eller senga er eneste stedene vi vil være

Så trist å høre at du mistet sent. Det er godt du klarer å kose deg og skubbe unna frykten, for som du sier er det faktisk liten sjanse for at det går galt og ikke noe man kan styre selv. Jeg skal tenke på deg når jeg trener jeg

 

[Duogjegoglillevenn]

Ikke rart at du er nervøs når dere har venta så lenge. En trøst som hjelper meg er å tenke at hvis det er et friskt foster/embryo så tåler det alt mulig. Og er det ikke det så er det bedre at det går galt tidlig enn når jeg har bært på det lenge, eller at det evt ikke er levedyktig etter fødsel. Noen løper på fjellet og trener styrke, noen er utsatt for mye stress av ulike årsaker men de kommer i mål med en frisk baby likevel, i de fleste tilfeller. Å miste ville være forferdelig men at du er i normal aktivitet vil ikke være årsaken. Tvert imot er det godt for deg og barnet. Men jeg presser meg heller ikke til noe hvis det er vondt eller føles feil. Kanskje du blir mindre bekymra om/når kvalmen kommer. Jeg tenker bare på å komme meg gjennom hver kvalme dag nå og bekymrer meg mindre

Tusen takk godt å lese. Godt å tenke på at det faktisk er sånn at et friskt embryo klarer seg fint!

 

[Duogjegoglillevenn]

Jeg skjønner godt at du har de tankene du har, det må jeg bare si, dette første trimesteret er bare noe man må igjennom

Hvis det hjelper noe som helst, så er det ekstremt lite du kan gjøre galt! Om det i såfall går galt, så er det uansett ikke noe du kunne ha gjort annerledes. Vi har dessverre ingen kontroll over hvordan den lille utvikler seg, kjempe frusterende ja, men sånn er det no...

Ta folat, sov når du kan, tren det du pleier og følg matportalens råd om hva du kan og ikke kan spise, så går dette mest sannsynlig kjempe fint

Takk for gode råd det hjelper! Ja, det er jo som du sier lite vi egentlig kan gjøre utenom å komme oss igjennom det. Vi får bare prøve å slippe kontrollen så godt som det går. Frustrerende, men også litt godt å vite at det ikke er noe vi har gjort galt viss det ikke går rette veien

 

[Lambi`83]

Takk for gode råd det hjelper! Ja, det er jo som du sier lite vi egentlig kan gjøre utenom å komme oss igjennom det. Vi får bare prøve å slippe kontrollen så godt som det går. Frustrerende, men også litt godt å vite at det ikke er noe vi har gjort galt viss det ikke går rette veien

Det syntes jeg og! Noen dager hjelper det å ha de tankene, andre dager ikke Som sagt, vi må bare komme igjennom disse dagene, måtte de gå veldig fort

 

[Bokstavkjeks]

Sniker fra juni
Skjønner bekymringene, murringer er et godt tegn da dette er voksesmerter fordi livmoren utvider seg for baby og det er vel så og si ingenting du kan gjøre for å ødelegge! Selv har jeg en fra før, hu er 2 år, å hu sparker meg i magen ved bleieskift, hopper på magen min når hu herjer i senga, og jeg får skikkelig gjennomgå og tenk så mange gravide som blir sparka av de små de har fra før men det går helt bra, de er så godt polstra inni der <3 lev normalt, ingenting du gjør i det daglige er farlig

 

[Duogjegoglillevenn]

Sniker fra juni
Skjønner bekymringene, murringer er et godt tegn da dette er voksesmerter fordi livmoren utvider seg for baby og det er vel så og si ingenting du kan gjøre for å ødelegge! Selv har jeg en fra før, hu er 2 år, å hu sparker meg i magen ved bleieskift, hopper på magen min når hu herjer i senga, og jeg får skikkelig gjennomgå og tenk så mange gravide som blir sparka av de små de har fra før men det går helt bra, de er så godt polstra inni der <3 lev normalt, ingenting du gjør i det daglige er farlig

Tusen takk hehe, du får skikkelig gjennomgå du og det må gjelde mange med 2 åringer i hus!! Det er jo veldig vanlig aldersforskjell mellom søsken også, så da er det rett og slett bevist at det ikke er noe farlig!

 

[Duogjegoglillevenn]

Tusen takk for alle gode råd nå føler jeg meg mye bedre! Kloke damer er dere