Er sååå forelska! Hormonelt? ;)

Janetz

Janetz

Elsker forumet
Er nå 38 uker på vei, og mannen er bare verdens nydeligste! Får virkelig ikke nok kos og nærhet fra den stakkars kroppen :p er det flere som har det sånn?
 
Vet du, jeg tenkte faktisk på det i går. Jeg har blitt litt nyforelska de siste ukene jeg også! Og spesielt når jeg ser ham leke og herje med Oliver - da snakker vi sommerfugler ;) Kan sitte å se på ham "i smug" og bare være veldig fornøyd med at han er min og sånn :b Fjollete hormoner, eller bare våryr? ;)
 
Hehe, har vært sånn i et par måneder jeg. Synes jeg har en sånn fantastisk samboer! Han er så fin på alle måter. Og jeg vil være med han og kose med han hele tiden!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg synes mannen min ser ut som supermann og behandler meg som en prinsesse. Begynner å gråte av takknemlighet bare han plukker opp noe fra gulvet for meg. Hormonelt? Jepp. Helt bak jordet? Absolutt. Koselig og deilig å kjenne på forelskelsen? Ubeskrivelig:) Det er vel bare å nyte det så lenge det varer. Snart blir han forvandlet til et skjeggetroll med snusleppe, som ikke akkurat lukter roser og slarker rundt i huset etter jobb;) Tihi!!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Akkurat sånn er det her også! Vil egentlig bare holde rundt han og aldri gi slipp! Godt å kjenne litt på det å være skikkelig forelska igjen! :D
 
Ja når du sier det så er jeg litt ekstra opptatt av han om dagen. Og så synes jeg det er romantisk at vi skal få barn sammen. Men det at det er vanskelig å klemme pga magen + andre ting som magen er i veien for, er ganske kjedelig så det er mindre fysisk nærhet enn før. Det er jo litt vanskelig men nå er det ikke lenge til magen er borte, 4 dager til ks...


Sent from my iPad using BV Forum
 
Her er det omvendt, mannen er så über forelska at jeg nesten blir nervøs.
Forteller hele tiden hvor mye han elsker meg, hvor tålmodig (??) jeg er, hvor fin og deilig han synes jeg er osv..

Jeg er bare sliten, trøtt og sur.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Her også er det motsatt, dvs etter at jentungen på 2 år har hanglet i 3-4 uker (og vært mye hjemme fra Bhg slik at jeg ikke har fått slappet av og ordnet det jeg skal), så holder jeg på å få bihulebetennelse...:-( humøret er på bunn, jeg er sliten og irriterer meg over den minste ting... Vi bygger hus også midt oppi alt dette, så er ikke så mye rosenrødt..:-( savner kos og nærhet men det er det minimalt av her.. Noen som har gode råd?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Det er vel hormoner som får oss i begge stemninger. Er også veldig forelsket i mann min for tiden, hvor flink han er med guttungen, og passer på meg og magen. Men samtidig er tålmodigheten min kortere ovenfor dem begge, lukter fra klær. Er vel muligens et beskyttelsesbehov vi har ovenfor å ha et trygt hjem for babyen nå.
 
Håper bare ikke nyforelskelsen slipper heeelt taket når vesla kommer ut :p er vel ikke mye igjen til stakkars sambo da ;)
 
tror ikke du trenger å være bekymret over at følelsen gir seg etterpå. Jeg er blitt skikkelig nyforelsket i min mann. Hvordan han stilte opp for meg under fødselen, holder vesla i armen og tar vare på de to store... Jeg er heldig som har han ved min side :-)
 
Godt å høre :) her blir det muligens setefødsel, håper han takler det ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp