Er mannen like engasjert som deg?

Fru.C

Elsker forumet
Snøfnuggene 2018
Overskriften er vel litt selvforklarende [emoji14]

Men liksom, syns han det er like spennende med de ulike milepælene?
Utviklingen til den lille hver uke/dag for dag?
Høre om din oppfatning av svangerskapet (kvalme/stikninger/etc)?

....dere skjønner tegninga [emoji6]
 
Overskriften er vel litt selvforklarende [emoji14]

Men liksom, syns han det er like spennende med de ulike milepælene?
Utviklingen til den lille hver uke/dag for dag?
Høre om din oppfatning av svangerskapet (kvalme/stikninger/etc)?

....dere skjønner tegninga [emoji6]
Mannen her er så engasjert som han tørr være [emoji177] Men han snakker til magen og stryker på den hver kveld, og han er god som gull når jeg er utslitt eller er kvalm [emoji173] Han har ikke villet hørt så mye om milepæler før idag, det har nok mest med at han er livredd for at det ikke skal gå gangen her heller [emoji4] Men etter tul nr 2 igår endra det seg og nå vil han lese eller høre om alt[emoji7] Han vil gjerne være med på alt av tul og første svangerskapskontrollen men av og til går det ikke pga jobb og det at han har 50 min en vei å pendle til jobb [emoji53] Men han prøver å få fri da[emoji4]

Han varter opp og lager mat når jeg ikke greier, og han har blitt veldig overbeskyttende [emoji85][emoji85]

Men når det er sagt så tror jeg de kanskje ikke helt blir like engasjert som oss så tidlig, mange føler kanskje at babyen ikke blir helt virkelig før magen kommer og sparkene kjennes da, er forskjell fra mann til mann det der[emoji4]
 
Neeei, han lytter når jeg prater.
Men sier ikke så mye selv. Tror ikke det har gått helt opp for han enda [emoji28] Tror han også ikke har lyst å tro på det, ikke begynne å glede seg. Sånn om noe skulle hende. Men å få se den lille på bilde fra TUL i går gjorde han ekstra taus, så et ekstra lite smil da [emoji4] Nå skal det nevnes at han er en taus tenker, og ikke like pratsom som meg [emoji28][emoji23]
 
Her er det i alle fall langt ifra at han er like interessert og engasjert [emoji14]

Mulig det har noe å gjøre med at han har et barn fra før fra tidligere forhold..?
Han ønsker ikke å vite hva som foregår, eneste han ville vite var om hjerte slo på tul denne uken (uke 8). Alt annet er for han totalt uinteressant og han ønsker ikke at jeg snakker om det. Jeg har vært i veldig bra form hele tiden utenom noen få kvalme-byger, når jeg har sagt ifra om det (siden vi kanskje sitter å spiser og jeg plutselig stopper å spise), så har jeg fått kommentar "kan ikke huske at det var så mye "greier" forrige gang". Den kommentaren unnskyldte han rimelig kjapt for den var skikkelig usaklig syns jeg, noe jeg selvfølgelig kommenterte.

Misforstå meg rett, han er veldig snill og god og gleder seg masse over at vi endelig ble gravide. Og kvelden etter tul la han hånden på magen min å sa "inni her er babyen min", så han er ikke noe monster, bare ikke like entusiastisk som meg kanskje [emoji23][emoji14]
 
Jeg tror vi begge tar denne runden ganske piano. Han spør av og til om blåbæret har vokst såpass at det har blitt bringebær og slikt, men ellers så prater vi egentlig lite om spiren. Han tar i et ekstra tak hjemme og slikt hvis jeg sier jeg må legge meg nedpå og sånne ting da. Blir kanskje mer prat når ungene får vite om det om noen uker. Jeg syns egentlig at hele greia er litt uvirkelig akkurat nå, selv om jeg har set h*n på UL.
Jeg nileser ikke på utviklingen denne gangen heller, så jeg er ikke så engasjert som med førstemann. Da lå vi i sengen og leste høyt til hverandre om utviklingsstadiet hun var på.
 
Han lytter når jeg prater om det som står på "preglife" men han er veldig redd for ar vi skal miste så han tørr ikke og glede seg for mye. Vi har prøvd i 2 år Hehe ....
er nå 7+3
 
Nei han er ikke like engasjert som meg, var ikke det så tidlig forrige gang heller..
Men han lytter og er forståelsesfull!
Tok litt tid før han "modnet" da gutten vår ble født, men er idag en fantastisk, kjærlig og engasjert pappa [emoji170]
 
Nei, men han var veldig glad da det endelig klaffa (vi prøvde på nr 3 i halvannet år og så mistet jeg i januar). Ble gravid igjen i mai... han mener at jeg tenker for mye på det. Men vi har to barn fra før av da som han er veldig engasjert i så av erfaring så blir han mer engasjert etter hvert xsmile9
 
Her er det 9 år siden siste graviditet så husker lite nå..Mannen bryr seg jo men synes ikke det er fryktelig nøye med at han skal vite alt..Jeg nevner ting som jeg syns han bør vite åsså blir han mer involvert med jordmor og ultralyd osv. Han er bare utrolig snill å grei å har stilt mye opp når jeg har vært såpass dårlig til tider..He' my rock!!
 
Vi er engasjert på forskjellige måter. Han ble sinnsykt glad, og var fra første stund helt sikker på at det kom til å gå bra, jeg mer skeptisk og klarte ikke helt å glede meg.
På TUL var han glad for å se det bankende hjertet, men enda mer glad for å se hvor glad og lettet jeg ble over å se det bankende hjertet. [emoji7][emoji173]️
Når han er hjemme (reiser mye med jobben) står han opp med storesøster så jeg får sove lenge, lager mat, vaske og styrer når jeg er kvalm og ber meg legge meg på sofaen.
Syntes det er greit å høre meg lese fra uke til uke innimellom, så lenge det ikke blir for mye [emoji6]
 
Vi får ikke snakket så mye om det enda, ettersom vi nesten aldri er alene uten barn eller annet rundt oss. Men sist vi fikk anledning å snakke, så sier han ar han tenker på babyen hver dag! [emoji813]️
 
Egentlig ikke, men tror ikke det har gått helt opp for han enda egentlig :) men han er veldig behjelpelig hjemme og tar hensyn til at jeg er konstant sliten [emoji171]
 
Her holder mannen litt tilbake. Etter vi mistet, tørr han ikke helt å glede seg for tidlig. Han har fått vært med på en tul og da ble han rørt[emoji173]️
Jeg tror han holder på å forbereder seg mentalt på å bli far for første gang. Prater ikke mye om følelsene og tankene sine, det gjør han sjeldent, men jeg ser det litt på han at han tenker mye nå. Samtidig har han innrømt at han hører på en gravid podcast. Han er så søt[emoji173]️
Jeg lar han forberede seg i sitt tempo.
 
Mannen er veldig flink her [emoji813] Men jeg føler jeg holder litt tilbake da jeg ikke klarer å glede meg helt da vi ikke har vært på ul å sett om alt er bra enda.. Det er enkelte gang han ikke skjønner hvor sliten jeg er om morgenen, å kan bli litt kvass hvis jeg ikke stir opp [emoji85][emoji85] Men kunne ikke greid meg uten han [emoji813][emoji813][emoji813]
 
Vi leser i gravid-boken for hver nye uke sammen, og vi snakker litt om navn og ting vi trenger. Han følger med på hva jeg spiser og har bedt om at jeg tar kosttilskudd med omega-3 etc. Så snakker vi veldig mye om hvordan vi tror hundene kommer til å reagere:p

Det jeg synes er aller best med mannen er hvor forståelsesfull han er. Jeg har vært fryktelig trøtt og sovner på sofan etter jobb nesten hver dag. Sover fort i to timer uten at han sier noe på det. I helgene har jeg vært ekstra kvalm og sliten, og han har tatt seg av alt og vært bare god med meg:rolleyes:
 
Back
Topp