mp86
Blir kjent med forumet
Da jeg ble gravid måtte jeg ta rundt 3 graviditetstester for å virkelig sjekke at jeg var gravid. Hadde prøvd i litt over 1 år og blitt skuffet hver mnd så trodde liksom ikke at det var sant at jeg nå endelig var blitt gravid. Ikke hadde jeg noen typiske graviditetstegn som kvalme eller trøtthet. Merket ingenting. Dro til jormor og da hun også sa at graviditetstesten var positiv så ble jeg litt mere avslappet. Jeg tror at jeg liksom ikke torde å håpe på det. Jeg fikk tidlig ultralyd da vi var usikker på termin. Dagene i forveien fikk jeg de sykeste tanker. Hva hvis jeg virkelig ikke var gravid? og at jeg hadde lurt både samboeren og familien..hehe..litt småkomisk og tenke på nå men jeg må fortsatt stoppe opp og tenke ` er jeg virkelig gravid`? noen som kjenner seg igjen?
Jeg har også vært veldig urolig for å miste. Min søster var 14 uker på vei da hun mistet sitt første barn. Så dette er liksom en liten milepæl for meg. Er 14 uker i morgen og uroen har endelig begynt å gitt seg. Var til jodmor på fredag og da fikk vi for første gang høre et sterkt og bankende hjerte. Den besste lyden jeg har hørt i hele mitt liv<3 kan nesten ikke vente til ordinær ultralyd
Jeg har også vært veldig urolig for å miste. Min søster var 14 uker på vei da hun mistet sitt første barn. Så dette er liksom en liten milepæl for meg. Er 14 uker i morgen og uroen har endelig begynt å gitt seg. Var til jodmor på fredag og da fikk vi for første gang høre et sterkt og bankende hjerte. Den besste lyden jeg har hørt i hele mitt liv<3 kan nesten ikke vente til ordinær ultralyd