Er jeg urimelig, eller slipper samboer billig unna?

M

Muffeluff

Flørter med forumet
Har mange tanker jeg må lufte nå. Vi har lillemann på 4 mnd, og mulig jeg er ekstra sliten for tida, men jeg føler jeg er den eneste voksne i vår lille familie, og den eneste som tar ansvar for hus og barn.
Mannen går skole og jobber noen kvelder, og jeg er selvsagt hjemme i permisjon. Jeg gjør alt med lillemann, selv når han er hjemme. Han avlaster noen ganger så jeg kan lage mat, rydde hus eller en sjelden gang trene, og det er det. Har skiftet noen bleier i det siste, men det er bare fordi jeg har spurt om han kan gjøre det. Han rydder ikke, tar ikke oppvasken. Kan lage mat noen ganger, og gjør ting hvis jeg ber ham om det, men gjør aldri noe på eget initiativ. Han kan godt gå å sove en dupp eller sette seg med dataspill.

Nå høres han håpløs ut, men han er jo også veldig god! Når jeg har vært på randen etter søvnløse netter har han stått opp med ham så jeg har fått sove, og han prøver å avlaste meg. Litt av problemet er også at han sliter med å roe ned lillemann. Tror de stresser hverandre, og det blir en ond sirkel. Mye gråting når han har ham.

Vet jaggu ikke helt hva jeg lurer på, men har behov for å lufte tankene!
 
Muffeluff skrev:
Har mange tanker jeg må lufte nå. Vi har lillemann på 4 mnd, og mulig jeg er ekstra sliten for tida, men jeg føler jeg er den eneste voksne i vår lille familie, og den eneste som tar ansvar for hus og barn.
Mannen går skole og jobber noen kvelder, og jeg er selvsagt hjemme i permisjon. Jeg gjør alt med lillemann, selv når han er hjemme. Han avlaster noen ganger så jeg kan lage mat, rydde hus eller en sjelden gang trene, og det er det. Har skiftet noen bleier i det siste, men det er bare fordi jeg har spurt om han kan gjøre det. Han rydder ikke, tar ikke oppvasken. Kan lage mat noen ganger, og gjør ting hvis jeg ber ham om det, men gjør aldri noe på eget initiativ. Han kan godt gå å sove en dupp eller sette seg med dataspill.

Nå høres han håpløs ut, men han er jo også veldig god! Når jeg har vært på randen etter søvnløse netter har han stått opp med ham så jeg har fått sove, og han prøver å avlaste meg. Litt av problemet er også at han sliter med å roe ned lillemann. Tror de stresser hverandre, og det blir en ond sirkel. Mye gråting når han har ham.

Vet jaggu ikke helt hva jeg lurer på, men har behov for å lufte tankene!
Klikk for å utvide …
Vi har en del av de samme utfordringene her. Mannen her er sånn ok flink til å bidra på husarbeid (i alle fall hvis jeg maser bittelitt), men han er ikke særlig flink til å ta ansvar for sønnen vår på 8 mnd dessverre. Han har ham jo litt her og der, skifter noen bleier etc, men selv om han skryter babyen opp i skyene og er såååå stolt, er den praktiske biten av engasjementet ganske fraværende... I går hadde han ham i 2 timer mens jeg ordnet noen greier, og presterte etterpå å si at han hadde vært flink som hadde ham så lenge :meh: Han vil aldri ta leggingen (han prøvde to ganger, og ga opp etter ti minutter begge ganger), og de tre gangene han har tatt ham om morgenen har jeg måttet be ham om å gjøre det fordi jeg har vært helt utslitt.

Jeg føler absolutt at han slipper for lett unna, men han klarer alltid å snakke seg ut av det. Jeg kjenner personlig at jeg er luta lei, håper det bedrer seg snart, men har min tvil... og da vet jeg faktisk ikke...!

Haha, hadde litt jeg måtte lufte jeg også, visst :P Men jeg synes i alle fall på ingen måte du er urimelig når du ønsker at han skal bidra mer.

Vi hadde forresten en trøblete start her også, med en baby som ikke ville roe seg hos pappa - ant. pga stress som du skisserer. Det løste seg med tiden, nå er han nesten like rolig hos pappaen.
 
Når jeg forlangte at han tok oppvasken.....
Tok det mindre enn en uke også hadde vi oppvaskemaskin
 
Tror dette med fordeling av husarbeid og barneoppdragelse er en klassisk utfordring i de fleste forhold!

Hvis du føler han gjør for lite i forhold til deg, og du faktisk er sliten, ja da syns jeg du skal ta det opp med han.
Min erfaring er at dersom man tar ting opp på en saklig måte (at man er rolig og konkret), så forstår de ofte at de må bidra litt mer! I vår situasjon er jeg mer hjemme enn mannen, og derfor gjør jeg litt mer husarbeid i forhold til han. Men for at jeg ikke skal bli helt utslitt får han ansvar for noen oppgaver, feks å brette klær når de er tørre.

En annen "regel" vi følger her i hjemmet er at dersom jeg lager middag, tar mannen oppvasken! Da slipper jeg å mase, og han tar iniativ til å lage middag noen dager for å slippe unna oppvasken! :p
 
Jeg har hatt det sånn siden fødselen, altså siden April, hadde alt ansvar dag inn og dag ut å hele natta, å jenta vår er flaske barn så ingen amming å legge skylden på her i hus,

Jeg ble bare mer å mer utslitt, å før fødselen ble vi enig om delt ansvar så begge skulle få hvile og søvn om nettene, nei sånn ble det altså ikke, her ble mine behov oversett, å han spillte på samvittigheten min... (Jeg gjør så godt jeg kan)

men her for ikke så lenge siden sa jeg at du SKAL ha ungen til klokka to på natta så jeg kan sove før jeg skal ha henne resten av natta å hele dagen til du kommer hjem fra jobb som er klokka fire, han gikk med på det, dagen etter sa han unnskyld for at han hadde tatt så lett på det, å for at han bare hadde latt meg sitte der gråtene fordi jeg var utmattet å sliten, han forstod nå at det var litt av en jobb å være våken på natta, Ja sånn har jeg hatt det i to måneder mens du har logge å sove gjennom hele natta å vært uthvilt å i godt humør hver morgen mens jeg har vært utmattet å trøtt,

Så nå er det en annen tone her i hus :), så til dere som har det sånn, SETT NED FOTEN! for deres egen del!, dere kan ikke ha det sånn for alltid, å gjør dere ikke noe så vil det fortsette sånn,

de aller fleste menn er like på dette omtådet, å de trenger å bli satt i vår situasjonen for å forstå hvor tøft det kan være, å de har bare godt av det, å jeg tror de knytter seg mer til barnet også, min mann hadde masse gøy å fortelle etter hans første fire timer alene med henne på natta, selv om han hadde et helt nytt syn på det hele etterpå, men alt i alt så fikk jeg en mann med forståelse ;)

Så hver ukedag har han henne til klokka to om natta, jeg sover på et annet soverom til klokka blir to ellers våkner jeg av hver minste lyd, etter klokka to skal jeg ha ho resten av natta og ut dagen til klokka fire, fra fredag til lørdag har jeg ho hele natta så han kan sove til han står opp, lørdag til søndag er det min tur til å sove hele natta til jeg står opp :) veldig bra ordning for oss :), håper virkelig dere også finner en ordning så ikke dere andre mødre blir så utmattet som jeg ble, husk at vi mødre er kjernen i familien, funker ikke vi så funker ingenting, for funker ikke vi er det ingen til å ha ungen når mannen er på jobb, vi trenger også å hvile,

Oi, dette ble jo nesten en bok jo :wtf:
 
Sånn er det allerede hjemme hos oss, så lurer på hvordan det blir når den lille kommer til verden :p
 
SuziQ skrev:
Har gjort det, men føler ikke det hjelper noe særlig.
Tusen takk! :)
Klikk for å utvide …

Jeg sa til mannfolket mitt at enten fikk han ta ansvar og begynne å tenke på meg og mine behov ellers kunne jeg like godt flytte ut sammen med ungen, for jeg følte meg allerede som en alenemamma og ei ganske rå ei også ;),

Men han innså ikke hva jeg mente før han hadde henne alene fra klokka 22 til 02, så fire timer ble han "sprø" av fordi tuppa ikke hadde planer om å sove ;),

Men håper samboeren din ønsker å ta ansvar når han ser den lille :), men husk å være litt egoistisk for din egen skyld!, funker ikke du så funket ingenting,
 
Pumpkin skrev:
Jeg sa til mannfolket mitt at enten fikk han ta ansvar og begynne å tenke på meg og mine behov ellers kunne jeg like godt flytte ut sammen med ungen, for jeg følte meg allerede som en alenemamma og ei ganske rå ei også ;),

Men han innså ikke hva jeg mente før han hadde henne alene fra klokka 22 til 02, så fire timer ble han "sprø" av fordi tuppa ikke hadde planer om å sove ;),

Men håper samboeren din ønsker å ta ansvar når han ser den lille :), men husk å være litt egoistisk for din egen skyld!, funker ikke du så funket ingenting,
Klikk for å utvide …
Takk for fint svar :)
Veldig leit at man føler seg alene oppi alt, skal jo ikke være sånn :)
 
Har snakket en del om det i det siste, og jeg har gitt beskjed om at jeg kommer til å mase på ham helt til han begynner å delta mer på eget initiativ. Han godtar det, og i det siste har han faktisk begynt å skjerpe seg litt! Fortsatt jeg som steller lillemann, men han hjelper da til litt innimellom. Satser på at det går bedre etterhvert. Han må slutte å tenke at han skal gjøre det senere!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp