Er jeg urealistisk?

[return]

Da Martin ble født grudde jeg meg veldig til barseltida, for jeg så for meg dager hvor jeg var fryktelig sliten, mye besøk og at det lett kunne "toppe seg". Nå gikk det veldig bra, jeg hadde jo mye ro i den tida.
Nå venter jeg nr. 2 og denne gangen skjer det mye...Vi har bestilt Danmarkstur 15.-18.juni (jeg har termin 26.mai) sammen med gode venner og barn. Jeg tenker det kan være moro for den nybakte storebroren. Vi skulle egentlig dratt 11.juni, men siden jeg ikke regnes for å være på overtid før 9. skjønner jeg at det kan bli litt fort.
I tillegg er jeg bedt i bryllup 26.juni i Luxembourg. Har selvfølgelig veldig lyst til det, og lurer på om jeg skal ta med babyen og reise...men så tenker jeg at det kan hende det blir for mye i begynnelsen... Hva tenker dere?

 

[almara]

Det er så individuelt hva man orker, så det er så vanskelig å svare på. Selv trenger jeg nok noen flere dager til å falle til ro hjemme før jeg reiser noe sted etter fødsel. Man vet jo ikke hvordan babyen er (rolig/urolig, om han/hun sover mye/lite, om ammingen vil gå greit fra starten av osv.) før etter at babyen er født.
Selv skal vi til Spania i mai, det er passe for meg- jenta her ble født i slutten av februar. Men jeg kunne sikkert reist nå også, for hun er veldig rolig. Men Alma er tilsvarende aktiv og trenger mye oppmerksomhet og anerkjennelse hele tida, så det kunne nok blitt veldig slitsomt og.
Håper du får fine turer om du velger å dra!![:)]

 

[Sukkertopp]

Du er tøff i alle fall, jeg hadde ikke orket. Folk er forskjellige, det ordner seg oftest uansett, og kanskje får du en super tur.[:)] De første ukene etter fødslene har jeg satt pris på at mannen min har vært hjemme, og at vi bare har tatt det med ro.

Denne gangen var jeg i toppform, med masse energi. Likevel var det fint å kunne bruke tid i fred og ro til å bli kjent med babyen. Lillesøster strevde og rotet en del med ammeteknikken, vi skulle lære oss en helt ny dagsrytme, jeg skulle finne ut av hvordan jeg kom meg ut dørene med to små barn på en gang, osv, osv. Jeg likte å ta det gradvis, men kanskje er det like greit å hoppe i det, og reise av sted på ferie med en gang? Hvordan takler du utfordringer ellers? Jeg liker alltid å lære en og en ting sakte men sikkert, kanskje du tar ting mer på sparket?

 

[magelykke]

Oi, jeg synes det hørtes litt slitsomt ut!
Jeg var i veldig fin form etter fødsel denne gangen, og hadde ingen kroppslige plager. Jeg la derfor opp til fullt kjør med besøk hit og dit. Mamma forsøkte hele tiden å overbevise meg om at jeg trengte ro og hvile; men det ville jeg ikke høre på... Før jeg plutselig merket at jeg var helt tappet for energi... Hadde ikke like mye å gå på som jeg trodde. Det tar krefter å skulle bli kjent med et helt nytt menneske, samtidig som man kanskje vil ta seg ekstra av storesøsken for å unngå sjalusi.

 

[Tutta]

tror nok ikke jeg hadde planlagt noe den første mnd hvertfall... liker ro og harmoni jeg[:)] det tar tid å tilpasse seg nye dager og en liten baby som trenger ro og mamman sin første tiden, så jeg hadde nok ikke reist noen steder, ungen din kan jo bare være noen dager når dere drar på tur... ikke veit du hvordan fødselen arter seg, formen din, babyens form eller hvor sliten du er.. man får gjerne en opptur når man har født før virkeligheten slår deg i trynet (sorry språket[:D]), så kanskje dumt å ha for mye på planen.
på en annen side, kan det gå over all forventing, men tror likevel jeg hadde valgt meg ut en av turene. vi er alle ulike, og babyene..nå veit du jo hvordan barsel kan være og har erfaringer og kjenner deg selv best, så kanskje greit å kjenne ekstra hardt på magefølelsen sin?? JEG hadde nok blitt hjemme og tilpassa meg den nye hverdagen, men det er meg da[:)]