Er jeg rar?

[FruHåpefull82]

... som allerede har lyst på en til? Jenta vår er 4 måneder om en uke og jeg tenker stadig på hvor koselig det hadde vært å få et søsken til henne. Jeg har også fortsatt en drøm om å føde selv, men vet at det kan bli et nytt ks. Fødselsopplevelsen var god, tross alt, selv om jeg fremdeles ikke har kommet helt til hektene fysisk sett. Jeg har heller ikke fått tilbake mensen. Fullammer. Det er en del slitne dager, men vi har vært heldige med jenta vår. Det som gjør meg trøtt er jo avbrutt søvn pga amming, men som i dag så har jeg sovet godt fordi hun sov egentlig fra kl 18 til 09 på morgenen (med ca 4 amminger og rett i søvn etterpå). Innimellom kjenner jeg på litt panikk fordi det er ca null egentid. Og når mannen triller tur med henne og hun sover på dagen rekker jeg egentlig ikke så mye annet enn det aller nødvendigste. Men likevel så går jeg og fabler om en til og tenker at det hadde vært så kos å gå gravid igjen, kjenne liv i magen, se magen vokse ... Jeg elsket å være gravid på tross av uroen og redselen for å miste enda en gang (mistet 5 før hun her kom). Og til tross for at jeg sov dårlig fra ca uke 20 pga liggestilling og senere stor mage og vondt å ligge, så kjenner jeg på det at det er trist hvis jenta vår blir den eneste. Jeg har fylt 40 år og vet at jeg har begrenset med tid, og jeg tenker sånn at hvis vi skal ha en til er det sikkert like greit å la det gå sin gang når mensen kommer tilbake. Det kan jo ta tid før neste spire sitter også. Og jeg har lest noe om at det kan bli vanskeligere etter et ks pga arrdannelse i livmor? Og jeg har jo mistet en del ganger fra før. Tar liksom ingenting for gitt. Kjenner meg både usikker og ikke klar, men også veldig klar og lysten til å prøve igjen. Vet ikke hva jeg vil med dette, kanskje bare ammetåka som snakker Men er det andre som føler på noe lignende, eller som allerede vet at de har lyst på flere?

 

[Mangojenta]

Du er absolutt ikke rar jeg begynte å føle på akkurat dette bare uker etter fødsel, og bestemte meg tidlig for at jeg ville ha tette. Når hun var rett under 3 mnd begynte vi å prøve på en til. Vi tenkte det ville ta like lang tid som med første + har en rekke med aborter bak meg, så vi ville komme i gang fort. Men her satt den på første (enn så lenge), 9+0 i dag og angrer ikke et sekund. Kan ha øyeblikk hvor jeg får litt panikk og tenker at hvordan i alle dager skal dette gå, men så kommmer de fine øyeblikkene og jeg tenker "dette ganger 2!". Man blir ferdig med alt det "tunge" mens man først er i gang, men man får også dobbel lykke og kjærlighet! Det er tungt å være i første trimester med ei på under 6 mnd, men er glad jeg gjør det nå når hun ikke "skjønner" og er i MYE bedre form enn med henne. Og klarer nesten ikke vente til voksende mage mens hun enda våkner ved siden av meg i sengen og kan knytte bånd med den i magen. De er så nære at det nesten vil bli som tvillingbånd

For oss gikk det fortere enn vi trodde det ville, og vi fikk litt panikk først, men er så glad vi gjorde det allerede! Og vi har innstilt oss på at livet akkurat nå er kaos og småbarnsliv. Jeg tror at hvis man innstiller seg på at kaos er ok for en periode, og ikke får panikk så går alt! Men det er jo kun en veldig kort periode i livet, så for meg gjør det ingenting at det er intenst og dobbelt opp Vi har kun fortalt det til få av familie enda, men har utrolig nok fått utelukkende positive tilbakemeldinger. Du vil sikkert få mye blandet tilbakemelding her, men jeg sier kjør på!

 

[Datadame]

Eg syns absolutt ikkje at du er rar! Eg har også veldig lyst på ein baby til, men hadde ein forferdeleg graviditet og har ingen familie i nærleiken, så me skal ikkje ha fleire born med det første. Syns det er veldig travelt med ein toåring og ein liten baby, men har likevel lyst på fleire born.

Eg har satt inn spiral og me har blitt einige om at dersom me skal ha ein til, så skal me vente til borna har blitt litt eldre og til me evt. har flytta nærmare familie.

Dersom både du og mannen er einige om ein til, så er det jo dere som bestemmer kva dere går for. Folk kan meine kva dei vil, men det er deres valg

 

[Sommermamma2022]

... som allerede har lyst på en til? Jenta vår er 4 måneder om en uke og jeg tenker stadig på hvor koselig det hadde vært å få et søsken til henne. Jeg har også fortsatt en drøm om å føde selv, men vet at det kan bli et nytt ks. Fødselsopplevelsen var god, tross alt, selv om jeg fremdeles ikke har kommet helt til hektene fysisk sett. Jeg har heller ikke fått tilbake mensen. Fullammer. Det er en del slitne dager, men vi har vært heldige med jenta vår. Det som gjør meg trøtt er jo avbrutt søvn pga amming, men som i dag så har jeg sovet godt fordi hun sov egentlig fra kl 18 til 09 på morgenen (med ca 4 amminger og rett i søvn etterpå). Innimellom kjenner jeg på litt panikk fordi det er ca null egentid. Og når mannen triller tur med henne og hun sover på dagen rekker jeg egentlig ikke så mye annet enn det aller nødvendigste. Men likevel så går jeg og fabler om en til og tenker at det hadde vært så kos å gå gravid igjen, kjenne liv i magen, se magen vokse ... Jeg elsket å være gravid på tross av uroen og redselen for å miste enda en gang (mistet 5 før hun her kom). Og til tross for at jeg sov dårlig fra ca uke 20 pga liggestilling og senere stor mage og vondt å ligge, så kjenner jeg på det at det er trist hvis jenta vår blir den eneste. Jeg har fylt 40 år og vet at jeg har begrenset med tid, og jeg tenker sånn at hvis vi skal ha en til er det sikkert like greit å la det gå sin gang når mensen kommer tilbake. Det kan jo ta tid før neste spire sitter også. Og jeg har lest noe om at det kan bli vanskeligere etter et ks pga arrdannelse i livmor? Og jeg har jo mistet en del ganger fra før. Tar liksom ingenting for gitt. Kjenner meg både usikker og ikke klar, men også veldig klar og lysten til å prøve igjen. Vet ikke hva jeg vil med dette, kanskje bare ammetåka som snakker Men er det andre som føler på noe lignende, eller som allerede vet at de har lyst på flere?

Ganske lik situasjon som oss, elsket å gå gravis og å være mamma. Kan ikke vente til jeg får oppleve dette en gang til og ikke minst gi jenta mi en liten bror eller søster og se de vokse opp sammen.

Jeg er 36 år nå og kunne gjerne tenkt meg to tette, men har fått klar beskjed fra lege og helsesøster at jeg MÅ vente 18-24 måneder før jeg blir gravid igjen grunnet keisersnitt med nr. 1. Haste keisersnittet kom grunnet lite åpning og meconium i vannet så ikke noe drama sånn sett.
Grunnen til de ber meg vente er at selv om arret utenpå har grodd kjempe fint så vet de at arret på selve livmoren trenger lenger å gro og hvis jeg blir gravid for tidlig kan en voksende livmor åpne opp det arret noe som absolutt ikke er bra! Dette er ikke spesielt for meg, men en generell anbefaling de gir til alle som har hatt keisersnitt.

Så jeg har slått meg til ro med tanken om at det vil bli ca 3 år mellom våre to om vi venter 1.5-2 år på å bli gravide igjen.

 

[Sesamfrø93]

Jeg har også lyst på en til ganske snart, derfor har jeg ikke satt inn spiral igjen. Men har ikke fått mensen, og tenker at det kanskje er lurt å lande litt før vi går for neste.. Psyken min er endelig bra, og jeg taklet forrige graviditet veldig dårlig, så prøver bare å nyte at jeg har det bra foreløpig. Så får vi ta en ny vurdering på prevensjon når mensen kommer tilbake

 

[Zonnestraaltje]

Ganske lik situasjon som oss, elsket å gå gravis og å være mamma. Kan ikke vente til jeg får oppleve dette en gang til og ikke minst gi jenta mi en liten bror eller søster og se de vokse opp sammen.

Jeg er 36 år nå og kunne gjerne tenkt meg to tette, men har fått klar beskjed fra lege og helsesøster at jeg MÅ vente 18-24 måneder før jeg blir gravid igjen grunnet keisersnitt med nr. 1. Haste keisersnittet kom grunnet lite åpning og meconium i vannet så ikke noe drama sånn sett.
Grunnen til de ber meg vente er at selv om arret utenpå har grodd kjempe fint så vet de at arret på selve livmoren trenger lenger å gro og hvis jeg blir gravid for tidlig kan en voksende livmor åpne opp det arret noe som absolutt ikke er bra! Dette er ikke spesielt for meg, men en generell anbefaling de gir til alle som har hatt keisersnitt.

Så jeg har slått meg til ro med tanken om at det vil bli ca 3 år mellom våre to om vi venter 1.5-2 år på å bli gravide igjen.

Dette fikk ikke jeg beskjed om, men nå er det mulig de ikke så det sannsynlig at jeg ville ha flere etter hvordan min opplevelse med keisersnittet ble De sa faktisk ingenting om ny graviditet.

 

[Bekka92]

Absolutt ikke rart Med vår første hadde vi også lyst på en til etter typ 3mnd! For vi koste oss sånn med lille. Nå har vi to tette, ca 15mnd forskjell og vi har fått det veldig bra. Selvfølgelig slitsomt og utfordrende til tider, men den tiden går så fort og det er samtidig mye kos. Dessuten nå som veslemor er 3,5mnd så begynner det å bli ekstra kos, mye latter osv. Kjør på Tror ikke du vil angre!

 

[FruHåpefull82]

Dette fikk ikke jeg beskjed om, men nå er det mulig de ikke så det sannsynlig at jeg ville ha flere etter hvordan min opplevelse med keisersnittet ble De sa faktisk ingenting om ny graviditet.

Har heller ikke hørt et pip. Googla etter mitt KS og leste meg opp til ca 6 mnd som generell anbefaling. HS nevnte kun prevensjon på første hjemmebesøk, men det var i en bisetning tror jeg. Jeg var ganske tåkete i den tida der. Det er ingen som har sagt noe til meg om noe som helst.

 

[Solstråla94]

Har heller ikke hørt et pip. Googla etter mitt KS og leste meg opp til ca 6 mnd som generell anbefaling. HS nevnte kun prevensjon på første hjemmebesøk, men det var i en bisetning tror jeg. Jeg var ganske tåkete i den tida der. Det er ingen som har sagt noe til meg om noe som helst.

Virker som det er veldig variert hvilken informasjon som blir gitt til de med ks. Etter mitt første kks fikk jeg med en hel a4 side med informasjon blant annet at man må/bør vente minst et år før ny graviditet, man skal ikke bade/badekar før etter 12 uker og ikke samleie før etter 12 uker da det er en stor bukoperasjon. Men vet om andre som har hatt ks på samme sykehus som ikke har hørt noe om dette.

Vi ventet nesten et år da før vi prøvde på nummer 2 selv om jeg var klar mye tidligere men ville absolutt ventet eller fulgt anbefalinger. Risikoen er livmorruptur og det er svært farlig og alvorlig, og stor fare for at babyen dør om den ikke blir tatt ut asap og fare for mor sitt liv. Nå opplevde jeg livmorruptur med nummer 2 men det gikk heldigvis (!!!!) bra. Vet dessverre om tilfeller det ikke har gått bra..

 

[Ugleline]

Jeg har tenkt det samme, sånn omtrent rett etter jeg hadde født. Så tenkte jeg, jeg vil ha en til Men blir ikke å prøve på det før neste jul da har kanskje livet med tvillinger landa litt

 

[FruHåpefull82]

Jeg har tenkt det samme, sånn omtrent rett etter jeg hadde født. Så tenkte jeg, jeg vil ha en til Men blir ikke å prøve på det før neste jul da har kanskje livet med tvillinger landa litt

Oi, tvillinger! Så herlig med de tankene selv med to små, men skjønner godt du vil lande litt først

 

[FruHåpefull82]

Virker som det er veldig variert hvilken informasjon som blir gitt til de med ks. Etter mitt første kks fikk jeg med en hel a4 side med informasjon blant annet at man må/bør vente minst et år før ny graviditet, man skal ikke bade/badekar før etter 12 uker og ikke samleie før etter 12 uker da det er en stor bukoperasjon. Men vet om andre som har hatt ks på samme sykehus som ikke har hørt noe om dette.

Vi ventet nesten et år da før vi prøvde på nummer 2 selv om jeg var klar mye tidligere men ville absolutt ventet eller fulgt anbefalinger. Risikoen er livmorruptur og det er svært farlig og alvorlig, og stor fare for at babyen dør om den ikke blir tatt ut asap og fare for mor sitt liv. Nå opplevde jeg livmorruptur med nummer 2 men det gikk heldigvis (!!!!) bra. Vet dessverre om tilfeller det ikke har gått bra..

Godt å høre at det gikk bra med deg! Jeg tenker nok at jeg kan vente et år, livmorruptur er ikke noe jeg har lyst å oppleve ... Det har allerede gått 4 måneder nå, og jeg er fortsatt øm i magen og kroppen har liksom ikke kommet seg helt. Jeg vil føle at kroppen er mer "leget" først. Samtidig kan jeg ikke vente FOR lenge mtp alderen ... Akk ja, det blir som det blir. Men skulle ønske at vi hadde fått informasjon slik du fikk.

 

[Veivalsa]

Jeg har tenkt det samme, sånn omtrent rett etter jeg hadde født. Så tenkte jeg, jeg vil ha en til Men blir ikke å prøve på det før neste jul da har kanskje livet med tvillinger landa litt

Det er da dere er helt utlada etter 3 mnd med alle sjukdommer på tur fra bhg

Neida, men jeg sjøl anbeflaer alle å vente til den eldste har vært ett år i bhg med å få flere, kan jo godt være gravid det året da. Men det blir så villt mange runder med barnesykdommer og virusinfeksjoner spesielt første barnehageår som det er vanskelig å skåne nyfødte for.
Dette er min personlige mening og jeg regner med ikke alle er enige

 

[Kelsey]

Godt å høre at det gikk bra med deg! Jeg tenker nok at jeg kan vente et år, livmorruptur er ikke noe jeg har lyst å oppleve ... Det har allerede gått 4 måneder nå, og jeg er fortsatt øm i magen og kroppen har liksom ikke kommet seg helt. Jeg vil føle at kroppen er mer "leget" først. Samtidig kan jeg ikke vente FOR lenge mtp alderen ... Akk ja, det blir som det blir. Men skulle ønske at vi hadde fått informasjon slik du fikk.

Det anbefales vel strengt tatt å vente minst 12 mnd med ny graviditet uavhengig av forløsningsmetode, fordi faren for komplikasjoner øker ved tette graviditeter. Blant annet øker faren for fortidlig fødsel og spedbarnsdødeligheten er noe høyere.

Samtidig er det bare en generell anbefaling, og risikoen er bare litt høyere - det går bra for de aller fleste. God fysisk form reduserer faren for komplikasjoner, og faren for komplikasjoner øker jo også ved økt alder, så det er nok ikke så enkelt som å se på kun avstand mellom graviditeter


Vi fikk heller ingen spesielle anbefalinger om å vente etter KS. Jeg tenker at de som får spesielle anbefalinger etter fødsel selvfølgelig bør følge dem, men at disse anbefalingene ikke er generelle anbefalinger som gjelder alle som har født på den måten.

 

[Ypsilon]

... som allerede har lyst på en til? Jenta vår er 4 måneder om en uke og jeg tenker stadig på hvor koselig det hadde vært å få et søsken til henne. Jeg har også fortsatt en drøm om å føde selv, men vet at det kan bli et nytt ks. Fødselsopplevelsen var god, tross alt, selv om jeg fremdeles ikke har kommet helt til hektene fysisk sett. Jeg har heller ikke fått tilbake mensen. Fullammer. Det er en del slitne dager, men vi har vært heldige med jenta vår. Det som gjør meg trøtt er jo avbrutt søvn pga amming, men som i dag så har jeg sovet godt fordi hun sov egentlig fra kl 18 til 09 på morgenen (med ca 4 amminger og rett i søvn etterpå). Innimellom kjenner jeg på litt panikk fordi det er ca null egentid. Og når mannen triller tur med henne og hun sover på dagen rekker jeg egentlig ikke så mye annet enn det aller nødvendigste. Men likevel så går jeg og fabler om en til og tenker at det hadde vært så kos å gå gravid igjen, kjenne liv i magen, se magen vokse ... Jeg elsket å være gravid på tross av uroen og redselen for å miste enda en gang (mistet 5 før hun her kom). Og til tross for at jeg sov dårlig fra ca uke 20 pga liggestilling og senere stor mage og vondt å ligge, så kjenner jeg på det at det er trist hvis jenta vår blir den eneste. Jeg har fylt 40 år og vet at jeg har begrenset med tid, og jeg tenker sånn at hvis vi skal ha en til er det sikkert like greit å la det gå sin gang når mensen kommer tilbake. Det kan jo ta tid før neste spire sitter også. Og jeg har lest noe om at det kan bli vanskeligere etter et ks pga arrdannelse i livmor? Og jeg har jo mistet en del ganger fra før. Tar liksom ingenting for gitt. Kjenner meg både usikker og ikke klar, men også veldig klar og lysten til å prøve igjen. Vet ikke hva jeg vil med dette, kanskje bare ammetåka som snakker Men er det andre som føler på noe lignende, eller som allerede vet at de har lyst på flere?

Sniker fra 2023. Jeg hadde keisersnitt sommeren 2020, og ble gravid igjen på første IVF-forsøk som vi hadde nå i sommer (akkurat to år etter forrige fødsel). Så det må ikke være sånn at det blir problemer bare fordi man har hatt keisersnitt. Nå er vel risikoen for nytt keisersnitt høyere om det er veldig kort tid mellom de to graviditetene. Jeg fikk beskjed om å vente minst seks måneder, men har hørt andre si at de har fått beskjed om å vente et år. Men som du sier, du har ikke ubegrensa med tid, så da er det kanskje viktigere å få muligheten til et barn til enn om det ender opp med å bli et keisersnitt til? Det er sikkert individuelle vurderinger som gjøres for å vurdere om man får prøve vaginal fødsel, tror kanskje de kan se på tykkelsen i livmorveggen der keisersnittet har vært? Lykke til med valget og prøvinga

 

[Ugleline]

Det er da dere er helt utlada etter 3 mnd med alle sjukdommer på tur fra bhg

Neida, men jeg sjøl anbeflaer alle å vente til den eldste har vært ett år i bhg med å få flere, kan jo godt være gravid det året da. Men det blir så villt mange runder med barnesykdommer og virusinfeksjoner spesielt første barnehageår som det er vanskelig å skåne nyfødte for.
Dette er min personlige mening og jeg regner med ikke alle er enige

Her er planen at de begynner når de er 1,5. Så da blir det jo til samme tid. Vil helst de skal gå og sånt når de begynner i barnehagen. Da jeg har sett hvor utfordrende det kan være med 2 stykk som ikke kan gå.

Jobber selv i barnehage så vet jo det kommer til å bli mye sykdom. Men kan ikke helt ta hensyn til det, er 32 så klokka tikker. Vil ikke vente til 35. Men det er et godt tips da! Ikke alle som er klar over hvor mye sykdom det kan bli i barnehagen, det er jo smittefest delux

 

[Veivalsa]

Her er planen at de begynner når de er 1,5. Så da blir det jo til samme tid. Vil helst de skal gå og sånt når de begynner i barnehagen. Da jeg har sett hvor utfordrende det kan være med 2 stykk som ikke kan gå.

Jobber selv i barnehage så vet jo det kommer til å bli mye sykdom. Men kan ikke helt ta hensyn til det, er 32 så klokka tikker. Vil ikke vente til 35. Men det er et godt tips da! Ikke alle som er klar over hvor mye sykdom det kan bli i barnehagen, det er jo smittefest delux

Da vet du hva du går til der
Mine har vært født i januar og begynnelsen av mars så ikke hatt rett på plass før 1,5 år. Jeg synes det var fint å ha dem hjemme litt ekstra, og minste gikk ikke før i sommer nesten 17 mnd - Lol! Å drøye med tvillinger er jo perfekt, mine savnet veldig jevnaldrende det der siste halvåret før bhg. Men siden jeg ikke har erfairng fra å jobbe i bhg fikk jeg SJOKK over hvor mye syke de er, haha! Minste har akkurat vært i bhg 1 dag per uke de siste to ukene pga feber/overlappende virus

 

[Ugleline]

Da vet du hva du går til der
Mine har vært født i januar og begynnelsen av mars så ikke hatt rett på plass før 1,5 år. Jeg synes det var fint å ha dem hjemme litt ekstra, og minste gikk ikke før i sommer nesten 17 mnd - Lol! Å drøye med tvillinger er jo perfekt, mine savnet veldig jevnaldrende det der siste halvåret før bhg. Men siden jeg ikke har erfairng fra å jobbe i bhg fikk jeg SJOKK over hvor mye syke de er, haha! Minste har akkurat vært i bhg 1 dag per uke de siste to ukene pga feber/overlappende virus

Vi har hatt tilfeller av barn som har startet i august og vært mer syke enn de har vært friske i barnehagen første halvåret så litt vet jeg jo. Men blir jo ny opplevelse å ha barn selv som blir syke. Men vi har ko litt luksus med at far skal være student første året så da får de jo uansett en mild start

Og det er ikke bare barn som blir syke i barnehagen. Nyansatte kan også være mye syk første året har liksom tenkt at jeg kan benytte meg av åpne barnehager og de har jo selskap i hverandre i tillegg. Spørsmålet er vell mest hvor vi skal søke. De kommunale barnehagene her godtar ikke utsatt start med mindre en av foreldrene har permisjon. Så blir spennende å se

 

[Veivalsa]

Vi har hatt tilfeller av barn som har startet i august og vært mer syke enn de har vært friske i barnehagen første halvåret så litt vet jeg jo. Men blir jo ny opplevelse å ha barn selv som blir syke. Men vi har ko litt luksus med at far skal være student første året så da får de jo uansett en mild start

Og det er ikke bare barn som blir syke i barnehagen. Nyansatte kan også være mye syk første året har liksom tenkt at jeg kan benytte meg av åpne barnehager og de har jo selskap i hverandre i tillegg. Spørsmålet er vell mest hvor vi skal søke. De kommunale barnehagene her godtar ikke utsatt start med mindre en av foreldrene har permisjon. Så blir spennende å se

Det er en fordel da jeg er også blanding av i jobb og studier nå, og det er ganske fleksibelt om ikke annet.
Og det kan jeg se for meg - mange ansatte som er syke her også. Har vært korte sykdomsrunder på vesla til nå, sikkert litt fordi hun har vært syk i ca 20 ganger allerede. Ja 20 ulike sykdomsrunder siden august i fjor Det inkluderer et par av barnesykdommene man kun har èn gang, RS, corona, sesonginfluensa og random forkjølelser, ikke alt som er like langvarig dog. Men hun har fått mye barnehagebakterier fra broren i det minste
Ja noe helt annet å ha syke barn selv, blir noen turer til legen iblant. Vi er ikke helsepersonell noen av oss her hjemme, så da blir det litt legebesøk når jeg er i tvil.
Det kan være litt tricky ja. Her må man også isåfall ha plass fra august og betale som vanlig for de månedene man ikke bruker plassen. Vi gjorde det i høst for å strekke tida hjemme til at hun bikka 18mnd, men det var jo bare èn måned og ikke et halvår.

 

[Ugleline]

Det er en fordel da jeg er også blanding av i jobb og studier nå, og det er ganske fleksibelt om ikke annet.
Og det kan jeg se for meg - mange ansatte som er syke her også. Har vært korte sykdomsrunder på vesla til nå, sikkert litt fordi hun har vært syk i ca 20 ganger allerede. Ja 20 ulike sykdomsrunder siden august i fjor Det inkluderer et par av barnesykdommene man kun har èn gang, RS, corona, sesonginfluensa og random forkjølelser, ikke alt som er like langvarig dog. Men hun har fått mye barnehagebakterier fra broren i det minste
Ja noe helt annet å ha syke barn selv, blir noen turer til legen iblant. Vi er ikke helsepersonell noen av oss her hjemme, så da blir det litt legebesøk når jeg er i tvil.
Det kan være litt tricky ja. Her må man også isåfall ha plass fra august og betale som vanlig for de månedene man ikke bruker plassen. Vi gjorde det i høst for å strekke tida hjemme til at hun bikka 18mnd, men det var jo bare èn måned og ikke et halvår.

Mannen er sykepleier men kan ikke si det hjelper Han tar for lett på ting istedenfor så da er jeg gla jeg har en søster som ikke tar for lett på ting Men ser for meg det kan bli noen turer til legen ja. Her er planen å bruke kontantstøtte, og det går jo forsåvidt om vi har 20-40% plass, men får mindre penger da. Så kanskje må vi prøve en privat, eller så må det jo gå lengre tid, men det tror jeg blir dumt