Er jeg rar? Klage litt igjen !:p

KajaSH

KajaSH

Glad i forumet
Har ønska meg baby i mange år, å endelig kommer den, men, klarer ikke glede meg over det, når jeg tenker på det blir jeg bare trist:( på UL så var det spennende å se men fikk ikke følelsen av at det er min sin!:/ Men tror det er fordi mamma og pappa er 50 mil unna og hannes er 50 meter!!!!!!!! ( for alltid)) Takler ikke foreldrene hannes lenger, dem er late, vi bygger hus å de har vist seg 5 ganger, vi bor i leiligheten deres for å spare penger mens vi bygger å de sender melding om vi kan komme opp for de har noe å si!! Morra hans klager på alt, liker ingenting jeg liker og jeg ingenting ho liker på trass, ho behander samboeren som en liten dritt unge enda, som om han er 5, ho blander seg i alt, og har om dagen forsvarte ho å ha ungen stående ute i bånd!! Da trenger jeg vel ikke hunder?? Om bilen vår ikke er hjemme ringer ho å spør hva vi gjør! Ho bør ikke fortelle meg åssen jeg skal oppdra denne ungen, for hennes er ikke noe å skryte av egentlig !:p Gruer jeg meg til å gi ho ett barnebarn? Vil ikke ungene mine skal bli som hans familie! Gjerrige late mennesker!! Det var dagens syt;) Klem:)
 

Off... Hørtes ikke greit ut....

Jeg forstår hva du mener til en viss grad, men hos oss er det ikke sååå galt..
Hans familie bor 5 mil unna, mens min er 100 mil unna...

Men for å si det slik:
Min mann fikk en flott tomt rett ved sine foreldre, men den solgte han med en gang, for han ville ikke bo så nærme... Og det er jeg glad for i dag..
 Jeg og svigermor kommer heller ikke overens så godt.. Og det har jeg vært åpen om ovenfor henne og..
Vi er totalt forskjellige..

Håper virkelig du kan finne en løsning som er ok for deg

Klem
 
Jeg skjønner godt hva du mener.. Jeg har store problermer med å svelge min svigermor. Jeg gledet meg ikke til å gi hun noe barnebarn.
Hun skal fortelle oss hvordan vi skal oppdra datteren vår og blander seg t.o.m opp i hvem som skal være hjemme med hun visst hun blir syk og har meninger om ALT.
Det er vel ikke alle mødre som klarer kutte navlestrengen!!!
Det er bare til bite i det sure eple,for vi kan kan ikke få ny svigermor uten å skifte mann:) hehe.

Håper dere finner ut av det :)
 
akuratt nå bor sambo og jeg hjemme hos min pappe, det går bra for min del akuratt nå, men vi leter etter hus og bo i. så sier sambo at viss vi ikke finner noe så må vi flytte inn i kjelleren til svigers! IKKE FFFF!! de er super kristne og kommer til og blande seg i alt vi gjør, da bor jeg heller hjemme hos pappa!!:)
 
 Jeg hadde store problemer med med min svigermor, men kunne heldigvis flytte tilbake til min hjemby og komme 30 mil unna;) 50m hørtes drøyt nærme ut!
 
Svigermostre skulle vært sendt vekk!! Har en selv som gjerne skal bestemme alt, noe som er helt uaktuelt. Mitt råd (om det funker eller ikke får så være...) er å være ærlig mot dem. Jeg mener, hvis disse folka kan tillate seg å si og gjøre hva som helst mot oss så kan vi vel det tilbake? Vi er jo tross alt voksne alle sammen!

Mitt svigermoster tillot seg å si at jeg ikke skal gå opp mer enn 11 kilo i svangerskapet :o Det kan vel hun bare drite i! Det bare en av 1000 ting. Barnefaren er enebarn og nok et eksempel på navlestreng som ikke er kuttet. Men de er våre partnere nå, og til helvete med mødrene :p
 
Jeg hadde det akkurat likt med min svigermor når eg gikk gravid med gutten min, (heldigvis bodde jeg ikke i samme hus) Hu styrte og "kjeftet" om alt også når han kom, varte i 3mnd så var de slutt. Vi flyttet litt lenger vekk ca 5min med bilen og då kom dei ikke mer, (har sikkert også noe med at vi bor i kjelleren til mor og far) Men de ødella forholdet eg hadde me svigermor før eg blei gravid.

Håper alt ordner seg, er domt når det blir slik. Det tar jo på i forholdet til mannen og, det gjor det her vertfall. 
 

Jaja, da var jeg over 13 uker og gjett hva.. svigermor snakker til meg som om babyen er hennes, greit nok at ho er bekymra for barnebarnet sitt men finnes da grenser, er jo ikke ho som skal oppdra ungen???

Ho sammenligner meg med ho hele tiden, jeg har ikke kviser og det skjønner ho ikke for det hadde ho, ho tålte ikke røyk lukt mens jeg er mer røyksugen en jeg var før jeg ble gravid.

JEg sa også at jeg ikke tålte drittlukter og det skjønte ho for sånn var ho også?

JEG ER DA IKKE HENNES DATTER Å HELLER IKKE HENNES BARNS SOM ER PÅ VEI?!
ARG!
 
Huff, høres slitsomt ut. Du kan ikke få din kjæreste til å snakke med henne da? Er litt lettere for han å snakke med henne siden det er hans mor.

Håper det ordner seg etterhvert :0)
 
Tror han nettopp har innsett sjøl hvordan ho er!:/. Han var veeldig mammagutt !! Jeg har sakt det til han så vi får se, om det fortsetter så får han jammen si noe!:p
 
Uff, kjedelig situasjon. Når hun er så direkte mot deg må hun jaggu tåle å få høre det tilbake, men jeg er enig i at det kan være lurt å kanskje la typen prate med henne først? Men for all del, hvis det ikke hjelper må du bare manne deg opp og tørre å si fra!
Lykke til, håper det løser seg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp