Du burde ikke bry deg så mye med at du ikke forstår hvorfor de må på trilletur. Hun vil ta han med på trilletur fordi hun synes det er koselig, fordi hun har lyst. Folk liker forskjellige ting, så bare fordi du synes de burde like seg bdre inne, betyr ikke det at alle synes det. Folk synes forskjellige ting. Mange synes det er mye hyggeligere å trille tur ute, enn å sitte inne. Jeg selv synes for eksempel det er mye koseligere med trilletur enn å sitte inne. Så akkurat det burde du ikke henge deg opp i eller la plage deg, folk er bare foskjellige der, det ligger ikke noe mer bak det.
Og så lurer jeg litt på om du ikke kan ha tolket det "hånlige fliret" feil. Ikke alle har stålkontroll på ansiktsuttrykkene sine, og det er veldig fort gjort å tolke feil. Jeg gjør det hele tiden, særlig når jeg er sliten og hormonell. Da er jeg mistorisk til alt og alle, og all emulige små ansiktsuttrykk tolker jeg i både øst og vest. Så jeg anbefaler deg å ikke konkludere med at det var et hånlig flir. Noen ganger er det bare vennlige smil, og så blir det oppfattet feil. Prøv da heller å se på konteksten og tenke litt tilbake på hvordan du kjenner din svigermor som person. Er hun en person som vanligvis prøver å latterliggjøre deg, eller en person som er hyggelig og prøver å være vennlig? Hvis det er det siste, så gi henne "the benefit of the doubt" i dette tilfellet.
Når det kommer til å ville slippe barnet fra seg, det vil si la andre passe på uten ditt oppsyn, så forstår jeg at dette er vanskelig når du er helt nybakt mamma og alle instinker sier at du skal ha babyen din tett inntill deg hele tiden. Men tenkt på at de rundt deg ønsker å avlaste deg, ikke "stjele" babyen fra deg. Du trenger hvile du også. Og om lillegutten er vant til at andre passer på han fra starten av, så blir det lettere for han også de gangene du trenger hjelp. Ellers risikerer du at han er utilpass hver gang andre skal passe han, og at du blir utbrent fordi du aldri kan slippe han av syne.
Og så er det slik at èn til èn kontakt lager tettere bånd, enn en samling i en gruppe. Det vil si at gutten din vil kunne knytte seg tettere til bestemor om hun får være alene med han. Da mener jeg ikke at hun må ha han en hel dag alene, men at hun kan ta han med på en ti minutters trilletur nå og da, uten at du følger med. Bare noe å tenke på, så du vet at det ikke er helt uten mening.
Men det er lov å ikke være klar for det. Bare si det tydelig til svigermor. Du har bare hatt 6 uker på å venne deg til en ny tilværelse, det er mye nytt, og da blir man usikker, vil gjøre alt rett, og er livredd for å gjøre feil. Når noen andre da "blander seg inn", så mister du kontrollen, og det føles skummelt. Det er naturlig. Jeg tror du bare skal tenke deg litt om hvor du ønsker at grensene skal gå, og lage noen mentale planer for når andre skal få lov til å ta med seg gutten din alene ut på trilletur, osv. Bare kjenn litt på det, og bestemt deg for når du ønsker at det skal være greit. Da vil det bli lettere å ikke la hormoner eller irrasjonalitet påvirke avgjørelsen din. Og jeg sier ikke dette fordi jeg tror du er irrasjonell, bare fra egne erfaringer. Jeg kan ofte bli irrasjonell når følelsene er i sving, og da hjelper det å ha lagt en mental plan i forkant, et slags "manus" som jeg kan forholde meg til.
Gjør det du er komfortabel med, mama bear 
