Er jeg deprimert?

B

Bridge

Guest
Jeg føler meg så nedstemt. Har lyst å bare ligge i senga, og er ikke i humør til noe. Finner ikke glede med noe.
Har det veldig vondt inni meg.

Samtidig skal jeg på fest i kveld sammen med jobben, og har kjøpt meg noen nye klær i dag, trenger å føle meg litt fresh til i kveld. Kommer ikke til å drikke alkohol da det vil forsterke alt og morgendagen blir uutholdelig.

Jeg fikk mensen i dag, og jeg blir veldig nedstemt rett før mensen.
 
Mensen kan utløse depresjoner faktisk.
Jeg fikk mensen i går, og har det litt slik som deg. Føler meg nedstemt og trist uten at det er grunn for det. Det er hormonene som gjør det.
Prøv å ta en dag ad gangen når det står på. Tenk at det kan være mensen som gjør det. Prøv å kos deg i kveld. Høres lurt ut å droppe alkohol når du føler deg slik. Det vil ofte bare forverre det, slik er det her også
 
Hvis du føler deg nedstemt i hyggelig lag i kveld, og fortsatt føler deg nedstemt om noen dager, så kan det være tegn på depresjon...
Ikke la det gå for lang og tenk at det går over, søk hjelp :) Det er veldig godt å bare gå snakket litt med noen som kan sette ting litt i perspektiv :)
Jeg har hatt lette depresjoner flere ganger, og det beste rådet er å gå på jobb, være i aktivitet(selv om du ikke har lyst, bare gå en liten tur eller noe), og gjør én ting hver dag som du syns er hyggelig. Jeg liker for eksempel å bake eller strikke. Det er ikke alltid man har lyst å gjøre noe, men det er faktisk en terapi i det:happy:
Lykke til, prøv å hygge deg i kveld :happy:
 
Jeg føler meg så nedstemt. Har lyst å bare ligge i senga, og er ikke i humør til noe. Finner ikke glede med noe.
Har det veldig vondt inni meg.

Samtidig skal jeg på fest i kveld sammen med jobben, og har kjøpt meg noen nye klær i dag, trenger å føle meg litt fresh til i kveld. Kommer ikke til å drikke alkohol da det vil forsterke alt og morgendagen blir uutholdelig.

Jeg fikk mensen i dag, og jeg blir veldig nedstemt rett før mensen.
Hvor lenge har du hatt det slik?
 
*Gir en god klem*
Håper du koser deg ute i dag. Og dette er noe det kan være greit å ta en prat med fastlegen sin om :)
 
Hvor lenge har du hatt det slik?

Har hatt det slik i ei uke. Men har kjent det litt før også i mildere grad.
Var i selskap i kveld. Satt der med en tristhet og tung i brystet. Smertefullt. Samtidig så lo jeg mye, men det var mer påtatt.
Noen ganger jeg lo sånn skikkelig, så tårene trillet.

Et par kollegaer sa til meg at jeg har virket litt ukonsentrert og fjern på jobb siste tiden, og at de ser at jeg går med ei maske og egentlig ikke har det helt bra.
Hun ene spurte meg også hvorfor jeg har vært så mye borte fra jobb i det siste, og at mange lurer på det.
Den tunge følelsen ble enda tyngre da. De vil jeg skal være mer åpen, jeg er en åpen person på mange måter, samtidig som jeg er lukket om det private på disse tingene.

Går i terapi og har mye der jeg trenger å snakke om, men terapauten snakker om å avslutte terapien. Denne depresjonen eller hva det nå er kom etter denne avvisningen av terapauten. Fordi jeg er fortvilt. Og er langt ifra klar til å slutte behandlingen nå
 
Har hatt det slik i ei uke. Men har kjent det litt før også i mildere grad.
Var i selskap i kveld. Satt der med en tristhet og tung i brystet. Smertefullt. Samtidig så lo jeg mye, men det var mer påtatt.
Noen ganger jeg lo sånn skikkelig, så tårene trillet.

Et par kollegaer sa til meg at jeg har virket litt ukonsentrert og fjern på jobb siste tiden, og at de ser at jeg går med ei maske og egentlig ikke har det helt bra.
Hun ene spurte meg også hvorfor jeg har vært så mye borte fra jobb i det siste, og at mange lurer på det.
Den tunge følelsen ble enda tyngre da. De vil jeg skal være mer åpen, jeg er en åpen person på mange måter, samtidig som jeg er lukket om det private på disse tingene.

Går i terapi og har mye der jeg trenger å snakke om, men terapauten snakker om å avslutte terapien. Denne depresjonen eller hva det nå er kom etter denne avvisningen av terapauten. Fordi jeg er fortvilt. Og er langt ifra klar til å slutte behandlingen nå

Høres ut som duber i ferd med å få en depresjon uten at jeg er noen ekspert.
Høres ut som du absolutt trenger terapauten din
 
Har hatt det slik i ei uke. Men har kjent det litt før også i mildere grad.
Var i selskap i kveld. Satt der med en tristhet og tung i brystet. Smertefullt. Samtidig så lo jeg mye, men det var mer påtatt.
Noen ganger jeg lo sånn skikkelig, så tårene trillet.

Et par kollegaer sa til meg at jeg har virket litt ukonsentrert og fjern på jobb siste tiden, og at de ser at jeg går med ei maske og egentlig ikke har det helt bra.
Hun ene spurte meg også hvorfor jeg har vært så mye borte fra jobb i det siste, og at mange lurer på det.
Den tunge følelsen ble enda tyngre da. De vil jeg skal være mer åpen, jeg er en åpen person på mange måter, samtidig som jeg er lukket om det private på disse tingene.

Går i terapi og har mye der jeg trenger å snakke om, men terapauten snakker om å avslutte terapien. Denne depresjonen eller hva det nå er kom etter denne avvisningen av terapauten. Fordi jeg er fortvilt. Og er langt ifra klar til å slutte behandlingen nå
Jeg er ikke en ekspert, på noen måte. Men jeg vet at mennesker kan føle på mye, og det som ikke er normalt er å gå rundt og være glad og fornøyd hele tiden. Vi har vonde følelser i oss også, men mange ganger blir disse dyttet ned og skjult. Utad skal jo alle være så lykkelige hele tiden. Når er det lov til å vise andre følelser?

Jeg tror ikke du er deprimert, jeg tror du har et bredt følelsesregister og en helt normal reaksjon på det vanskelige du står ovenfor nå. Depresjon, slik jeg kjenner til det, er uten direkte ytre årsak, og kan vare i mange år. Å være lei seg i en periode, nedstemt og trist, når man har gode grunner til det, det tror jeg ikke du skal sykeliggjøre, men tillate deg selv å være. Selvsagt kan du få depresjon, du også, men jeg tenker bare at det ikke er den første konklusjonen du bør hoppe til her. Ved å kalle det en depresjon tar du på en måte vekk retten din til å føle slik du føler, at nedstemtheten blir irrasjonell og en sykdom, heller enn en følelse du eier og har rett til å føle på.

Jeg tror dog at du skal fortelle terapeuten din hvordan denne «avvisningen» føles for deg. Eller alternativt finne en annen terapeut. Kan jo hende at terapi ikke er veien videre for deg også, kanskje det er andre ting i livet ditt du kan endre på som vil utgjøre mer for deg enn terapeuten kan.
Om det du går tip terapi for, fortsatt befinner seg i ditt liv, da må du vurdere å endre på ting slik at dette blir ute av livet ditt. Det er først da du virkelig kan begynne på helbredelse. Hvis ikke blir det bare gjentagelse.
 
Det er vanskelig å si, du må kjenne etter selv hvordan du har det og hvordan sinsstemningen din er. Men der høres ut som du har tegn på depresjon. Kanskje du skal snakke med terapuaten din og hvordan du har det akkurat nå. Terapeuten dun kan også kanskje ta en test for å se om du er deprimert.
Lykke til, prøv og hygg deg :) Dørstokkmila kan være lang, men min erfaring er at det ofte hjelper å komme seg litt ut og ikke sitte for mye å gruble.
 
Jeg er ikke en ekspert, på noen måte. Men jeg vet at mennesker kan føle på mye, og det som ikke er normalt er å gå rundt og være glad og fornøyd hele tiden. Vi har vonde følelser i oss også, men mange ganger blir disse dyttet ned og skjult. Utad skal jo alle være så lykkelige hele tiden. Når er det lov til å vise andre følelser?

Jeg tror ikke du er deprimert, jeg tror du har et bredt følelsesregister og en helt normal reaksjon på det vanskelige du står ovenfor nå. Depresjon, slik jeg kjenner til det, er uten direkte ytre årsak, og kan vare i mange år. Å være lei seg i en periode, nedstemt og trist, når man har gode grunner til det, det tror jeg ikke du skal sykeliggjøre, men tillate deg selv å være. Selvsagt kan du få depresjon, du også, men jeg tenker bare at det ikke er den første konklusjonen du bør hoppe til her. Ved å kalle det en depresjon tar du på en måte vekk retten din til å føle slik du føler, at nedstemtheten blir irrasjonell og en sykdom, heller enn en følelse du eier og har rett til å føle på.

Jeg tror dog at du skal fortelle terapeuten din hvordan denne «avvisningen» føles for deg. Eller alternativt finne en annen terapeut. Kan jo hende at terapi ikke er veien videre for deg også, kanskje det er andre ting i livet ditt du kan endre på som vil utgjøre mer for deg enn terapeuten kan.
Om det du går tip terapi for, fortsatt befinner seg i ditt liv, da må du vurdere å endre på ting slik at dette blir ute av livet ditt. Det er først da du virkelig kan begynne på helbredelse. Hvis ikke blir det bare gjentagelse.

Det jeg går i terapi for er fortsatt i livet mitt, men mye har blitt bedre. Fordi jeg har fått hjelp til å bearbeide det. Men jeg trenger lengre tid, da det er mye å ta tak i.
Jeg sendte en Mail til psykologen og fortalte henne om hva jeg ønsket at vi skulle snakke om. Og jeg tror kanskje det er derfor jeg ble deprimert. Det er mye vondt i barndommen som jeg ikke har fått bearbeidet. Det gjorde vondt å skrive det, og jeg gråt mye. I tillegg er det et stressmoment å tenke på at hun ønsker å avslutte mens heg har behov for mer.
 
Det jeg går i terapi for er fortsatt i livet mitt, men mye har blitt bedre. Fordi jeg har fått hjelp til å bearbeide det. Men jeg trenger lengre tid, da det er mye å ta tak i.
Jeg sendte en Mail til psykologen og fortalte henne om hva jeg ønsket at vi skulle snakke om. Og jeg tror kanskje det er derfor jeg ble deprimert. Det er mye vondt i barndommen som jeg ikke har fått bearbeidet. Det gjorde vondt å skrive det, og jeg gråt mye. I tillegg er det et stressmoment å tenke på at hun ønsker å avslutte mens heg har behov for mer.

Uff, da høres det ut som du har mye du trenger å snakke om. Kanskje psykologen sin skjønner at ikke tiden er inne for avslutning når hun har lest mailen din? Kanskje hun vil gi deg mer tid for at dere skal få snakket om dette?
 
Ja, virker sånn
 
Må bare legge til at jeg synes det er litt kjipt å sitte på en fest når alle er full og k farta, og jeg blir spurt ut om hvorfor jeg er sykmld osv.
Synes folk heller kan spørre om slike ting på jobb og under andre rammer. Ikke på en fest der en skal kose seg og snakke om hyggelige ting. Det er ikke en setting en har lyst å utlevere slike ting.
Nå er nok min kollega fyllesyk og ligger på sofan hjemme.
Jeg sende henne en SMS der jeg sa at jeg satte pris på at hun spurte meg, og der jeg skrev hvorfor jeg er Sykmld for tiden. Hun synes nok garantert at denne sms’n Er litt ubehagelig, men jeg synes det er helt innafor å gi en tilbake mld på det. Sa ikke noe neg men fortalte hvorfor jeg er nede og om situasjonen.
 
Må bare legge til at jeg synes det er litt kjipt å sitte på en fest når alle er full og k farta, og jeg blir spurt ut om hvorfor jeg er sykmld osv.
Synes folk heller kan spørre om slike ting på jobb og under andre rammer. Ikke på en fest der en skal kose seg og snakke om hyggelige ting. Det er ikke en setting en har lyst å utlevere slike ting.
Nå er nok min kollega fyllesyk og ligger på sofan hjemme.
Jeg sende henne en SMS der jeg sa at jeg satte pris på at hun spurte meg, og der jeg skrev hvorfor jeg er Sykmld for tiden. Hun synes nok garantert at denne sms’n Er litt ubehagelig, men jeg synes det er helt innafor å gi en tilbake mld på det. Sa ikke noe neg men fortalte hvorfor jeg er nede og om situasjonen.

Høres hvertfall ut som du er inni en vond periode. Depresjon eller ei.. det viktigste er st du kommer deg ovenpå igjen. Slik at du føler mer mening med hverdagen.
Bra du sendte henne en SMS og forklarte. Selv om du ikke har noen forklaringsplikt.
Hvis du synes det hjelper å gå til psykolog, så synes jeg du bør fortsette med det, og fortelle psykologen hvordan du føler deg. Om hun avviser deg på det, så har du hvertfall prøvd. Da handler det om henne og ikke om deg. Mest sannsynlig vil hun forstå hvis hun er en oppegående person
 
Back
Topp